SLIK REAGERTE ELSE DA HUN FIKK VITE HVA SOM HADDE SKJEDD MED SNØRINGSMOEN siste del

Bilder som skal inn i ny bok til høsten: GAMLE HUS - vern, valg og muligheter. Lånt av Else

Jeg måtte spørre Else om en ting til... Hadde hun noen gang vært i ferd med å gi opp? Jeg vrei meg litt i sofaen inne i funkis-stuen hennes før jeg turte å hoppe ut i det. "Hva tenkte du når Villa Snøringsmoen brant den natten i 1995?" 

"Huset og jeg var nesten som kjærester. Vi hadde tilbringet så mye tid sammen. Dette hadde vært min måte å lære på når det gjaldt bygningsvern. Jeg hadde tatt min eksamen. Og den natten forsvant alt i en eksplosiv brann..."

Jeg satt med vidåpne øyne og ørene på stilk der i sofaen når Else fortalte. Dette måtte ha vært et forferdelig sjokk å oppleve. Hun kunne legge seg ned og gi opp og enhver ville forstå det. Men hva tenkte hun da hun stod der og så huset brenne ned rett foran øynene sine?

"Jeg stilte meg èt spørsmål: Hva kunne vært værre enn dette?

Svaret på det var: Om noen hadde brent inne... Om jeg hadde fått kreft og døde... Om noen hadde omkommet i brannen."

Else hadde en tid tenkt at hun skulle selge Villa Snøringsmoen og starte på et nytt prosjekt, men hun bodde der fremdeles da dette skjedde. Det var et sjokk og et stort tap. Men tingene og møblene hun hadde inne i huset var kjøpt på markeder og auksjoner. De var ikke arv og kunne derfor erstattes. Dette var en mulighet til å vise verden at det går an å reise seg igjen. At man ikke trenger å gi opp det gamle og tradisjonelle selv når det kun står et halvt hus igjen på tomten. Så de satte i gang igjen. Hun og håndverkerne som hadde fått masse erfaring gjennom 10 år - denne gangen gikk det raskere. De visste hva de drev med. Villa Snøringsmoen står i dag fortsatt som et vidunder av en sveitservilla like utenfor Lillesand sentrum og små montesorri-barnehagebarn løper rundt i de vakre stuene og den store hagen. 

Og Else (som dere vet) is still going strong!

Jeg tok på meg jakken og skoene og var mett på både inntrykk og fast føde når mørket hadde senket seg i Lillesand og lysene var tent i de hvite små sørlandshusa på Sandsmyra. Timene med Else hadde gitt meg så mye mer enn de få spørsmålene jeg i utgangspunktet ville ha svar på. Jeg hadde fått møte ei dame med et pågangsmot jeg lenge hadde beundret. Ei dame som hadde inspirert meg og lært meg en hel del og jeg dro avgårde i min vesle bil mot Telemark igjen med en begeistring i bagasjen. Sammen med en herlig bok om gamle bakerovner.

Tusen takk Else! 

MITT MØTE MED ELSE "SPROSSA" RØNNEVIG del 2

 Til høyre: Villa Snøringsmoen - Elses første oppussingsprosjekt

"Den gryende interessen for bygningsvern må ha startet ganske tidlig" kunne Else fortelle. "Jeg husker i alle fall at jeg var 5-6 år og jeg satt på søndagsskolen og hørte at man ikke skulle bryte ekteskapet. Som barn tenker man ofte veldig konkret og jeg så rett og slett for meg det varke rosemalte skapet til mormoren min. Det var altså ikke lov å bryte det opp..." Som 12-åring hjalp hun farmoren og farfaren sin med en liten jobb og hun skulle få kr 300,- i lønn. Men vesle Else spurte pent om hun ikke kunne få et gammelt trau i stedet. 

