tirsdag 21. august 2012

STILLHETEN

Morgenstemning ved Vråvatn en dag i august
Jeg setter mer og mer pris på stillhet.
 Noen minner husker man godt fra barndommen. Jeg tror ikke det har satt seg fast i mitt minne-kammer fordi det var så spesielt, men av en eller annen grunn husker jeg det så godt: Hele familien på kjøretur. Vi i baksetet ville gjerne høre på radioen. Musikk. Gjerne høyt og tydelig. Det fikk vi ofte lov til, men nå sa Ma: "Nå kan vi bare ha det helt stille". Og vi himlet sikkert litt med øynene der i det trange baksetet, men lot høflig være med å si noe. Jeg tror det er uhyre sunt å ha det helt stille av og til. Sunt som i å trene eller spise næringsrik mat. På vei hjem fra jobb når hodet skal avklimatiseres fra jobb til privatliv. Når du vasker i huset eller fikser i blomsterbeddene i hagen. Når du lager middag. La stillheten råde av og til. Når du kan. Når du får det til. Jeg har hørt en gang at så mange inntrykk som en 4-åring opplever i dag, tok det 80 år å oppleve tidligere. Ting spinner så fort og kanskje trenger vi å stoppe opp for å trekke pusten litt ekstra dypt noen ganger?  Jeg pratet med en klok mann en gang og han sa at han trodde folk i dag er "redd" for stillheten. Jeg følte meg truffet i den samtalen selv om han ikke siktet til meg. Jeg omga meg med lyder stort sett hele dagen. Enten måtte jeg ha på musikk, lytte til radio eller la tv stå på i bakgrunnen når jeg var hjemme. Ble det stille, ble jeg stresset. Rastløs. Det skjedde jo ingenting. Etter denne samtalen begynte ting å forandre seg. Sakte men sikkert. Jeg hadde blitt minnet om noe. Noe som var godt for meg. Noe jeg senere oppdaget at jeg behøvde. Stillheten ble en større del av min hverdag. Når jeg satt meg i bilen etter jobb, måtte jeg ha det helt stille. Bare hvile litt. Ikke fordi jeg nødvendigvis hadde hatt en stresset og slitsom dag, men stillheten etterpå var så nydelig. Når jeg surrer hjemme i huset i dag, trenger jeg absolutt ikke ha på radio eller musikk hele tiden. Jeg nyter at det er stille og at jeg kan høre den gamle bestemor-klokken tikke i stuen. Jeg elsker å kjøre på landeveier med Thomas der ute med naturen så nær innpå og go`praten i bilen. Ingen køer. Så lite støy. På gården vår oppe i lia er noe av det vi setter mest pris på, stillheten. Den kan nesten ikke beskrives. Den stikker så dypt og gjør oss så godt. 

Jeg tror ikke det nødvendigvis er et voksen-syndrom å ville ha det stille. Jeg tror vi behøver det. Slik at vi kan møte det verden har å by på.

21 kommentarer:

  1. God morgen:)
    For et vakkert bilde å våkne til:)
    Kjenner meg igjen i det du forteller og er veldig enig med deg!
    Man trenger virkelig stillhet en gang i blant, bare koble helt av, la tankene vandre, ta innover seg alt som har skjedd i løpet av en dag og bare være:)
    Høres ut som du virkelig har funnet drømmestedet for alt:) høres herlig ut:)

    Ha en strålende dag

    Klem Merete

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg skal ikke påstå at vi har funnet drømmestedet for alt, for det vil helt sikkert føre med seg sine utfordringer, men vi koser oss i alle fall veldig. Og stille er det stort sett. Og det blir høyt prissatt ;O)

      Slett
  2. Det du skriv er viktig. Eg trur det er heilt rett. Eg kjenner det faktisk heilt klart når eg må ha ein pause og ha det stille. Med eit "lite lass" med ungar i heimen td, har eg hatt stor toleranse for lydar gjennom dagen, men det som er så rart, er at når klokka blei sånn åtte-ni om kvelden var det slutt. Då måtte eg ha ro og stillheit. Når barna var mindre, og fortsatt eigentleg, treng eg nokre timar for meg sjølv på kvelden med stillheit og ro. Eg kan ofte og kjenne det slik når eg køyrer bil, at no, no må det vere stille, -ingen radio eller musikk, berre fred og ro til tankar og avkobling. Fint tema du tek opp syns eg. Ha ein fin dag!

