VÅR GAMLE GRØNNE KUPPEL HAR FÅTT NY PORSELENSHOLDER OG LYSER SÅ FINT!

Vi har akkurat lagt nytt elektrisk her oppe og vi måtte bytte ut alt som hadde med det gamle anlegget å gjøre. Sorte bakelitt lystbrytere og de gamle porselensholderne til lampene. Men vi syns disse gamle glasskuplene er så kuule vi da, så vi har fått tak i nye holdere og bruker de gamle kuplene.

Og jeg syns det er så utrolig koselig å komme inn på soverommet vårt nå og så slå på bryteren. Ikke bare blir det lys (!!! - vi har levd uten lys i taket en stund nå...), men det blir så ekstra koselig lys gjennom den grønne og fine kuppelen. Ikke direkte grønt, men ikke direkte vanlig gult heller.

Og moralen er: bruk de gamle kuppel-lampene - de er jo så sjarmerende! Og det går altså an å få kjøpt nytt utstyr (som ser gammelt ut) til det elektriske. Slike ting som må være nytt for å være brannsikkert.  

Vi kjøpte vårt utstyr på MoloAS i Oslo.

English: We have used an old glas lamp. I took it from our hall (who we are about to innovate totaly). But I love that green lamp and I think it fits perfectly in our bedroom. Because there`s already some light green details there. The green glass dome is old, but the holder in porcelain is new. You can by new things in old style. And the electric system in a house have to be safe, so we bought some new white porcelain holders. The green dome is as I told you, old and I love it!

LIV LAGA - PRESENTERER EN LITEN KRAKK-HISTORIE

Krakken: Slike små fargeklatter strør jeg om meg med her i huset vårt. Vi har ikke noen vegger malt i yndlingsfargen min ... enda... Men det tror jeg kommer ;O) Vi har flere rom vi skal male, så jeg tror nok fargen vil dukke opp på en vegg eller to!

Men enn så lenge da, så syns jeg det er så herlig med disse fargeklattene inntil de ellers "rolige" fargene her i huset. Jeg syns man bør vare seg for å male alt i slike farger. Det skal være en detalj her og en detalj der - så kommer disse små skattene så skjønt frem. Og hvert møbel blir liksom unikt. Særlig når du har kjøpt det i en bruktbutikk eller laget det selv. Ingen kan si "ja, en slik så jeg i en butikk her om dagen." Nei, for det finnes ikke slike i butikken. Ikke akkurat denne som du har fått tak i og malt i din yndlingsfarge. Møbelet blir unikt. Ditt hjem blir unikt. Og nå kunne jeg skrevet mye om dette kjenner jeg, men det får bli en annen gang.  

For jeg har nemlig en liten historie å fortelle!

 Og det var jo litt kjipt da... Jeg syns jo både krakken hadde fin farge og fasong og ikke minst var den jo litt praktisk... Så jeg ble litt lei meg og ikke minst passe irritert på disse borebillene som tygger seg så frekt frem overalt....

Thomas må ha sett "lei-seg-ansiktet" mitt, for den samme dagen dukket plutselig denne vesle krakken opp foran døra inne i stua. Jeg hørte ikke at noen satt den der fordi jeg holdt på å støvsuge. Jeg oppdaget den bare plutselig da jeg tilfeldig snudde meg. Der stod det en liten krakk. En kopi av den vi akkurat hadde tatt ut i garasjen. Samme størrelse. Samme fasong. Den manglet bare samme farge. Og det var jo en enkel ting å få ordnet! Det var frem med malingsspannet med en gang det. Og vips hadde jeg en meget god erstatning for den krakken jeg først hadde funnet.

Thomas er nøye når han lager ting og krakken er både stø og strøken. Dessuten har han brukt gamle spiker for at dette etterhvert skal se ut som en gammel og fin krakk. Jeg har altså ikke pusset av noe av malingen for at den skal se slitt ut, jeg vil heller slite den ut ved bruk! Og man trenger som regel ikke vente lenge før den naturlige slitasjen syns.

