manuell småbruker-inspirasjon

 Av og til er det så godt og koselig å dra av sted for å søke litt inspirasjon. Eller så kan man jo også se på det som en hyggelig søndagstur. Vi dro i alle fall av sted mot ei vakker bygd i Telemark her om dagen, med sol i nakken, for å besøke en familie som bruker de manuelle redskapene i sitt jordbruk og kulturlandskap. Veien opp til gården der familien Høstberger bor, er svingete og bratt. Ja, den kan minne om "slalombakken" opp til oss, men landskapet er annerledes. Her er det åpent, stabla steingjerder, nedbeita områder med uteløer, lauvingstrær og åkrer. Virkelig et forbilde på det som er vakkert, og slik vi også ønsker det rundt oss. 

 Denne dagen var det pløying av jordet som stod på planen. Og her trenger jo mennesket hjelp. Høstberger bruker to fjordinger, og det er gøy å se hvor mye krefter det er i disse dyrene. Vi burde jo hatt hest vi også, oppe i bakkene hos oss, men vi har ingen umiddelbare planer om det. Vi får overlate det til de som er vant med hester. Så får vi se om vi en gang skal lære det vi også. Enn så lenge må vi bruke motordrevne saker, for en liten åker det vil jeg ha i år! Nå må bare varmen komme i alle fall litt, så vi kan sette noen poteter i det minste.

 Tospann med hestekrefter. 

Etter timer ute i det bratte terrenget, noe som jo er en av grunnene til at familien bruker hest, var det lunchtid. Hva vi spiste vil jeg rett og slett vise dere i neste innlegg. Så gøy med hjemmelaget mat. Altså sånn der man er med i hele prosessen fra dyr på beite, til slakt, til pølsene henger i røykstua og til slutt havner på brødskiva. Det er litt av en prosess. En prosess jeg kjenner jeg gjerne skal lære mer om. 

Les om da vi var med familien Høstberger i slåtten HER.

# den store koftejakten # kofter # kofteboken # kofteboken 2 # liv sandvik jakobsen # tørkestativ # nostalgi # landlig # livsstil # matnyttig # vårt lille land # diy # kjøkken # innredning # interiør # interior # jordbruk # ølologisk #

tre avleggere satt i jord

Jeg ville så gjerne ha det gamle slaget.
Det er ekstra gøy om man får tak i avleggere fra gamle planter, og nå er hele tre rabarbra-planter satt i jord!

En av de tingene jeg ønsker i år, er å få satt mer i jord nede i kjøkkenhagen. Siden bakkehellingen er ganske skrå her, har jeg rett og slett begynte å bygge opp kasser til plantene og planere ut gå- og ståplasser. Om jeg ikke direkte har vatret grunn under beina, blir det mye mer behagelig å gå her nå. Dessuten renner ikke vannet av og ned på jordet før tørste røtter rekker å suge til seg. I helga hadde jeg god hjelp av en denne jobbegutten.

Det stod ikke mye igjen da vi kom til gards. Det meste var overtatt av ugress, tatt bort eller spist av sultne klovdyr i nattens mulm og mørke. Som på mange andre bruk, har det vært livsnødvendige planter og trær her også, men det var altså den gang. Heldigvis står det igjen litt, og det setter vi ekstra pris på. Som for eksempel en stor og fin rabarbra. Den har vi høstet fra og det har blant annet blitt god saft. Men i fjor var den så tuslete. Kun noen små blader... I år... Jeg har ikke sett snurten til den - for å si det slik...

Derfor har det bare vært en ting å gjøre: Skaffe seg nye! Men så er det dette med de gamle slagene. Ikke bestandig like lett å få tak i det i butikkene. Derfor er jeg nå så glad, for jeg har fått tak i "brukte"! Og ikke bare èn plante, men hele tre små. Så får vi se om de har tålt flyttingen. Det var kraftige røtter under jorden, og noen av dem har nok blitt brutt av.

Møkkakjelleren er full av god gjødsel, så vi får håpe dette spadetaket gjør susen. Rabarbra-spirene er altså satt i god jord, har fått mye vann og nå håper jeg på en skikkelig innhøsting. Jeg kan informere om at det ser bra ut så langt!