    SvarSlett
    Svar
    1. Det blir helt sikkert annerledes med barn ja, da styrer jo de mye av tiden. Og det finnes jo hundrevis av koselige lyder også! ;O) Men har jo hørt andre foreldre si at det er godt med stillheten om kvelden også. Godt å få landet dagen litt.

      Slett
  3. Det er et vakkert bilde du "maler" her, stillheten du reflekterer over, og så roen i fotografiet du viser.... Heldigvis finnes det ennå steder der stillheten råder, som ihvertfall er uten menneskeskapte lyder. Sikkert mange som har opplevd at lufteanlegget på arbeidsplassen sviktet/ble slått av og reaksjonen som kommer da, unisont sier vi; åhhh det var deilig og automatisk senker vi skuldrene - da ser vi tydelig hva støy gjør med oss... For all del, jeg elsker å høre radio, særlig P2, men viktig å være bevisst hva en lytter til og hvor mye. En god regel fikk jeg med meg hjemmefra - sjekk programmet FØR evt. radio og Tv settes på, ingen dum regel det... Herlig dag til deg...

    SvarSlett
    Svar
    1. En god regel ja. Ofte blir man jo bare sittende og knotte seg gjennom alle de tv-programmene man egentlig ikke har lyst å se på....

      Men P2 er en favoritt her også ;O)

      Slett
  4. So kjempeeinig med deg, eg har funne ut at det beste er å fri ein kvardag for då er det stillast, helg og ettermiddag er det ofte mykje lyd her på landet. Synd å sei da, men det er faktisk godt for kvar gard som legg ned, ein vert so lei av alt bråket ein moderne gard fører med seg ! Stillheit er alt for lite verdsett i dagens samfunn- ikkje minst i barnehagane ! So kjekt å fylja dekan på garden, og for ei utsikt !

    SvarSlett
    Svar
    1. Hm... ja, moderne "bonderedskap" kan sikkert lage en del støy, men jeg heier fortsatt på gårdsbruk da ;O) Men skjønner det. Klart det ikke er stille hele tiden. Det har til og med vi merket på gården allerede. Når den lokale bonden kommer for å hente høyballene sine (fra vårt jorde), blir det liv i bakkene. Vi syns jo det bare er gøy og den lyden forsvinner jo fort. Da senker roen seg igjen og vi kan fortsette å nyte stillheten.

      Moro å høre at du har glede av å følge oss i gårdsprosjektet vårt!

      Slett
  5. En klok mann du snakket med!
    Det er nok som du sier, at stillhet er noe man kan trene seg til, for lydene finnes der så lett tilgjengelig hele tiden. Stillheten må for de fleste bli et "aktivt valg"...
    Liker dine småfilosofiske tanker:)
    Ha en fin dag videre.
    Klem Beate

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, det tror jeg. Det må velges. Man må "oppsøke" stillheten og kjenne at den er god ;O)

      Slett
  6. Du har så rett, så rett Liv. Vi trenger stillhet for å samle tankene, og kanskje kreftene? Jeg tror også at man kan lære seg nye ting på en bedre måte når man er vant til å kunne omgi seg med stillhet. Ha en flott dag, her skinner sola! :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, jeg trenger det mer og mer. På akkurat det punktet tror jeg også det å bli voksen spiller inn. Man har kanskje ikke så behov for fullt så mye "action" lenger?

