gjesterommet - før og etter

Det er artig å se tilbake på alle endringene en har gjort i et rom gjennom noen år. Da snakker jeg ikke først og fremst om oppussing, for dere skal få se både før- og etter-bilder nå, men jeg tenker på møblering. Man prøver seg ofte frem i et rom, så blir det til litt etter litt det uttrykket og den funksjonaliteten du ønsker deg. Jeg er også slik, samtidig som jeg har et behov for å ommøblere i blant. For forandringen og gleden i det. Dette blir ganske synlig i bildene jeg skal vise dere nå. 

Vi skal ta for oss gjesterommet i byhuset. 

Fra gangen og trappen opp til andre etasje, er gjesterommet det første soverommet man stiger inn i. Slik så det ut i den spede begynnelse da jeg hadde inntatt Thomas sitt hjem ;O) Den røffe døren rett frem, fører inn til et lite rom som vi kun har brukt til klær og oppbevaring. Det ble aldri pusset opp, før nå rett før vi solgte. Det ble et superkoselig rom, men det er en annen historie. Jeg tror vi heller går direkte over på før-bildene.

Slik så gjesterommet ut da Thomas såvidt hadde begynt oppussingen. Forholdsvis fin tapet utenpå plater, og han skjønte jo nokså raskt at det befant seg original panel under alt dette. Han rev seg ned til panelen, dro ut spiker, sparklet og malte. De originale veggene skulle brukes igjen. 

Det gjaldt i dette hjørnet av rommet også. Plater og lister ble tatt bort. Her ble også vinduet byttet ut. Og det gamle tregulvet kom frem, og ble malt. Etter mange timer med jobb og en del maling, ble hjørnet seende slik ut:

Ingen tvil om hva jeg liker i alle fall. Vi er så fornøyd med hvordan dette huset ble seende ut. Det ble så autentisk og koselig. Nå er huset solgt, men det er jo godt å vite at man har vært med på å gjøre verden litt vakrere. hehe. Vinduene til huset bestilte vi av en lokal snekker for å få dem i riktig størrelser og dimensjoner til sveitserhuset. Jeg har vært så glad i disse store og åpne vinduene. Rommet fylles av lys og gir god romfølelse. De er nok noe av det jeg kommer til å savne mest. (Hvis jeg absolutt må savne noe ;O)

Men jeg nevnte endringer: 

En periode hadde vi "kjøkken" her oppe. Jeg har alltid vært så facinsert av gamle kjøkkeninnredninger. Særlig de med faspanel. På gården til Bestemor og Bestefar fant jeg inspirasjonen til det. Hos Tante Tila som bodde på samme tunet. I hennes landsens kjøkken var det en plassbygget innredning, og dette har blitt vår inspirasjon til Tila-innredning. Thomas bygget en slik og den stod her oppe på gjesterommet en periode.

For det meste av tiden hadde jeg kontor i denne kroken, og Tila-kroskapet ble hengende. Det var jo både fint og praktisk. Selve kjøkkenbenken ble flyttet litt rundt, men i dag står den på gården og venter på et eldhus... ;O) Bildet jeg viser her, fordi jeg ikke fant noe annet fra kontorkroken min i farten, er bilder fra en reportasje i et italiensk magasin. (Det er kun bildene til tallet 3 som er fra vårt hus.)

En annen periode hadde vi bruk for litt mer sengeplass på grunn av overnattingsgjester, så da flyttet vi like godt inn to senger på disse nokså begrensede kvadratmeterne. Men det ble jammen koselig det også! 

Til sist hadde rommet funksjon som barnerom. Og gjesterom! Men mest barnerom. Rett ved siden av rommet vi sov på, så her var det trygt og godt for Lille. Og god og koselig tomleplass hadde han. Her sitter han med krøllene sine og leser på et cd-cover. hihi

på kvisten - før-og etter-bilder

I skrivende stund befinner jeg meg på kofteturné på Vestlandet, (jeg sitter faktisk på en kafé i Haugesund ;O), men vi går likevel videre i før-etter-kavalkaden fra byhuset vårt, her på Liv Lyst. 