Tips!
I det snøen smelter, legg over en god kladas med naturgjødsel der rabarbraen står. Sammen med snøen, renner næringen ned i den som skal vokse å bli stor.

Rabarbraen bør høstes før St.Hans.

Rabarbra er godt til paier, kaker, mauling ;O) og ikke minst saft, som er min favoritt!

har du lagt merke til hvor vakker den er?

Det er ikke så lenge til rogna blomstrer. Har du lagt merke til hvor vakker den er?

I den stille viken står det et slikt tre like inntil den gamle løa. 

*Du kan lese og se mer herfra ved å trykke deg inn på BEAUTIFUL PLACES og DEN STILLE VIKEN oppe i menylinjen. 

Se! Ofte går denne blomstringen oss forbi i stillhet. Rogna er liksom rød den. Når bæra kommer, da legger vi merke til den. Men rundt mai måned setter den i gang med sine vakre hvite blomster og det kan vi jo benytte oss av!

I det nyeste av Lev Landlig (utgave 3/2017) har jeg med en liten sak med inspirasjon på hvordan du kan lage en vakker krans av blomstene og bladene fra rogna. 

Så deilig tid vi går i møte nå! Det gjelder å benytte seg av naturmaterialene som blir servert oss på rekke og rad. På den måten nyter vi mer av alt det vakre, om det kun varer en stakket stund. Så er det kankskje verdt tiden det tar å lage en krans, sette inn en spiker og glede seg over synet av den vakre kransen så lenge den henger der fin og frisk? Jeg syns helt klart det! Og så tar jeg bilder, som jeg kan kose meg med utover vinteren eller dele med deg her på bloggen.

# lev landlig # natur # liv sandvik jakobsen # gjør det selv # reportasjer #

podekurs

Vi har vært på podekurs!

På lørdag heiv vi oss i bilen og kjørte nedover i Telemark. Målet var et kurs om poding av epletrær, i Bambles dype skoger. Hagelagene rundt forbi har så mye bra kurs og foredrag, og selv om jeg ikke er medlem, har jeg vært på flere kjempe-interessante arrangement. Denne gangen dro vi begge to, for poding av epletrær kan fort bli relevant oppe på gården. Der er det nemlig ingenting igjen av den gamle frukthagen. Eller det vil si, det står to plommetrær igjen. Og de bærer fortsatt masse frukt, og det er vi jo kjempe glade for, men i hagen foran gavlveggen var det en gang en stor hage med masse frukttrær. Kanskje kan vi bygge opp igjen litt av den? Det er det vi går og funderer på om dagen. Vi må komme i gang. Slike trær blir jo ikke store på en-to-tre.

Det er jo mye bra å få kjøpt ferdig også, men så er det vel med dette som med så mye annet, vi syns det gamle er gøyest ;O) I den gamle hagen her i leiehuset, står blant annet dette treet med vinterepler. Hvilket slag det konkret er, det vet vi ikke. Vi vet bare at de smaker så godt, eplene er knallrøde og fine, ikke noe "rusk og snusk" på dem og vi oppbevarte dem i kjelleren helt til rundt juletider. De perfekte vintereplene altså. 

Vi tok derfor med oss noen greier av dette treet, og av det som har sommerfrukt. Det stod nemlig i annonsen for kurset at vi kunne ta med egne podekvister. 

Vi fikk en innføring i treets egenskaper, hvordan beskjære, forskjellige typer rotsystemer og så klart hvordan det hele skal podes. 

Kort fortalt: 

Kutt et fint snitt på både rot- og podekvist. 

Legg inntil. 

Tape med "podetape" eller bast. 

Voks toppen. 

Dette er den ene av våre podekvister. Når vi kom hjem, satte vi den i potte med jord. Nå skal den få stå inne til frostnettene er over, så blir det så spennende å se om vi har klart å pode oss et nytt epletre! Vi har forstått at det fort kan bli litt prøv-og-feil. Så dette er særs spennende. 