Så nå kan borebillene ha det så godt der ute. For her inne i vår stue står det en riktig så god erstatning og den duger som en krakk skal gjøre! Og er det rart jeg er glad i den gutten?!! Han er min mann!<3

Ps! Thomas har lovet meg "oppskrift" til denne krakken. Jeg legger den ut under LIV LAGA så fort det er i orden. Så kan kanskje du også prøve deg?!!

English: I found a little stool in a second hand shop not long ago. And it was in my color: light green. But when I came home to Thomas, he saw it was small holes in it from beetles... That is a bad thing! We had to take it out of our house. You can get rid of them, but it`s a long process... I will write about that later! But I`ve got a bit sad about the sweet stool I could`nt have in my house, and Thomas must have seen that sad face. Because when I was vacuum later that day, suddenly there was a new stool standing in our livingroom. I hadn`t heard him, I only saw that little stool! So he had made one for me. And I didn`t know. He`s my man!! Now I have painted it in my favorite color and it are standing here in our livingroom.

GJESTEFORELESER: MALI-MO I BERGEN

Huset til familien MALI-MO ligger på en familieeiendom utenfor Bergen. De overtok plassen for knapt fire år siden etter at den hadde stått tom og en tid vært utleid. Her får dere hennes historie:

Alle bilder og tekst av Mali-mo.

Restaurering av et gammelt hus hvor alt må gjøres nytt, tar tid. Masse tid... Og penger! Derfor går prosjektene våre fremover i et ganske så langsomt tempo. Det å bo i et hus mens man pusser det opp, fører jo også til at man må ha noen pauser innimellom, for å slippe og konstant trakke i malingsspann og materialer.

 Det første vi gjorde her da vi overok, var å bygge nytt kjøkken. Vi rev vegger, gulv, tak, skiftet elektrisk anlegg og vann, og bodde noen måneder på gangen i andre etasje. Men en spring på badet og kjøleskap i "stuen". Absolutt en minnerik vinter! Etter dette har vi pusset opp den ene stuen, Lillemaliens rom, vårt eget soverom og er nå nesten ferdig med en tv-stue i andre etasje. Vårt neste prosjekt er gangen nede, og trappen, hvor vi også har revet vegger. Foreløpig har vi en gang med hull i gulvet. Men noen måneder frem i tid ser det nok ganske annerledes ut her. To bad skal vi også fornye etterhvert og den siste stuen. Prosjektene står med andre ord i kø.

Ute i hagen har vi også en stor gammel låve hvor vi i fremtiden håper å ha høns og en ponni eller to. Eldhuset utenfor huset har vi også planer for. Her tenker vi å lage et lite gjestehus hvor slekt og venner som bor langt unna kan feriere om sommeren. Selv om dette nok ligger litt inn i fremtiden, er det jo viktig å drømme, ikke sant? Denne sommeren har vi begynt på et lekeområde hvor vi har satt opp sklie, dissestativ og sandkasse. Neste sommer står forhåpentligvis en liten dukkestue med overnattingsplass for små jenter ferdig!

DETTE GJORDE JEG MED SKAPET - før og etter bilder -

Jeg skulle vise dere et skap. Det er nytt. For oss. Men langt i fra nytt i historien... 

Det så slettes ikke så bra ut da jeg fant det i en bruktbutikk (der inntekten gikk til en god sak), men det var ådret* og hjertet mitt pumpet litt raskere. Det er ikke ofte jeg har sett slike skap bevart. De er som oftest lutet på 90-tallet eller malt hvite på 2000-tallet (sorry jenter...!) Men dette var originalt. Og norskt!

*Ådring: Det var vanlig spesielt på 1800-tallet da treverk som mahogny for eksempel, var dyre treslag. Man valgte da å kjøpe et billigere materiale (eks. furu) og heller imitere det eksklusive treverket ved å male på møbelet.

Jeg satte i gang "renselsesprosessen". Det var uhyre skittent og jeg vasket godt med grønnsåpe og salmiakk (forsiktig!). Ådringen hadde blitt blass og jeg dynket rett og slett en klut med olivenolje for å friske opp malingen. Jeg regnet med at det ikke ville gjøre skade, siden skapet er malt med oljemaling i utgangspunktet. (Og nå håper jeg ikke at noen eksperter leser dette og river seg i håret. Er dette til skade, må dere gjerne si fra!) Men jeg tror ikke det. Litt olivenolje kan nok ikke gjøre skade. Jeg tror rett og slett det var lurt. Malingen/ådringen fikk tilbake sin glans og dybde!