"Jeg har kalt dette rommet Kvisten".

Dette er på toppen av trappen til andre etasje. Egentlig noen kvadratmeter man vanligvis bare passerer på vei opp eller ned, men jeg hadde et ønske om å utnytte hver krok i huset, og dette ble en koselig hvileplass. Av en eller annen grunn kaller jeg slike trappesatser "Kvisten". hihi.

Vi setter like godt i gang med et skikkelig før-bilde:

Huset var sterkt preget av en "kjekk og moderne" oppussing på 60-tallet. Her var det "kinaplater" på veggene, "bløtt og godt" vegg-til-vegg-teppe på gulvene, takess og malingsfarger som matchet det hele. Ganske så gjennomført da faktisk! Men vi ville ned til de mer opprinnelige materialene, så det var bare å brette opp ermene og sette i gang med rivingen! Men var det så enkelt?

Skulle vi gjøre dette grundig, ble det litt mer greier enn bare å rive og male gamle overflater. Taket her på kvisten måtte rives og gjenoppbygges. Ytterveggen måtte byttes og isoleres. Bak panelen lå pipen, og den måtte pusses. Det var vel i grunn bare en halv vegg som kunne få være slik den var. Litt greier altså, men vi skulle få orden på dette nokså raskt når vi først var i gang. 

Gulvet ble også pusset, og plassbyggede skapet som hadde stått her (se før-bilde), valgte vi å ikke bygge opp igjen. Vi ville heller ha en mer åpen løsning. Da ville vi gå glipp av en praktisk lagringsplass, men det fikk vike for en plass som nå kunne inneholde gamle og koselige møbler. Andre etasje i dette huset ble ikke innredet år 1900, da huset ble bygget. Ca 40 år etter (!) ble veggene her kledd med panel. Da var det faspanel som gjaldt. Vi har lest oss til at det bodde to familier i dette huset. En i hver etasje. Og vi har til tider syns at vi har hatt litt dårlig plass... Jeg tror vi har så godt av å se huset i dette perspektivet. Har vi fått for store krav i vårt moderne og praktiske samfunn? 

Det har hele tiden vært viktig for oss å bevare alle de materialene i huset som kunne brukes. 1: Fordi vi liker de gamle materialene aller best. 2: Det er solide materialer som man vil ha vanskeligheter med å finne lignende av nå. 3: Det er både miljøsparende og billigere å pusse opp på denne måten. 4: Man sløser ikke med ressurser. Det andre har jobbet for en gang, blir satt pris på og brukt videre. Gulvene ble derfor slipt, trappen pusset, og siden malt i en farge som fikk disse to treslagene til å passe fint sammen. (Trappen er heller ikke fra byggeåret. Denne kom nok inn i forbindelse med oppussingen på 60-tallet.)

Såå var det å male overflater da. Det går som en lek når man har kommet så langt. Vi valgte blanke overflater (80/90 glans) i taket, på dørene og listene. Kritthvite. Det er så fint syns vi, det passer til huset, og ikke minst er det enkelt å holde rent. Veggene har oljemaling med 40 glans. Fargen på veggene er den samme koden vi har på kjøkkenet. Gulvfargen finner du kode på HER.

Så hadde vi altså et slags gjesterom eller en hvileplass her oppe på kvisten en stund. For mange av oss, tar det tid å bo seg inn. Vi opplevde etterhvert at vi ikke hadde utnyttet disse kvadratmeterne så godt, fordi vi sjelden eller aldri brukte sengen. Vi ønsket derfor en annen funksjon, og flyttet gjestesengen inn på et annet rom.