Jørn Lindholdt, som hadde åpnet hagen sin for Bamble Hagelag, kursholderne Tone Gislerud og Kjetil Nyhus fra Fruktgarden Nyhus, og alle oss deltagere, har gjort slikt før. På kvisten til venstre tar han av "podetapen" og det nye skuddet skal få plass til å utvide seg og vokse mot høyden og lyset. Kvisten til høyre ble det ikke noe av... Selv ekspertene lykkes ikke med alt, det må vi huske vi som er nybegynnere ;O)

trygt og fint med stabbesteiner

Nå må vi ta en liten tur opp på gården sammen. Her skjer det nemlig noe nytt stort sett hver dag, og vi rykker stadig fremover mot å kunne flytte inn. Utenfor skjer det også saker og ting, og det er hit jeg vil nå. Til det som skjer på utsiden. Så lover jeg å ta dere med inn en tur snart også... 

Dette er veien vår opp til gården. Se så fin den er i høstlandskapet! Når jeg ser dette, glemmer jeg litt at veien både er lang, svingete og bratt... Uansett: Dere skimter "Auto`n" til Lille til venstre i bildet, og nokså i midten ser dere en strømstolpe som etterhvert skal bort. Og så ser dere noen store stabbesteiner. Og det er det som er sakens kjerne i dag.  

Jeg nevnte jo at veien er både svingete og bratt noen steder, og vi har snakket om å sikre den på de mest utsatte stedene. Vi har tenkt på flere løsninger. Trepåler, jernrekker og stein blant annet. I forbindelse med annen graving vi har gjort på gården nå i høst, dukket det opp en del store steiner i jorda. Steiner vi godt kunne ha bruk for. 

Her i svingen la gravemaskinen (for vi har ikke flyttet dem for hånd nei ;O) en pen rekke med stabbesteiner slik at vi kan være trygge på at vi ikke sklir ned i bekken når snø og is gjør veien glatt. 

Og så ble det jo så fint syns jeg! Det er så gøy å bruke de elementene som hører til her oppe. Det er jo de samme type steinene de gamle murene her er laget av også. Det var jo det enkleste å bruke. Det som allerede var på plassen. Nå har jeg lyst å bare bygge meg nedover med flere stabbesteiner og gjøre veien trygg og fin. Vi har et helt lager med stein å ta av i alle fall, men tiden får vise. Vi har noen andre ting vi skal gjøre også. Og jepp, jeg har lovet å vise dere innsiden av huset snart. Og utsiden for den sakens skyld. Vi er nemlig i ferd med å kle den tredje veggen med fint treverk som skal få gråne med vær og vind i årene som kommer. De veggene vil bare bli finere og finere. Ja, like grå og naturlige som stabbesteinene her ute. Det vil jo rett og slett stå skikkelig i stil. Jeg gleder meg! Hihi. 

 # landlig # livslyst # interiør # levlandlig # landliglivsstil # nostalgi # tradisjon # gammelt # livsandvikjakobsen # kofter # denstorekoftejakten # kofteboken # kofteboken2 # tradisjon # livsstil # restaurering # tømmerbygning # trehus # blomster # sommereng #bygningsvern # vedkomfyrer #  kulturlandskap # fargekoder # landliggründertreff2016 # foredling # naturmaterialer #

høst til inspirasjon

Jeg har vel ikke vært helt klar, sånn mentalt, til å nyte at høsten igjen er her. Inntil nå. For når sola står høyt på himmelen, den klare luften utvider lungene mine og naturen er i gang med nok en forvandling, ja, da har jeg ikke noe i mot det. Jeg er solgt. Det er for vakkert alt det som skal komme, til at jeg ikke skal nyte det. Og nyter det, det gjør jeg på flere vis. 

For det første er det jo bare å ta frem koftene. Ja, igrunn har jeg dem fremme hele sommeren også, men nå trenger jeg dem på en måte mer. Om høsten er liksom koftene i sitt rette element, og jeg syns de taler for seg. Du trenger liksom ikke mer pynt om du har en kofte på deg, og de andre klærne kan gjerne være litt nøytrale slik at koften får den oppmerskomheten den fortjener. Her sitter jeg da, ute i naturen, på en liten trebenk, koser meg, binder krans og nyter den klare høstdagen i "Den stille viken". Og koften jeg har på er "Frøkengårdkofte" fra Kofteboken 2. (Den på forsiden vet du.)