NB!*Redigert til innlegg: JEG FÅR KOMMENTARER NÅ DER NOEN VIL ANBEFALE Å BRUKE EN MØBELOLJE ISTEDET ,FORDI OLIVENOLJE KAN HARSKNE. SÅ DET ER NOK ET LURT RÅD Å FØLGE FOR DERE ANDRE! JEG SKAL FØLGE MED PÅ MITT OM JEG MÅ VASKE AV OG GJØRE DET OM IGJEN MED RIKTIG OLJE! ;o) Tusen takk til deres gode råd!

 Innsiden ble lysegrønn ;O). Fordi det var vanlig å male skap inni eller bruke hyllepapir og fordi jeg følte at det var mer renslig når skapet kanskje har stått i en mørk kjeller og støvet ned. Selv om jeg vasket det godt, var det deilig med noen strøk maling. Og kontrasten til det brune og gamle... nydelig! Syns jeg da ;O)

Så ble skapet altså skapet ønsket velkommen her i vår stue. Her i vårt hjem. Jeg skal faktisk være ærlig å si at jeg er veldig glad for at vi kom over nettopp dette skapet. Det ådrede skapet. For det skapte en god og lun og norsk atmosfære her inne i sveitserhuset vårt! (Og takk til dem som IKKE har malt eller lutet dette! ;O) 

Jeg vet ikke hva dere syns? Jeg liker godt hvite møbler jeg, men jeg setter som sagt veldig pris på at ikke all historie blir visket ut i hvitmalingen heller... Jeg er så glad i at noe er blitt bevart som det en gang var tenkt å være. Dette er nesten blitt en hjertesak for meg dette.... hihi... Å få det originale gamle og norske inn i interiøret igjen. Det er jo så vakkert til det lyse vi ellers liker! Er dere enige med meg tro...? Hm...

English:  I have fixed the cabinet now! I bought it on a secondhand store and it was pretty shabby. I greased it in with olive oil and the lovely painting got much more clearer again! We call this painting technique *ådring. In the 1800 century there was to expencive for many people to for example by mahogany, so they painted an imitation istead! I`m so happy that I found this cabinet so original. I have often seen them painted white. And I like white funitures, but I really like when I find a bit of the norwegian history saved in a lovely funiture like this! So I`m sorry, I don`t wanna step on any bodys feet. But I`m glad that this wasn`t painted white.

KAN EN AMATØR-HUSMOR KLARE DETTE??

Mens RESTAURERINGEN på landet fortsetter (det kommer flere GJESTEFORELESERE!), vil jeg vise hva en amatør-husmor kan klare!! Ser dere go`sakene?  Det er syltetøy laget av plommer fra egen hage!

(Og jeg er litt stolt! For jeg trodde ikke jeg kunne klare....)

Jeg øver jo stadig på å bli en flink husmor vet dere og jeg har så lyst å lære og bruke naturen mer. Og litt natur har vi altså rett her ute i hagen. Der står det et gammelt plommetre. I fjor bar det usannsynlig mye frukt og vi fikk venner og familie til å plukke. I år hang ikke grenene så tunge og det var akkurat passe til at jeg kunne sylte noen glass til Thomas og meg 

- for første gang!!

 Og hvordan fikk jeg dette til? Å plukke plommene var i alle fall en simpel sak. Hehe... Og hva har man vel oppskriftbøker til? Og mamma`er. Gode snille Ma var jo her og hjalp meg. Og det var både koselig og nyttig for meg som lagde syltetøy for første gang.

Her står de fylte glassene med plommesyltetøy fra egen hage plassert inne i et gammelt skap. Der skal de ikke stå lenge, for rett etter foto-shooten skal de ned i fryseren. Så kan de tæres på utover høsten og vinteren. Det ble røde og hvite "stoff-trekk" på lokkene, så kanskje det dukker opp noen til jul også??