Så ble denne vesle kroken kontor. Og nå fikk vi full utnyttelse av kvisten vår. Og det har vært viktig for oss; å innrede slik at vi faktisk bruker plassen og har glede av den i hverdagen. Jeg ser ingen vits i å ha en fin innredet krok eller krik i huset, hvis man ikke bruker den. Nei, det må være nyttig, og det må være koselig. Da har man glede av det! 

kjøkkenet før og nå - del 1

Bilde fra en reportasje i VG i 2015 - om kjøkkenet vårt. Foto: Liv Sandvik Jakobsen 

Jeg har nevnt det mange ganger; kjøkkenet var det rommet jeg kanskje likte meg aller best i. Ikke fordi jeg er en superkokk som elsker å tilbringe tid foran grytene, heller var det lyset, stemningen, møblene og formen på rommet som forårsaket trivselen. Og her står jeg i kjøkkenet slik det ble seende ut da vi var ferdig med all oppussing. 

I flere innlegg fremover, tenker jeg å vise rom for rom i byhuset. 

Hva vi gjorde med overflater og innredning, samt både før- og etter-bilder der jeg har det. 

"I dag starter vi med kjøkkenet."

Da jeg giftet meg med Thomas, var han allerede godt i gang med oppussingen av huset. Kjøkkenet var et av de rommene som var helt ferdig. Han hadde valgt mørkbeiset og heltre innredningn fra Ikea. Fin og solid, og den passet godt til ungkarstilen han hadde tenkt i huset. Men så kom jeg rekende på ei fjøl...

Til mitt forsvar, og før jeg forteller om dette bildet, må jeg si at vi hadde kjøkkenet slik det var en god stund. Det var jo helt nytt og jeg turde ikke komme inn på at jeg kanskje kunne tenke meg et lysere rom... Men etterhvert kom det så smått frem gitt, og vi bestemte oss for å gjøre en liten endring, men først når alle de andre rommene i huset var ferdig! For de som har fulgt med her på Livs Lyst lenge, vet at det ikke ble tilfelle. Jeg mener det var en påske på vei fra gården (?), da fant vi ut at vi skulle dra hjem og rive ned overskapene på kjøkkenet. Som sagt, så gjort, og det er det Thomas er i full gang med her. Innredningen var som sagt mer eller mindre ny, og det var for galt å kassere skapene. De hang vi derfor nede i kjelleren til å oppbevare syltetøyglass og lignende i, og om man ønsker kan hele prosessen reverseres. Men hva skulle vi gjøre med plassmangelen som oppstod her oppe på kjøkkenet? Ikke noe problem! Det løste vi med å ha en del serviser og slikt i et høyskap i stuen. Noen har jo så store kjøkken at de må gå ganske mange skritt for å hente ut fra skaper og skuffer, så det var jo absolutt ikke noe problem for oss måtte ta en liten sving ut i stuen av og til. Forskjellen var i grunn at vi måtte bestige en dørstokk på veien. Helse i hvert skritt kaller jeg det!

Vi ville beholde innredningen som den var, av den grunn at den var ny. Det hadde vært sløsing med ressurser å kvitte seg med denne. Vi valgte derfor å kun gjøre noen små endringer som ville få denne innredningen til å se mer plassbygget og gammeldags ut. Blant annet kledde vi sideveggene med faspanel slik dere ser her. 

Et annet tips for at rommet skal få en mer gammel/tidsriktig stil, er å male gulvlistene i samme farge som gulvet. Se på bildet ovenfor dette igjen, og legg merke til at listen skiller gulv fra vegg og danner en hvit stripe i rommet. Når man ser rommet på avstand, var gulvlisten veldig tydelig og det ser ut som kjøkkeninnredningen "svever". (Se øverste bilde.) Men ved å male den i gulvfargen, flyter det hele sammen og det blir et renere uttrykk og innredningen står solig og kraftig på gulvet. Den ser rett og slett mer plassbygget ut. 