Jeg, Liv -  har alltid vært opptatt av minner. Gjerne historiske, men også familiære og nære. Jeg tror de har gjort meg til den personen jeg er. De har formet meg. På godt og ondt. Derfor hadde jeg forberedt meg på å høre med Else om hun hadde et spesielt barndomsminne som hun trodde hadde preget henne til oppgavene hun har utført så langt her i livet. Hun kunne fortelle at hun hadde vokst opp med i alle fall 10 gutter på samme alder i gaten der hun bodde som barn. Det hadde vært mye "cowboy og indianer" og snekring av fuglekasser. Else har lært å være tøff og ikke minst: "Gutter lurer ikke - de bare gjør det!"

Hadde hun noen gang vært redd? Jeg måtte høre med henne om dette også - for det er så lett for meg å "sette meg fast" i trygge omgivelser. Det er rett og slett kjempe skummelt å hoppe ut i en ny verden og jeg vil lære av dem som har "hoppet" før meg. Derfor turte jeg i alle fall å spørre Else om dette. 

Hun fortalte at hun har forsikret seg hele veien, så skulle skaden skje ville det ikke bli fatalt. Det hun ikke hadde råd til, måtte hun vente med. La det stå urørt til tiden var inne. Så hadde kanskje ikke Else vært særlig livredd, men hun hadde helt klart vært stuptrøtt. Det har kostet å stå så på som hun har gjort. Men dette var det eneste hun hadde lyst til - jobbe for å bevare hus og bygninger og samtidig få være kreativ.

Men hvordan hadde det hele startet da?

 Bilder lånt av Else - disse blir også med i boken GAMLE HUS - vern, valg og muligheter som Else gir ut til høsten. En liten forsmak på Livs Lyst altså ;O)

Else kjøpte en gammel sveitservilla i Lillesand. Villa Snøringsmoen. Og da vokste interessen og lidenskapen ut i full blomst. Huset ble ført tilbake til sine originale farger og det ble pusset opp etter alle tradisjoners regler. Det hun ikke fikk til selv, det kjøpte hun kyndig hjelp til. Gammelt inventar kom på plass og dette var en utrolig lærerik prosess for Else. Hun passet hele tiden på å ta bilder underveis slik at alt kunne dokumenteres. Og slikt blir det bok av. Men det var likevel vanskelig å få gehør for budskapet hun hadde å komme med. Hun ville ikke bare sitte inn med all denne kunnskapen selv, hun ville at folket skulle høre. "Man trenger ikke bytte alle vinduer i et gammelt hus. Man kan fikse dem opp igjen og bruke de gamle sprossene."  Elses budskap var konkret og utfordrende. Noen lyttet til det hun hadde å si, men mange bare lo og kalte henne Sprossa. (De skulle da visst at dette ble hennes varemerke etterhvert!) Hun måtte altså ta i bruk andre virkemidler. Og det ble bryggerhuset på gårdsplassen hun startet med. Der stod det en gammel bakerovn og den fikk hun satt i stand. Hun begynte å bake store og deilige brød i ovnen og for å få hjulene til å gå rundt, tok hun med seg brødene på en gammel sykkel inn til byen hver lørdag. Hun solgte brød for kr 90,- pr. stk.

"Det er det tøffeste jeg har gjort uten solbriller" sa Else og jeg ventet spendt på hvordan dette hadde gått. Hadde hun fått solgt brød til den prisen? Å ja da, det kunne hun fortelle at hun hadde, men hun hadde hatt argumentene klare og i bakhånd der nede på torget i Lillesand: "Halvparten så dyrt som en kransekake og dobbelt så sunt!"

Fortsettelse følger her på Livs Lyst.
For det skjedde noe uventet med Villa Snøringsmoen 25. mai 1995...

ANBEFALING

Jeg anbefaler å lese om Else "SPROSSA" Rønnevig i innlegget under. Del 2 kommer litt senere i dag. (Livs historien om Sprossa - vil komme i 3 fortløpende deler.) Det syns jeg absolutt du bør få med deg. Hun inspirerer virkelig! Ta en tv-titt på hennes seneste prosjekt HER . Stølen hun har reddet og som skal innvies til sommeren.