Jeg føler meg rett og slett litt stolt jeg....! ;O)

Ps! Dere kan glede dere til mine neste GJESTEFORELESERE. Vi er ikke ferdig enda! Men vi må ha litt interiør og annet innimellom! ;O)

English: I have made my own and first jam! Of plums from our own garden. I really want to learn more about how we can use the nature for food. And there are some nature in our garden ;O) So I`m pretty proud.. *smiling. I have made red and white linen on the top. Now they are standing here in an old cupboard, but that is just for you. After the photo-shoot they have to go down in the freeer. And since the top of it are red, maybe they will show up again for Christmas?! Anyway, I feel kind of proud...!

GJESTEFORELESER: ASTRI I SVINGEN!

LIVS LYST: Dette har jeg gledet meg veldig til å presentere for dere! Jeg falt for prosjektet med en gang jeg satte min nese inn i bloggen til Astri. Her var det pågangsmot fra to unge mennesker. Her var det skjønnhet i gammelt byggverk. Og her var det norsk tradisjon på landet. 

Neste bidrag i serien GJESTEFORELESERE under RESTAURERING på landet, er Astri i Svingen!

 All tekst og bilder av Astri i Svingen.

Der sto det. DRØMMEHUSET. Alene og forlatt. Under to blodbøk som beskyttet det mot vær og vind. Det skrek etter kjærlighet, og en kur mot råte og sopp. Det trengte sårt en hånd eller to til å bringe det tilbake til sin opprinnelige stand. Lensmannsgården på Trygsland. En vakker dag tok vi motet til oss, stoppet opp, banket på og spurte eieren pent om han skulle selge det. Det skulle han! Men han hadde to premisser.......
Det skulle være unge folk som overtok og det skulle være lys i vinduene året rundt!

Det kunne passe det!! Vi - altså Hans Christoffer og jeg, Astri - ønsket oss et hus der alt i bunn og grunn er gamle og solide materialer. Gulv som er skjeve og knirker og dørstokker som er slitt ned av mange subbende skritt. Vi ønsket oss et hus som levde, et hus med sjel og historie.
Vi var aldri i tvil da vi fikk tilbudet om å skape et hjem i det gamle huset og i de historiske omgivelsene.

Vi ønsker å fylle vårt hjem med ting som allerede finnes på gården. Mange gamle møbler stod igjen etter tidligere eier og mest mulig av dette skal brukes! Jeg er glad i det rustikke og industrielle i blanding med antikviteter. Ellers skal vi fylle huset med gode minner, latter og glede.

Vi er enda i starten av prosjektet vårt, men drømmene er mange. I løpet av neste halvår/år skal vi reise et tilbygg på baksiden av huset vårt. Dette skal romme bad, vaskerom, gang og teknisk rom. Bytting av kledning og vinduer må vi i gang med og isolering må til for å holde kulda ute. Vi har også satt en litt uoffisiell dato for innflytting; nyttårsaften 2011/12! Akkurat nå virker denne datoen urealistisk, men plutselig banker den på døren og da skal vi stå klare med bagger og kofferter og flytte inn i vårt livs store kjærlighet!

GJESTEFORELSER: MARIE FRA FATTIGHUSET!

Bilder og tekst av Marie i Fattighuset.

Hva gjør du når et enormt hus, som er i ferd med å ramle ned, er til salgs for 1 krone? Som lokaljournalist var jeg superfornøyd med å ha røyket ut at eiendomssjefen i kommunen hadde slengt litt med kjeften i lunsjen, og ville kvitte seg med Fattighuset - hjemmet for narkomane og paranoide alkoholikere - for 1 krone. FOR EN SAK - tenkte jeg. Og ringte til alle eiendomsutviklere jeg kunne komme på. Jeg var sjokkert over at ingen ville ha dette nær 400 kvadratmeter store trehuset fra 1762. "Brenn det!" sa en. "Riv det", sa en annen. "Vi freder det", sa riksantikvaren. Og siden ingen ville ha det, gjorde jeg kuppet selv. Sammen med min splitter nye kjæreste fikk vi nøkkel til det falleferdige huset, og gjorde sopp- og råteundersøkelser. De påviste både sopp og råte, men ingenting fatalt, og i 2005, sa bystyret i Holmestrand enstemming ja til å selge oss huset til spottpris. Applausen som fulgte etter vedtaket, sier vel mye om lettelsen politikerne følte over å kunne gi slipp på det fredete kulturminnet som var fullt av søppel, rotter, råte og annet guff.

