GJESTEFORELESER: AJA SOM FLYTTET ET HELT HUS!

KJÆRE LESERE PÅ LIVS LYST!

DETTE HAR JEG LENGE GLEDET MEG TIL Å VISE DERE. JEG KOM OVER BLOGGEN TIL AJA FOR EN GOD STUND TILBAKE OG JEG BLE TOTALT FASINERT OG OPPSLUKT! HUN OG MANNEN DREV MED "EKSTREMSPORT" INNEN RESTAURERING. DE FØRER ALT TILBAKE TIL GAMMEL STIL OG HJERTET MITT BANKET I TAKT MED BILDENE OG TEKSTEN SOM POPPET FREM ETTERHVERT SOM JEG SKROLLET MEG NEDOVER I BLOGGEN HENNES. SLIK BEGYNTE ALTSÅ DETTE LILLE SAMARBEIDET.

MINE DAMER OG (FORHÅPENTLIGVIS NOEN) HERRER ;o) - I DAG PRESENTERER JEG HISTORIEN OM FLYTTINGEN AV ET HELT HUS. (Alt foregår på svensk, men er det noe vi bloggere kan, så er det å lese svensk - så:)

*

(All tekst og bilder av Aja)

Som 21-åringar köpte jag, Aja, och min man Christian, vårt första egna hus som var ett gammalt hus från 1920-talet. Det grundrenoverade vi i tre år och under den tiden väcktes vårt intresse för gamla byggnader. När vi hamnade att ta beslutet var barnen skulle börja i skolan kom vi fram till att vi vill flytta tillbaka till våra hemtrakter. Där sökte vi länge efter ett gammalt hus att renovera men hittade inget bra alternativ. Eftersom vi redan renoverat/byggt/inrett tillsammans i tre år och insett att det är ett stort gemensamt intresse vågade vi oss på ett projekt av lite större omfattning, nämligen att flytta ett gammalt hus!
Efter en hel del sökande hittade vi detta vackra övergivna hus som ägarna hade planer på att göra om till traktorgarage, men vi fick köpa det istället! Det var bara att börja riva!

 Vi visste att detta skulle räcka länge så för att komma till rätt ort köpte vi detta lilla hus att bo i under byggtiden. Också det behövde en liten renovering eftersom det fattades vatten, avlopp och inte hade varit bebott på 40 år. Här har vi också nu bott i sex år och startat den butik, Lundagård och det företag vi jobbar i. (Det lilla gula huset på bilden är ett kyrkdass som vi flyttade och räddade från rivning, det står nu på vår gård.)

 Efter att huset monterats ned var det dags för återuppbyggnaden, grund, stomme, tak, fasad.

Vi tycker om att arbeta på ett traditionellt sätt och använda oss av naturliga material och färger. 

För en vecka sedan flyttade vi in i huset och håller nu på med interiören. Allt är långt ifrån färdigt ännu. När det gäller konstruktion, snickeri och material försöker vi använda oss de material och metoder som de också har gjort förut. När det gäller inredningen håller vi ingen egentlig stil utan blandar friskt med färger och former, allt från allmogemöbler till 60-tals prylar och industriella föremål och möbler.

I höst skall Christian bygga köksinredning, vindstrappa och bygga vidare på alla rum, också en glasveranda/kvist in mot innergården står på tur. Eftersom vi inte hittade ett gammalt hus med en gammal gårdsplan och byggnader så ser vi också fram emot att i framtiden bygga eller flytta flera uthus till gården för att skapa känslan av en gammal kringbyggd gård.

Besøk hennes blogg HER

*

GJESTEFORELESER: MALI-MO I BERGEN

Huset til familien MALI-MO ligger på en familieeiendom utenfor Bergen. De overtok plassen for knapt fire år siden etter at den hadde stått tom og en tid vært utleid. Her får dere hennes historie:

Alle bilder og tekst av Mali-mo.

Restaurering av et gammelt hus hvor alt må gjøres nytt, tar tid. Masse tid... Og penger! Derfor går prosjektene våre fremover i et ganske så langsomt tempo. Det å bo i et hus mens man pusser det opp, fører jo også til at man må ha noen pauser innimellom, for å slippe og konstant trakke i malingsspann og materialer.