      Slett
  7. Herlig innlegg. Jeg fikk da minnene om mine besteforeldre på Liodden i Hallingdal, de hadde en stor, svart bestfarsklokke i stua, den tikket høyt og tydelig. Jeg minnes også fluene som "slo" opp i taket gang på gang.... Herlige lyder og minner. Takk for at du minnet meg på dem.

    SvarSlett
    Svar
    1. Hehe. Så vittig! "Fluene som slo opp i taket". Morsomt minne. Dette minner meg igjen på at jeg må hjem og trekke opp bestemorklokka. Den har nemlig stoppet. Jeg skal hjem og trekke den og lytte til stillheten rundt tikkingen. Lukker jeg øynene er jeg på gården til Bestemor. I stuen der klokka en gang hang. Goooode minner!

      Slett
  8. Det dukket også opp minner for meg i dette herlige innlegget. Hjemme hos bestemor og bestefar på Liodden i Hallingdal, en stor, svart bestefarsklokke som tikket høyt og tydelig. Fluene som "slo" mot taket gang på gang.

    Takk for at du minnet meg på disse minnene.

    SvarSlett
  9. Åja, stillhet er så viktig. Jeg har også vært slik at det må være lyd rundt meg hele tida, men det har forandret seg de siste årene. Å ha konstant lyd og stress rundt seg er ikke sundt i det hele tatt. Man trenger små "lommer" hvor det er helt stille. Den gamle mannen har så rett, så rett. Vi trenger slike påminnelser, og det er bra du skriver om det :-)Mange barn i dag er ikke vant til stillheten; det skaal være lyd og ting som skjer hele tida. Ting blir fort kjedelig, og det er noe i det at vi nok er redd stillheten, både barn og voksne. Men i det kavet og stresset mange lever i i dag, trenger man stillhet så absolutt :-)Vi trenger å tenke/ reflektere i det stille, ikke bare høre på alt av lyder og bråk hele tida. Jeg er bevisst på at vi trenger slike rolige stunder, både barn og voksne. Når vi kjører bil f.eks til hytta, og da er vi 6 i bila, da kan vi ha musikken på full guffe, men det kan like gjerne være helt stille i bila; stilleleken. Ungene setter pris på stillhet av og til også. Det venner de seg til, at det faktisk er godt at det er helt stille noen øyeblikk.La tankene fare uten å bli forstyrra av alt annet i vår hektiske verden.Det er godt med liv og røre, men det er vel så viktig at man kan trives i sin egen stillhet :-)Viktig å bli påmint det :-)
    Herlig med slike innspill ! Vi trenger det :-)
    Ha en fin dag videre, klem, Eli Anita

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg skal ikke påstå at mannen er GAMMEL, men at han er KLOK det syns jeg. Jeg har lært masse av han og hatt så mange fine samtaler. Det er godt å lære litt av den som har litt lenger livslengde enn en selv. Like godt som stillhet? ;O)

      Slett
  10. I like that picture! Incredible view!
    xoxo, Juliana
    [pjhappies.blogspot.com]

    SvarSlett
    Svar
    1. Thank you, Juliana! It`s not far from our farm.

      Slett
  11. For et nydelig bilde! Ble helt fortapt, jeg! Mykt og dust - herlig! Ønsker deg en god uke! :)

    SvarSlett
  12. Dette var et innlegg som jeg kjenner meg veldig godt igjen i. For meg er stillheten like viktig som det å spise frokost. Jeg er vel litt ekstrem når jeg sier at jeg aldri ser tv eller hører på radio..en sjelden gang kan jeg sette på noe musikk men det er ikke ofte. Vi har vært uten tv i 7-8 år nå og det er utrolig herlig. Jeg setter mer og mer pris på lyder som naturen gir, fuglekvitter og humlesurr eller lyden av bekken vår i hagen. lyden av ospeblader som dirrer i vinden blir vi plutselig oppmerksome på når vi lytter til stillheten..det er vakker musikk for sinnet.
    Stillhet er en viktig del av livet vårt og den er med på å utvikle oss som mennesker - tror jeg..
    Klem Ellen

    SvarSlett