Ha en god dag så lenge! Vi knottes ;O)

MITT MØTE MED ELSE "SPROSSA" RØNNEVIG del 1

 Nede på kontoret i funkisen på Sandsmyra

Jeg kjørte inn i den snøkledde sørlandsbyen Lillesand og minnes dager og år med opplevelser fra da jeg selv bodde her. Sandsmyra - den lange gaten rett utenfor sentrum - der i det vesle røde tilbygget hadde jeg bodd da jeg studerte. Nå viste det seg at jeg skulle inn i samme gate, men noen hus bortenfor. Else hadde forklart hvor hun bodde og det var ikke vanskelig å finne frem.

Else "SPROSSA" Rønnevig er mest kjent for å ha stått på for å bevare gamle hus og bygninger (Eksempel HER). Bygningsvern. Tradisjoner. Historie. Hun vil at vi skal bære med oss alt dette inn i fremtiden. Hun har kjempet mot strømninger av modernisering og har måttet funnet nye veier for å bli hørt. Det har ikke holdt å være 6 ganger på Norge Rundt og laget tradisjonsmat-program med Ingrid Espelid, men det har hjulpet. Else har fått kjenne at man må stå på og jobbe seg opp et varemerke for å få den tyngden man ønsker. For å bli hørt. Og det har kostet. Både tid og penger. Mye tid... Hun har skrevet bøker om bygningsvern og gamle bakerovner. Hun har skrevet uttallige artikler, sittet i ekspertpanel og svart på spørsmål fra lesere av magasiner, holdt foredrag, pusset opp gamle hus, laget opp igjen historiske tapeter som hun har kaldt Norsk Arv. Og da har jeg kun nevnt noe av alt det denne damen har engasjert seg i opp i gjennom. Hun er blitt 70 år, men har ikke tenkt å pensjonere seg enda. 

"En får ikke noe med seg i grava, men jeg vil ha det gøy så lenge jeg lever"- sa Else og jeg skjønte hun virkelig mente det når hun fortalte meg om planene videre. 

Private bilder lånt av Else

 Hennes seneste prosjekt er en gammel støl langt inne på fjellet. Over 1000 meter over havet. Hun kom over den på en av sine mange turer der oppe i fjellet. Den lå nede for telling, men Else er ikke skuggeredd hverken om dagen eller natten. Hun satte i gang det store prosjektet og måtte bo i en lavvo i over 9 uker der oppe helt alene mens hun holdt på.

"Du er ikke lite tøff heller da" sa jeg helt klart tydelig imponert over at damen ikke var redd for å være helt alene der oppe på vidda. "Men når en tenker seg om.. Hva er det egentlig å være redd for?" svarte hun så spontant at hun fikk meg til å le. Samtidig tenkte jeg i mitt stille sinn: det hadde ikke jeg turt...

Stølen på fjellet har Else tenkt å bruke i 10 år - etter det tilfaller hele herligheten de opprinnelige eierne. Hun har laget en avtale med dem. Dette var et prosjekt som skulle redde stølen og gi Else et sted på fjellet i noen år. Hun er klar over at det vil bli leit å gi den fra seg når tiden er omme, men slik måtte det bli denne gangen. Hun vil ha det gøy så lenge hun lever, så Else er klar for å nyte tiden så lenge hun har den der oppe på fjellet. Og når hun runder de 80 kan det fort hende det står et nytt prosjekt og venter på henne. Det ser den sportslige damen ikke bort i fra!

Jeg hadde notatblokken og spørsmålene mine klare da jeg ringte på døren i funkishuset på Sandsmyra. Else ønsket meg velkommen inn og det hyggelige møte med henne stemte med den koselige sms` n  jeg hadde fått på veien: "Kjør forsiktig"! Her var det ikke en profesjonell journalist på oppdrag, men heller en spendt liten blogger som ønsket å prate med en person med mye erfaring og omsorg for både tradisjonene og menneskene rundt seg. Og da var det godt å merke at man var velkommen. Vi satte oss i stuen med hjørnevinduene og jeg fant frem mine spørsmål. Det skulle vise seg at jeg fikk svar på så mye mye mer.