På denne årstiden er jo altså kransbinding en av de sakene man burde ta seg tid til om man liker naturprodukter og en aldri så liten tur ut i li og hei. Og SÅÅ enkelt kan det gjøres!

Neste utfordring er å finne et passende sted å henge kransen. Det blir ikke noe problem! 

Høsten er den ultimate tid for gode korte og lengre turer ut i skogen. Eller litt lenger opp i høyden om man foretrekker snaufjellet. Eller begge deler! Det er i alle fall utrolig hvor langt disse små føttene kan bære denne karen, og der ute mellom bladverket er det så mye spennende å oppdage. Her er han på vei over bekken etter vann - eller noe...

Apropo bladverk. Vi må ikke glemme å se opp. Opp - opp - opp! En lønn som tuntre står høyt på min ønskeliste. Ja, jeg vet. Det blir en del raking på denne tiden, men se her! Jeg syns helt klart det er verdt det. 

Høsten er tid for innsanking. Blåbær, tyttebær, krekling... Og alt kan man nyte langt inn i mørketiden når vi syns vi kanskje trenger litt trøst. Det er jo lov med pannekaker og nyrørte blåbær midt i januar også!

Jeg er overbevist. Jeg gleder meg faktisk til tiden som nå kommer. Og det føles merkelig rart, men jeg slapper mer av nå. Om sommeren holder jeg liksom så fast i den varme tiden og sommermånedene som jeg er så redd skal gå over så alt for fort. Og så gjør de det. Hvert år gjør de det. De blir borte like fort som de kom. Nå har jeg liksom ingenting å "frykte". Ikke på lang tid. Vi skal gjennom en fin høst jeg har tenkt å nyte, og så kommer vintermånedene på rekke og rad med alle gleder og bekyringer det medfører. Så dukker våren opp og jeg blir i like fyr og flamme hvert år, og så kommer igjen de tre juni, juli og august som jeg så gjerne vil ha litt ekstra ut av. Midt i alt er jeg nettopp glad for årstidene våre, og nå er jeg altså så klar for mange fine utedager i herlig høstprakt, og ikke minst har jeg tatt frem strikketøyet og stearinlysene igjen. Vi kan vel ikke ha det bedre?

I neste innlegg vil jeg fortelle dere om en høstdag jeg sent glemmer. Dere vet, de små tingene man opplever i livet som brenner seg fast. De opplevelsene der man bruker alle sansene og kroppen husker det med glede. De som er til stor inspirasjon for deg. Jeg vil fortelle dere om en slik gang i neste innlegg. 

 # landlig # livslyst # interiør # levlandlig # landliglivsstil # nostalgi # tradisjon # gammelt # livsandvikjakobsen # kofter # denstorekoftejakten # kofteboken # kofteboken2 # tradisjon # livsstil # restaurering # tømmerbygning # trehus # blomster # sommereng #bygningsvern # vedkomfyrer #  kulturlandskap # fargekoder # landliggründertreff2016 #

se hvor vakker den var

"I helga overnattet vi på gården." 

Å, som jeg skulle ønske jeg kunne fortelle dere at vi hadde vår første overnatting i huset. Men det må vi nok vente med enda en liten stund gitt. Men overnatting hadde vi altså. I våre vanlige oppredde senger i campingvogna som står  her nede på tunet vis-a-vis stabburet. 

Når vi overnatter, kan både Thomas og jeg jobbe litt om kveldene, og denne gangen var målet å få ryddet unna litt i og rundt huset. Det jobbes på om dagene, men det har ikke blitt så mye tid til å holde unna rotet. Og jobbing i fullstendig kaos gir ikke arbeidslyst og høy trivselsfaktor. Derfor gikk vi inn for å gjøre noe med saken i helgen, og som dere ser trengtes det. 

"Men så kom april-snøen og se hvor vakker den var"! 

Akkurat på dette tidspunktet fløy vi begge rundt med kamera og mobiltelefoner på tunet. Da fikk støv være støv og plankebiter ligge. Knips-knips. Og noen av bildene ble så fine syns jeg. Dette motivet likte jeg spesielt godt. Minner meg om et litt falmet og gammelt maleri i en pompøs og ruvende gullramme. Det var noe nasjonalromantisk over dette vil jeg påstå. 