Slik ble kjøkkenbenken og kjøkkenet vårt. Vi angret ikke en dag på at vi tok ned overskapene. Rommet ble så lett og lyst, og ingen følelse av å få skapene i hodet når man tok oppvasken. Siden dette kjøkkenet ikke er digert, hjalp dette godt på romfølelsen. De solide hyllene tegnet og laget Thomas selv. Her hadde vi det av serviset som oftest ble brukt i hverdagen. Ble det ikke veldig støvete da, tenker kanskje du? Neida, sier jeg da :O) Dette var jo ting som stadig var i bruk og på den måten, nesten daglig, hadde en tur ned i oppvaskmaskinen før det ble satt på plass på hyllene igjen. 

***

Jeg tenker at disse "se seg tilbake-innleggene" fra byhuset vil få litt forskjellig lengde. Jeg vil vise enda litt mer fra kjøkkenet. Så da var dette del 1, og i neste innlegg får dere del 2. Håper dere kan ha glede av dette sammen med meg!

på et venterom

Det er jammen litt rart også, at huset vårt i byen er solgt. Her har vi hatt mange gode år, vi fikk det som vi ville inne og huset ble tilbakeført, så godt det gikk an, på utsiden. 

Du kan forresten se hvordan huset så ut da Thomas kjøpte det, om du for eksempel trykker HER.

Nå som vi er vi liksom på et venterom. Vi bor i et leiehus, og har det kjempe bra her! Det skal understrekes. Men det er ikke vårt, og vi skal ikke bo her for en lang periode. Derfor kjenner jeg litt på alle disse tankene og følelsene rundt det å være sånn midt i mellom.

"Det huset vi bor i eier vi ikke,

og det vi eier kan vi ikke bo i." 

Og jeg kjenner at det er så utrolig viktig for meg å ha en base. Et hjem som er mitt. Med trygge og gode rammer. Omgitt av våre egne møbler og bruksting. Et sted jeg kan pusle og stelle. Det trenger ikke være noe slott! Langt i fra. Det er hva man fyller det med som teller. Både av liv og innredning. Og så må jeg få være kreativ og skape nye ting. Både rent fysisk med interiøret, men så klart også med livet. Mye av livet oppholder man seg jo innenfor de berømte fire veggene. Og jeg syns vi fikk det så koselig her i byhuset. De gamle rommene er så skjønne, og jeg liker så utrolig godt fargene vi valgte. De passer så fint til møblene vi har og perioden vi er fasinert av. Ikke minst er det så lyst og godt her. Med nettopp fargene og de store sveitservinduene. Siden jeg er litt nostalgisk av meg i øyeblikket, tenkte jeg rett og slett å grave meg ned i arkivet mitt og finne frem bilder fra vårt hjem og vårt liv i dette huset. Jeg tror rett og slett det må bli en liten bildekavalkade. Som en slags avslutning av byhus-livet, og samtidig en start på noe annet. For det er mange idéer jeg vil ha med meg videre. Vi kan og vil ikke kopiere hverken stil eller direkte fargevalg i huset på gården. Nå er det en ny tid (gammel egentlig ;O) som skal bestemme, men de fleste møblene blir jo med oss videre og jeg vet at jeg kommer til å bruke mine egne innredningstips om igjen. Ikke for at de nødvendigvis er så utrolig gode, men rett og slett for at jeg liker dem. 

Ok! Jeg gjør et aldri så lite dypdykk i arkivet. Så håper jeg dere har lyst å være med meg inn og kanksje snappe opp et tips eller to dere også!