For meg var det spesielt å få overta huset. Mine tippoldeforeldre og oldeforeldre var fattighusbestyrere, og så til at fattiglemmer på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet hadde tak over hodet. Min farfar ble født i huset i 1900, og faren min vokste opp i nabohuset. Som lita jente kjente jeg alle de fulle fyrene som bodde her, og de var alltid smilende og rare. Etter fem år rusler de tidligere beboerne fortsatt forbi i gata her. De lurer fælt på om det går bra med oss, og er flinke til å fortelle oss hvor fint huset blir. Ute har vi hentet frem den originale rødfargen, og inne har vi kvittet oss med tonnevis med respateks, koreaplater, plastpanel og andre grusomheter. Under det fæle dukket det opp farger vi aldri ville kommet på å male selv. Grønn stue, bondeblått gjesterom, blodrødt gutterom, sjokoladebrune gulv og grågrønn gang - som beriker livet vårt nå! Vi er jo fargerike mennesker. Ingen grunn til å leve i et hvitt og bare hvitt hjem. 

Vi fyller rommene våre med gamle møbler vi har funnet på loftet hos famillie, arvet, kjøpt på loppis, funnet i hus som skal rives - og et par nye stoler fra Ikea. Kunsten på veggene er stort sett lokale kunstnere, men også en del unge, nye internasjonale stemmer. Hva kan denne stilen kalles? Vanskelig å si. Det er virkelig litt fra hvert prestegjeld, men det funker fint, og de mye omtalte spøkelsene har ennå ikke vist seg eller klaget på hvordan vi har innredet og innordnet oss.

Nå har vi bodd i huset i snat halvannet år. Vi har bygget på et trappehus med bad og vaskerom for å ikke gjøre innhogg i den fredete bygningskroppen. 200 kvadratmeter står tilnærmet klare oppe i andre etasje hos oss. En 90 kvadratmeter stor leilighet er ferdig restaurert og leid ut i første etasje, og hagen kommer seg. Kjøkkenhagen har i år gitt oss nesten alt vi trenger av grønnsaker, og fargerike staudegleder. Til neste år er det nok plass til poteter og enda flere løk, rødløk og rødbeter. Når vi er i hagen, føler jeg at vi oppfyller slagordet til engelske Country Living; Your Countryside Needs You! Midt i småbyen?!

I mens er vi i full gang med de siste 110 kvadratmeterne på gateplan. En tømmervegg er skrapet og skal males, to soverom, en stue, et kjøkken, et bad og et toalett skal på plass i en voldsom fart. Hus trenger folk, heter det, og hos oss er det straks plass til flere folk. Vi skal bare male, skrape, sparkle, pusse og male litt til. Og kutte til noen meter lister, både til vinduer, dører, gulv og tak. Vi gleder oss til vi er ferdige, men ojojoj,  

så moro det er å jobbe på lag med historien!

English: I have a guest here today!! Marie i Fattighuset. Please use the translater. It`s so many words...

HVA MENTE JEG MED GJESTEFORELESERE? OG HVEM ER DE?

Her på LIVS LYST er det fokus på RESTAURERING på landet om dagen. Og jeg føler det er et aktuelt tema. Det pusses opp både på tv og i bloggene. Det er fokus på gjenbruk av materialer. Det er fokus på å ta vare på historien. Arven vår. Mange drømmer om et lite tun på landsbygda, og noen gjør noe med det etter å ha drømt en stund. De skaffer seg et prosjekt å gjøre i stand, et sted de kan leve litt mer det rolige livet.

I den forbindelse sitter det noen klare til å fortelle sin historie.

Til oss.

Her på LIVS LYST!!!

* Hva var grunnen til at de skaffet seg et slikt prosjekt?

* Hvilken stil ønsker de å fylle hjemmet med?

* Hva er planene videre?

Og da kjære lesere på LIVS LYST, har jeg gleden av å introdusere min første "gjesteforeleser":

Marie fra Fattighuset!

Dere får hennes historie i morgen!!