 Det første vi gjorde her da vi overok, var å bygge nytt kjøkken. Vi rev vegger, gulv, tak, skiftet elektrisk anlegg og vann, og bodde noen måneder på gangen i andre etasje. Men en spring på badet og kjøleskap i "stuen". Absolutt en minnerik vinter! Etter dette har vi pusset opp den ene stuen, Lillemaliens rom, vårt eget soverom og er nå nesten ferdig med en tv-stue i andre etasje. Vårt neste prosjekt er gangen nede, og trappen, hvor vi også har revet vegger. Foreløpig har vi en gang med hull i gulvet. Men noen måneder frem i tid ser det nok ganske annerledes ut her. To bad skal vi også fornye etterhvert og den siste stuen. Prosjektene står med andre ord i kø.

Ute i hagen har vi også en stor gammel låve hvor vi i fremtiden håper å ha høns og en ponni eller to. Eldhuset utenfor huset har vi også planer for. Her tenker vi å lage et lite gjestehus hvor slekt og venner som bor langt unna kan feriere om sommeren. Selv om dette nok ligger litt inn i fremtiden, er det jo viktig å drømme, ikke sant? Denne sommeren har vi begynt på et lekeområde hvor vi har satt opp sklie, dissestativ og sandkasse. Neste sommer står forhåpentligvis en liten dukkestue med overnattingsplass for små jenter ferdig!

GJESTEFORELESER: ASTRI I SVINGEN!

LIVS LYST: Dette har jeg gledet meg veldig til å presentere for dere! Jeg falt for prosjektet med en gang jeg satte min nese inn i bloggen til Astri. Her var det pågangsmot fra to unge mennesker. Her var det skjønnhet i gammelt byggverk. Og her var det norsk tradisjon på landet. 

Neste bidrag i serien GJESTEFORELESERE under RESTAURERING på landet, er Astri i Svingen!

 All tekst og bilder av Astri i Svingen.

Der sto det. DRØMMEHUSET. Alene og forlatt. Under to blodbøk som beskyttet det mot vær og vind. Det skrek etter kjærlighet, og en kur mot råte og sopp. Det trengte sårt en hånd eller to til å bringe det tilbake til sin opprinnelige stand. Lensmannsgården på Trygsland. En vakker dag tok vi motet til oss, stoppet opp, banket på og spurte eieren pent om han skulle selge det. Det skulle han! Men han hadde to premisser.......
Det skulle være unge folk som overtok og det skulle være lys i vinduene året rundt!

Det kunne passe det!! Vi - altså Hans Christoffer og jeg, Astri - ønsket oss et hus der alt i bunn og grunn er gamle og solide materialer. Gulv som er skjeve og knirker og dørstokker som er slitt ned av mange subbende skritt. Vi ønsket oss et hus som levde, et hus med sjel og historie.
Vi var aldri i tvil da vi fikk tilbudet om å skape et hjem i det gamle huset og i de historiske omgivelsene.

Vi ønsker å fylle vårt hjem med ting som allerede finnes på gården. Mange gamle møbler stod igjen etter tidligere eier og mest mulig av dette skal brukes! Jeg er glad i det rustikke og industrielle i blanding med antikviteter. Ellers skal vi fylle huset med gode minner, latter og glede.

Vi er enda i starten av prosjektet vårt, men drømmene er mange. I løpet av neste halvår/år skal vi reise et tilbygg på baksiden av huset vårt. Dette skal romme bad, vaskerom, gang og teknisk rom. Bytting av kledning og vinduer må vi i gang med og isolering må til for å holde kulda ute. Vi har også satt en litt uoffisiell dato for innflytting; nyttårsaften 2011/12! Akkurat nå virker denne datoen urealistisk, men plutselig banker den på døren og da skal vi stå klare med bagger og kofferter og flytte inn i vårt livs store kjærlighet!

GJESTEFORELSER: MARIE FRA FATTIGHUSET!

Bilder og tekst av Marie i Fattighuset.

Hva gjør du når et enormt hus, som er i ferd med å ramle ned, er til salgs for 1 krone? Som lokaljournalist var jeg superfornøyd med å ha røyket ut at eiendomssjefen i kommunen hadde slengt litt med kjeften i lunsjen, og ville kvitte seg med Fattighuset - hjemmet for narkomane og paranoide alkoholikere - for 1 krone. FOR EN SAK - tenkte jeg. Og ringte til alle eiendomsutviklere jeg kunne komme på. Jeg var sjokkert over at ingen ville ha dette nær 400 kvadratmeter store trehuset fra 1762. "Brenn det!" sa en. "Riv det", sa en annen. "Vi freder det", sa riksantikvaren. Og siden ingen ville ha det, gjorde jeg kuppet selv. Sammen med min splitter nye kjæreste fikk vi nøkkel til det falleferdige huset, og gjorde sopp- og råteundersøkelser. De påviste både sopp og råte, men ingenting fatalt, og i 2005, sa bystyret i Holmestrand enstemming ja til å selge oss huset til spottpris. Applausen som fulgte etter vedtaket, sier vel mye om lettelsen politikerne følte over å kunne gi slipp på det fredete kulturminnet som var fullt av søppel, rotter, råte og annet guff.