huset vårt i skien er til salgs

Litt rart også, at huset vårt i Skien nå ligger ute for salg. Men for oss er en epoke over. Vi har hatt mange fine år i huset nede ved elva. Stille og godt har det vært å bo der. Og ikke minst koselig! Når vi nå har flyttet ut alle våre møbler, vårt hjem, så står skallet igjen. Et veldig koselig skall syns vi da, men nå er det altså tid for at andre kan flytte inn og ha glede av sveitsterhuset, den koselige hagen og de lyse rommene. Og tenk at nå ligger det et helt nytt og deilig bad rett på innsiden av døren her på soverommet. Man kan stå opp om morgenen, tusle rett inn på varmekablene og gjøre seg i stand for en ny dag. For en luksus! Hihi. Vi syns jo det, vi som har hatt dusjen inne på et roterom i flere år. Vi hadde kjøpt inn fliser og planlagt hvordan vi ønsket å ha badet, så fant vi ut at tiden for å flytte på landet var nå. Nå lå alt til rette for det. Utenom badet da... Det måtte bygges før huset kunne selges, som tenkt, så gjort, og nå står hele prosjektet ferdig! Sånn blir livet noen ganger. Man bruker timer, dager, uker og år på å gjøre i stand, og når det til slutt er tid for å nyte, flytter man ut for å begynne på nye eventyr. Noen ganger tenker jeg at vi er "gale" som gjør dette. Starter helt på nytt. For ei som er vant til å tenke fornuftig, kan det bli noen brytninger her ja. Nok et gammelt hus skal pusses opp. Det er jo spennende det, men det er jo heller ikke til å legge under en stol, at det ligger mye arbeid foran oss. Krevende arbeid også. Men midt i alt dette kjenner vi at vi står foran en ny og flott tid. Vi har drømt om et liv på landet siden vi var små, og nå er drømmen i ferd med å realiseres. Ja, det koster både penger og arbeid, men midt i dette kjenner vi gleden i de nye omgivelsene. Og det artige er jo at i denne prosessen prater vi med andre som også har gjort lignende ting. Så er det ikke bare vi som er litt "gale". For litt galskap er det nok i det. Men er det ikke nettopp de gale som har det godt? Hihi. Og er det ikke midt i all "galskapen" man opplever eventyr og spenning? Jeg har trua altså! :O)

Nå ble det mye galskap her. Tilbake til huset vårt i Skien. 

Har du lyst å se hele annonsen som ligger ute på Finn? 

Trykk deg inn HER

EDIT: Huset er solgt. 

huset vårt er klart, og legges snart ut for salg

Ps! I dag blir det mobil-bilder.

Det er mye som skjer om dagen. Litt for mye i grunn. Bortsett fra bokprosjekt, pender vi mellom huset her i byen og leiehuset i Kviteseid. Hele høsten har gått med til å gjøre byhuset i stand for å kunne selges. Hvorfor tok det så lang tid? Var ikke det meste ferdig? Visst manglet vi noen "typiske lister man kun får på plass om man skal selge", men det er altså ikke det som har tatt tid. Hele den tiden vi har bodd i dette huset, har vi hatt et midlertidig bad. Det var først nå vi hadde tid til å lage badet, og nå er det altså gjort. Jeg burde tatt mange flere bilder, for det ble et såå deilig rom! Og ja, jeg er den første til å innrømme at det er litt kjedelig at vi ikke skal nyte det selv. 

For første gang hadde vi hatt mulighet til å tusle rett inn fra soverommet og inn på et deilig stort bad (like stort som kjøkkenet nede!) som også hadde vært varmt og lyst. Vi gikk bokstavelig inn i et kott her før... Puh! Soverommet har virkelig blitt et utrolig godt rom med balkong og utsikt til elva, vedfyringsmuligheter og deilig bad rett på utsiden! 

Fliser hadde vi kjøpt inn for en god stund siden. (Før vi tenkte at vi skulle selge.) Det ble kvadratiske metrofliser på vegg, og sjakkmønster i grått og natur på gulvet. Faspanel øverst (utenom i våtsonen som ikke syns på bildet), som ble malt gul. En slik gulfarge som har vært vanlig i gamle hus malt på 40- og 50-tallet. Så ble det rett og slett Ikea-innredning. Det var den vi syns passet best til huset. Vi ønsket jo at nostalgien skulle følge oss inn i dette rommet også. 

