"Nå er jeg rett i nærheten. Tar jeg til venstre eller høyre etter butikken"? Dagen var klar og frisk med en ivrig sol som gjorde sitt for å trenge seg frem fra det lette skylaget. I lei og hei hadde trekronene begynte å skifte farge. I setet ved siden av meg lå mitt kamera, og jeg var klar for en reportasjedag på landet. "Du er der snart. Ta til høyre" var svaret i andre enden.
Mange av mine reportasjeturer starter som denne. En nokså vanlig dag på jobben altså. Men denne reisen skulle bli noe ekstra. Jeg vet ikke helt hvorfor. Jeg kommer til så mange nydelige steder, får treffe så mange spennende mennesker og tar med meg så mye inspirasjon og minner hjem, men så er det altså noen øyeblikk som biter seg ekstra fast i hukommelsen. Det blir en sanselig opplevelse som kroppen husker. Det blir et øyeblikk man tar med seg.
Et øyeblikk å huske.
Målet med turen var blant annet å dokumentere bruken av dette huset. Et skjønt eldhus som var flyttet, og plassert inne på tunet like ved det store tuntreeet som laget et herlig og fargerikt høstdryss på bakken.
Dere vet høstdager. De klare og fine. Jeg nyter slike dager ekstra godt når jeg befinner meg på landet. Luften er så inderlig klar og ren her, og jeg syns jeg må ta noen ekstra dype innpust for å kjenne at den sveiper rundt dere nede og renser opp.
Jeg kjørte ned den vesle privatveien, parkerte bilen og hilste på det som siden skulle vise seg å bli en god venn, for første gang. Hun ønsket meg velkommen og sa hun allerede hadde fyret opp i bakerovnen. Deigene stod til heving og det røyk fra pipa som fylte den klare høstluften med en følelse bare vedfyring kan gi.
Mens det ble baket i eldhuset, gjorde jeg det jeg var kommet for; å ta bilder.
Inne i våningshuset var det koselig. Høsten er skillet mellom kaldt og varmt. Det er friskt ute, og lunt og godt inne. Noe også tobente har vett på å nyte. Her ser dere forresten opphavet til våre katter ;O)
Da jeg etter en stund i innemiljø kom ut på tunet igjen, og nå kommer jeg til det øyeblikket som er poenget med denne fortellingen, spisset alle sanser seg.
Det var bare å slå av på tempoet, jeg måtte tusle sakte og sanse alle inntrykk. Lydene fra bladene på bakken i møte med mine sko. Den klare og litt kalde luften som stod stille over tunet, som likevel prøvde å trenge gjennom koften min. Fargene på trekronene der oppe i lia som laget en ramme rundt det vesle tunet. De gamle tømmerbygningene som fortalte en lang historie bare ved å fortsatt være til. Røyken fra pipa som bar med seg bud om vedhogst og varme i angen som bare vedfyring kan gi.
Og til slutt duften av nybakst over hele tunet. Den trengte seg frem og ut mellom de gamle tømmerstokkene, banet seg vei via høstbladene og fylte meg med en begeistring og inspirasjon jeg aldri har klart å glemme.
Noen hverdagsopplevelser blir altså til øyeblikk verdt å huske. Jeg vet fortsatt ikke helt hvorfor. Jeg syns jo ikke det er vanskelig å forstå at dette var en fin opplevelse. En fin plass. Det ser jeg jo på bildene jeg sitter igjen med. Likevel tror jeg det er noe annet som også gjør at hele opplevelsen blir så unik og minneverdig. Kanskje er det min tilstedeværelse? Hadde jeg en ekstra god dag? Jeg vet ikke. Jeg kan ikke huske. Og det er igrunn ikke så viktig heller. Jeg kjenner bare gleden av å samle slike gode minner. Minner som er til stor inspirasjon for meg. Jeg vil jo så gjerne oppleve slike ting igjen! Denne dagen kan ikke gjenskapes, men alle sanser kan igjen oppleve å få næring i andre og lignende situasjoner. Jeg tror summen av mitt ønske om å bo på landet, nettopp er samlingen av slike gode minner. Helt tilbake i barndommen på Bestemor og Bestefars gård. Det er grunnlaget for det jeg som voksen nå vil gjenskape. På min måte. På vår måte. Med gården. Og kanskje kan vi også bidra til å skape noen sanselige opplevelser for de som tar turen innom? Kanskje kan andre plukke med seg noen gode fornemmelser, legge dem i kurven og gjenskape dem på sin egen måte? Jeg skal med glede prøve på det!
Jeg vet i alle fall at det skal bakes på klare høstdager!
*Line Brenden og familien har flyttet fra gården dere har sett bilder fra nå, men på deres nye sted har de også reist et eldhus og det dufter stadig nybaket over tunet. Følg henne
HER eller på instagram: @eldhuset_no
# landlig # livslyst # interiør # levlandlig # landliglivsstil # nostalgi # tradisjon # gammelt # livsandvikjakobsen # kofter # denstorekoftejakten # kofteboken # kofteboken2 # tradisjon # livsstil # restaurering # tømmerbygning # trehus # blomster # sommereng #bygningsvern # vedkomfyrer # kulturlandskap # fargekoder # landliggründertreff2016 #