Dette likte jeg også så godt. Hvitveisen er klar for vår den, men må tåle vinterens krampetrekninger. Det går bra, dette har den vært med på før. Det er bare å bøye seg litt ned og brette kronbladene tett sammen som en god og varm vinterkåpe. Den vet i det stille at det blir bedre tider. 

Det kan jo se ut som det er lenge til vi kan slå oss ned i disse stolene... Men vi vet også bedre. Varmen er på vei. 

Det ble ikke bare rydding i helga. Egentlig ble det nesten mer planlegging. I første etasje i huset, står alle vegger fra da huset ble satt opp. Denne rominndelingen vil vi beholde. I andre etasje er det bare et stor og åpent loft, og der står vi mer fritt. Men jammen er det ikke lett å vite hva som bør være hvor. Vi har holdt på med tanker og idéer rundt dette i lange tider, men nå begynner ting å snøre seg sammen. Og det er veldig bra, for om ikke lenge kommer et stort lass med materialer til tak, vegger og gulv. Da kan det være kjekt å vite hvor veggene skal stå!

# landlig # livslyst # interiør # levlandlig # landliglivsstil # nostalgi # tradisjon # gammelt # livsandvikjakobsen # kofter # denstorekoftejakten # kofteboken # kofteboken2

en fugl i hånden

Jeg syns jeg maser om disse fuglene hver vår... hihi. Sist jeg gikk til innkjøp av en liten ladning, hadde jeg glede av dem i kvistene på bordet i skålen (gangen på låven) helt til... ja hva slags dyr kan ha vært på ferde? Det hang i alle fall kun én liten fugl igjen, og det var mest isopor som var synlig. Jeg måtte gjøre en ny investering i år. 

Så har jeg satt dem litt her og litt der. Blant annet på låven, her hjemme i leiehuset og på kransen på stabbursdøren som dere ser her. Den kransen forresten: den har hengt der i flere år. Lager man seg en solid krans av bjørkekvister (feks), holder den seg fin lenge!

Jeg har laget et helt eget innlegg om hvordan man lager seg en naturkrans. 

Se HER om du vil. 

Tenkte denne strien kunne være kjekk og ha også. Koselig å pynte rundt vårblomstene med. Og som dere ser havnet det en liten bit rundt kransen også.

Ja, dere vet: 

Bedre med èn fugl i hånden...

# landlig # livslyst # interiør # levlandlig # landliglivsstil # nostalgi # tradisjon # gammelt # livsandvikjakobsen # kofter # denstorekoftejakten # kofteboken # kofteboken2

innvier med en overnatting

"Da var det på tide å innvie påsken på gården, 

og vi har gjort det med en overnatting!"

Det er så lenge siden vi har overnattet på gården (i campingvogna). Nokså naturlig i grunn, vi har jo et hus (leiehuset) å bo i nå. Det har liksom ikke vært behov. Men denne helga hadde vi lyst å tilbringe her oppe i bakkene, og det var en god opplevelse etter å ha rigget oss til igjen. Hele vogna måtte vaskes. Det var jo lenge siden vi hadde nattet over. Trangt og intimt er det jo også, men vi tenker at dette er gøye minner å se tilbake på. Både for liten og stor. For å våkne opp på tunet og være vitne til den fantastiske soloppgangen, kan vi leve lenge på!

Snøen er i ferd med å bli helt borte nå, og det passer meg utmerket. Jeg er superklar for å vandre på barmark nå, og jeg observerer ivrig snøsmelten for hver dag. Her foran låven er det ikke mye igjen nå. Ønsker vi oss skiferie i påsken, får vi dra lenger oppover i Telemark. Her er vi klar for sol og fugler som synger vårsanger. 

Det er så koselig å tusle rundt og pusle med naturmaterialer og litt påskepynt-forberedelser på tunet. Siden jeg ikke hadde noen blomsterbutikk tilgjengelig i går, ble det kun natur. I dag har jeg vært en liten tur innom og kjøpt løkblomster, og jeg gleder meg til å sette de sammen med det øvrige som allerede er på plass. Her er det litt fra høstens og vinterens dekor som står igjen også. 

Jeg syns jo at den naturlige pynten er noe av det vakreste. Kongler, litt høy og en avskåret topp av plommetreet. Det siste fikk vi beskåret i helga det også. 