Vi har vasket, ordnet og nå er altså huset klart til å selges. Huset i Skien kommer straks ut i en Finn-annonse. Dette blir spennende, rart og vemodig, og samtidig greit. Vi kjenner at vår tid i dette huset er over. Vi har hatt supre år her nede i blindgaten. Hatt mange koselige samtaler med naboer over hagegjerder og turgåere som tusler forbi. Hatt besøk i hagen og sett solnedganger over elva. Ikke minst er jeg takknemlig at jeg fant en mann som bodde i et slikt hus jeg hadde lett etter og drømt om ;O) Ja, både huset og mannen altså!

Det blir rart å skulle forlate dette, men vi er klare for nye eventyr! 

Så er du på utkikk etter hus i Skien/Porsgrunn? ;O) hihi

Det er ikke meningen at dette skal være en salgsannonse. Jeg ville egentlig bare vise dere hvor fint det har blitt. Huset vårt. En liten stund til.

EDIT: Huset er solgt. 

panel

Panel er den vakreste innredning syns jeg. 

Med heltre i tak, gulv og på vegger, krever det ikke så mye møbler og "stæsj". Det er så vakkert og enkelt i seg selv. Ønsker man et gammeldags uttrykk i huset, er panel stikkordet altså ;O) Perlestaff, som her på kjøkkenet, eller faspanel som på soverommet er vakre slag. De smale og gamle paneltypene. Fargen på rommet kommer så godt frem, enten den er lys eller mørk, i treverket. Man kan male akkurat den samme fargen på gips/tapet og panel, og det gir to veldig forskjellige uttrykk syns jeg. Dessuten er panel levende materiale og det luner så godt. Dessuten blir det så fin "klang" i rommet. Det blir ikke ekko fordi lyden treffer "bløte" og levende materialer. Det er noe ekte, og så klart gammeldags, over det. Og den slags liker jeg! I huset på gården blir det også panelkledde vegger. Stort sett i alle fall. Kanskje beholder vi noen tømmervegger her og der. Det kan også se ut som vi faktisk får en hel stue med tømmer, men ellers blir det - ja, panel. Det blir en litt bredere type enn vi har hatt i byhuset, fordi våningshuset på gården tilhører en annen tidsperiode. Vi har et rom i huset med de originale håndhøvlede panelet. Den skal nennsomt pusses og males i fargen som befinner seg innerst under alle lagene. Oioi, som vi gleder oss til det! 

vi har bestemt oss for å..

For ca 9 år siden kjøpte Thomas dette gamle huset. Et arbeiderhus i sveitserstil fra år 1900. Det han spesielt fallt for var alle de originale materialene på huset. Den gamle steinmuren, flere vegger hadde kledning fra byggeåret, gamle vinuder/dører i andre etasje, og ikke minst det gamle stakittgjerdet. For ikke å snakke om at han så for seg at dette huset igjen kunne tilbakeføres - eller i alle fall ligne mer på huset slik det en gang så ut. Både ute og inne. Bildet her viser huset slik det så ut i salgsrapporten. Med blant annet "kjekke" husmorvinduer.

Vi har vært heldig å få gamle sorthvitt-bilder fra familien som bodde her tidligere. Slike bilder er til stor nytte for den som ønsker å få frem det gamle utseende på huset, og ikke minst hagen! På bildet vises det samme staktittgjerdet som stod her da Thomas tok over, og som står her i dag. 

For den som har fulgt med her på Livs Lyst noen år, vet at midt i oppussingsprosessen av dette huset, dukket jeg opp. Jeg ble etterhvert kona til Thomas, og sammen har vi sluttført dette prosjektet. Nå skal vi som dere vet, flytte. På landet. Og hva gjør vi da med byhuset? Vi har tenkt att og frem, og nøye overveid. Vi måtte bli så sikre det går an å bli. 

Så hva har vi bestemt oss for? Selge eller beholde?

Vi har bestemt oss for å selge byhuset vårt. 