*FORTSETTELSE FØLGER her på Livs Lyst!

SISTE BOKANBEFALING FØR JUL ps! ps!

Boken BAKEROVNEN

Boken BAKEROVNEN av Else SPROSSA Rønnevig er ikke bare en bok om brød.

Den er et fantastisk gjennomført verk om gamle ovner og bruken av dem. Her får du 

vite alt fra hvilke materialer en trenger for å lage en ovn selv og til duftende oppskrifter!

Men ikke minst: alle de vakre bildene Else har tatt med i denne deilige store boken!

Hun bruker ordene selv: "Jeg vil gjerne begeistre." Og gjett om hun klarer!

Denne boken skal i alle fall jeg kose meg med utover vinteren!!

Vi har 3 bøker av henne i bokhyllen vår. Else brenner ikke bare for ovner. Hun har i mange år

gått foran og "ropt ut til Norge" at vi må bevare de gamle husa våre. Gamle hus - er et slags

oppslagsverk hvordan gamle hus er bygget opp og hvilken stil hører til hvilken tidsperiode. 

Et veldig nyttig verktøy for den som ønsker å bevare huset sitt i den opprinnelige gamle stilen.

Mat og hus - er boken jeg kom over for mange år siden og har latt meg inspirere og fasinere av

gang på gang. Både når det gjelder interiør (her er det nemlig mye vakkert fra Snøringsmoen), 

matretter og bordekking og ikke minst restaureringen av den flotte sveitservillaen. 

BAKEROVNEN - boken jeg var heldig å få med meg etter et utrolig koselig besøk hos Else 

nå for noen uker siden. Denne skal jeg ta frem i romjulen. Jeg skal kose meg. La meg begeistre!

Men nå har vel hverken du eller jeg tid til å sitte her på internettet... Vi får gjøre siste innsats

før julaften er her. Lykke til kjære besøkende på LIVS LYST! Vi skal ta det igjen senere ;O)

English: This is 3 norwegian books of Else Rønnevig. She is writing about taking care of old norwegian wood houses. 

And the books are full of fantastic pictures!!

NEI, JEG HAR IKKE GLEMT...!

Else og jeg på hjemmekontoret hennes

Var det noen som gjettet hvem jeg hadde besøkt på sørlandet? For JA, det var 

Else SPROSSA Rønnevig!

En vinterdag nå rett før jul fikk jeg komme på besøk til Else i den skjønne sørlandsbyen

Lillesand. Der gatene er trange og husene er hvite. Jeg hadde med meg blokk og blyant

og spørsmålene var klare. Men jeg fikk svar på så mye mye mer enn jeg hadde klart å 

forberede. Det ble timer i godt selskap og det var en fryd for meg å lytte til Elses erfaringer.

Og nå kjenner jeg at jeg har lyst å fortelle hele historien nå med det samme. Men jeg har bestemt

meg for å gjøre det ordentlig og jeg har så lyst at dere skal ha tid til å sette dere ned og lese og

ta inn alle inntrykk. I både ord og bilder. Og det er ikke enkelt for noen av oss nå rett før jul.

Derfor har jeg tenkt å utsette dette til utpå nyåret. (Så blir det altså ikke alltid som man tenker...)

I starten av det nye året 2011 vil dere finne en ny link her på LIVS LYST:

Under denne linken vil dere finne mine møter med andre mennesker som inspirerer meg 

og som jeg har tro på kan inspirere deg!

Her vil du få bruddstykker av deres livshistorie fortalt gjennom mine bilder og min penn*

*rettere sagt mitt tastatur ;O)

Så har vi altså noe å glede oss til etter jul også. I alle fall gjør jeg det. Denne damen kan nemlig

begeistre!!

English: I have met this norwegian and well known lady a few weeks ago. Her job is to save and tell

how to save old houses. She has given out several books. I will soon tell you about her books, but the

hole interview will come after Christmas when we all have time to sit down again and read an exciting story!