Litt høy i kurven i skålen (gangen i låven) ble det også. Nå i helga var det på tide å sette frem vaskefat og vannkanne igjen. Det er her inne vi har utedoen vår. I låven. På det hengende bordet, laget av planker fra det gamle låvetaket, finnes fasilitetene man trenger for å holde en viss hygienisk standard ;O)

Jeg liker så godt materialene her; kurv, stål, høy, tre.... Det passer liksom så godt i dette røffe miljøet. Men det er noe som mangler; noen små "fugler". Jeg kjøpte noen for et par år siden, og de pyntet opp her inne i låven - til musene tok dem... Nå får jeg rett og slett investere i noen nye. 

Standard og dekorativ påskepynt er å plukke inn noen friske skudd av enten bjørk eller annet tilgjengelig, og feste fjær på. Jeg liker spesielt disse. De er så søte med de hvite prikkene på, og de har den sammen naturlige nyansen som kvistene selv. 

Det var en fin helg dette. Og vi var alle tre enige om at det var en koselig ting å gjøre selv om vi nå bor i samme bygda som gården er. Vi kommer til å natte over igjen. Og vi gleder oss!

Ps! I morgen kommer oppskriften på brødet jeg har baket i det siste, slik at den som vil, kan rekke å bake litt til/i påsken ;O)

# landlig # livslyst # interiør # levlandlig # landliglivsstil # nostalgi # tradisjon # gammelt

det er vårmåned, samme hvor mye det snør

"Det er mars og vårmåned, samme hvor mye det snør!"

I dag daler den nemlig lett og hvit på utsiden av vinduene her. Jeg holder meg inne med kontorarbeid, men drømmer meg bort til litt mer varme, spirer og uteliv. Og så måtte jeg ut en liten tur ut for å få en aldri så liten forsmak.  

I går kjøpte jeg disse tullipanene. De har en hvit farge, og jeg gleder meg til å se dem spire. Nå skal jeg bare finne et fint sted å sette dem. Inne. De får gi oss en blomstring her inne først, så kan jeg heller sette dem i jord oppe på gården siden. 

Det er ikke bare vi som er glad for mildere klima og grønne vekster som gror. Nå vet jeg ikke akkurat om disse tullipanene er god føde for bløte og gode dyr som dette, men litt snusing gjør nok ingen skade. Jeg har forresten ikke presentert våre firbente venner, men i leiehuset bor altså denne lille frøkna med oss. 

Og ikke bare henne, men også hennes lysegrå søster. Utrolig koselig med kosepuser som dette i huset, men utrolig deilig når de kan være mye ute også. Disse "ungdommene" har nemlig et høyt tempo når de ikke ligger langflate og maler. 

Tilbake til marsmåned. Det er vårmåned det. Den første i året. Samme hvor mye snø som ligger rundt husveggene. 

mars - april - mai

Dette vakre arket, der bonden er i full gang med pløying av åkeren, fant jeg på et loppemarked en gang. Sammen med en hel del andre "utrevne" sider fra en bok om årets måneder. Jeg syns det er usigelig vakkert, så alle disse arkene henger til vanlig over sengen vår i en snor. Slike bøker med akvarell-tegninger kan man være heldig å finne på loppiser eller i bruktbutikker. Jeg skal i alle fall holde øynene åpne. Det er jo tusen koselige ting man kan bruke dem til. Om man orker å rive ut... Hvis ikke er de nydelige å ha liggende fremme på bordet også. 

 

Så får man pendle mellom vinterens materialer og vårens spirer. Vi skal klare det. Lerkekonglene var jeg ute og plukket her om dagen. De minner meg om vinter og er superfine i dekorasjoner som hører den tiden til, men de fungerer jammen godt i overgangen også. 

Til sist et nyinnkjøpt porselensfat som oser vår. Gule roser og lilla syriner. Vi kan bare glede oss. Det er ikke lenge til snøen må gi etter og nytt liv bryter frem. Jeg kan nesten ikke forklare hvor mye jeg gleder meg til det. Alle årets sesonger er topp, men jeg vet hvilken som er aller best, og den ligger ikke langt unna nå!

En god vårdag ønskes dere alle uansett vær!