For meg var det spesielt å få overta huset. Mine tippoldeforeldre og oldeforeldre var fattighusbestyrere, og så til at fattiglemmer på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet hadde tak over hodet. Min farfar ble født i huset i 1900, og faren min vokste opp i nabohuset. Som lita jente kjente jeg alle de fulle fyrene som bodde her, og de var alltid smilende og rare. Etter fem år rusler de tidligere beboerne fortsatt forbi i gata her. De lurer fælt på om det går bra med oss, og er flinke til å fortelle oss hvor fint huset blir. Ute har vi hentet frem den originale rødfargen, og inne har vi kvittet oss med tonnevis med respateks, koreaplater, plastpanel og andre grusomheter. Under det fæle dukket det opp farger vi aldri ville kommet på å male selv. Grønn stue, bondeblått gjesterom, blodrødt gutterom, sjokoladebrune gulv og grågrønn gang - som beriker livet vårt nå! Vi er jo fargerike mennesker. Ingen grunn til å leve i et hvitt og bare hvitt hjem. 

Vi fyller rommene våre med gamle møbler vi har funnet på loftet hos famillie, arvet, kjøpt på loppis, funnet i hus som skal rives - og et par nye stoler fra Ikea. Kunsten på veggene er stort sett lokale kunstnere, men også en del unge, nye internasjonale stemmer. Hva kan denne stilen kalles? Vanskelig å si. Det er virkelig litt fra hvert prestegjeld, men det funker fint, og de mye omtalte spøkelsene har ennå ikke vist seg eller klaget på hvordan vi har innredet og innordnet oss.

Nå har vi bodd i huset i snat halvannet år. Vi har bygget på et trappehus med bad og vaskerom for å ikke gjøre innhogg i den fredete bygningskroppen. 200 kvadratmeter står tilnærmet klare oppe i andre etasje hos oss. En 90 kvadratmeter stor leilighet er ferdig restaurert og leid ut i første etasje, og hagen kommer seg. Kjøkkenhagen har i år gitt oss nesten alt vi trenger av grønnsaker, og fargerike staudegleder. Til neste år er det nok plass til poteter og enda flere løk, rødløk og rødbeter. Når vi er i hagen, føler jeg at vi oppfyller slagordet til engelske Country Living; Your Countryside Needs You! Midt i småbyen?!

I mens er vi i full gang med de siste 110 kvadratmeterne på gateplan. En tømmervegg er skrapet og skal males, to soverom, en stue, et kjøkken, et bad og et toalett skal på plass i en voldsom fart. Hus trenger folk, heter det, og hos oss er det straks plass til flere folk. Vi skal bare male, skrape, sparkle, pusse og male litt til. Og kutte til noen meter lister, både til vinduer, dører, gulv og tak. Vi gleder oss til vi er ferdige, men ojojoj,  

så moro det er å jobbe på lag med historien!

English: I have a guest here today!! Marie i Fattighuset. Please use the translater. It`s so many words...

HVA MENTE JEG MED GJESTEFORELESERE? OG HVEM ER DE?

Her på LIVS LYST er det fokus på RESTAURERING på landet om dagen. Og jeg føler det er et aktuelt tema. Det pusses opp både på tv og i bloggene. Det er fokus på gjenbruk av materialer. Det er fokus på å ta vare på historien. Arven vår. Mange drømmer om et lite tun på landsbygda, og noen gjør noe med det etter å ha drømt en stund. De skaffer seg et prosjekt å gjøre i stand, et sted de kan leve litt mer det rolige livet.

I den forbindelse sitter det noen klare til å fortelle sin historie.

Til oss.

Her på LIVS LYST!!!

* Hva var grunnen til at de skaffet seg et slikt prosjekt?

* Hvilken stil ønsker de å fylle hjemmet med?

* Hva er planene videre?

Og da kjære lesere på LIVS LYST, har jeg gleden av å introdusere min første "gjesteforeleser":

Marie fra Fattighuset!

Dere får hennes historie i morgen!!