Vi hadde vel egentlig tenkt å bo her litt lenger for å nyte at huset faktisk er ferdig, men så dukket det opp en gård vi hadde så lyst på... Og resten vet dere ;O) Så får heller noen andre få glede av å se hagen vokse. Frukt fra busker og trær, det får noen andre nyte. Nye eiere får ta kaffekoppen på den vesle balkongen med utsikt over elva. Og møblere de gamle rommene.... Klart det er litt vemodig, men vi føler at vår tid her innerst i blindveien er over. Det har vært kjempe fine år. Koselige naboer i gata. Stille og rolig. Sentralt. Det har vært supert å bo her! 

Men nå venter nye eventyr på oss tre! :O) :O) :O)

oppbrudd

I disse dager har vi såvidt begynt å pakke ned våre eiendeler. I sommer flytter vi som sagt til Kviteseid som ligger litt lenger og mer landlig til oppe i Telemark. Vi har vært så spendte innfor dette, men nå har det med tanken og tiden liksom blitt litt naturlig også. Så vi er som sagt såvidt i gang med nedpakkingen av et helt hus. Sprøtt! Pakke sammen sitt hele og fulle hjem. 

Det er så klart også både rart og vemodig. Flytte fra huset vi har pusset opp i en del år nå. Vi fikk det som vi ville. Kjenner at det blir litt ekstra hardt å forlate kjøkkenet vårt. Det er et så deilig og lyst rom. Kommer til å savne det høye vinduet som slipper inn så mye fint lys på morgenkvisten. Den åpne følelsen det ble da vi tok ned overskapene og kun fikk åpne hyller. Vi har ikke angret en dag!

Det mest originale rommet i huset er soverommet vårt. Med glassdører ut til en liten balkong med utsikt over elven. Det er også et deilig og lyst rom, med masse skinn inn gjennom vinduene og dørene. Så godt det er med dette lyset! Det er den største interiør- og trivselsfaktoren i et rom vil jeg si. 

Det store og hvite skapet på veggen her, kommer vi ikke til å ta med oss. Så det er her jeg har begynt å pakke ut. Alt glass og serviser skal med til nytt bosted. Kanskje får tallerkenhyllen også stå igjen? Det må jeg tenke litt mer på. Det som er helt sikkert er i alle fall at jeg vil ha tallerkenhylle! Men det hadde nok vært finere med en gammel der oppe i våningshuset på gården. 

Kontoret mitt får bli noe av det siste jeg flytter tror jeg. Jeg må jobbe innimellom hele veien. Vi er jo godt i gang med Kofteboken 2 og det er en så fin og spennende prosess denne gangen. Vi graver frem historier og finner designere fra fortiden. Og vi skal presentere et goooodt knippe fine og tradisjonelle kofter denne gangen også. Jeg gleder meg faktisk så til vise dere!

Blir spennende å se de gamle møblene bli plassert i det gamle huset på gården. Der vil de passe godt tror vi. Men nå skal de altså på en aldri så liten mellomlanding i et 50-talls hus i Kviteseid først. Jeg tar dere med på reisen, om dere vil. Barnerommet skal altså også pakkes ned etterhvert. Men ungen tar vi med oss altså! ;O)

hjemmelørdag i byhagen

Det er mye som skjer i livene våre om dagen. Avgjørelser tas, ting pakkes ned i huset, jeg jobber med Kofteboken 2, lager reportasjer, koser masse med Lille, og midt oppe i dette prøver vi å nyte øyeblikket sammen som familie. Som på lørdag. Nesten hver helg nå har vi dratt opp til gården, derfor var det godt å ha en helgedag her hjemme i byhagen. Telemark bød på nydelig sommervær, og vi koste oss ute. Litt rart å sitte i hagen her hjemme og vite at vi snart skal forflytte oss litt lenger opp i fylket. Til et annet tun. En annen hage. Det er så frodig og fint her nå. Rododendron står rund og fin foran huset, det vesle epletreet vi plantet i fjor, bærer masse frukt, rosene, ved stakittgjerdet, ventes å slå ut i full flor hver dag nå. De er så fine også, for de blomstrer gjennom resten av sommeren. Igjen og igjen. Vi har det godt her, men nye eventyr venter på oss. Og nå nærmer det ser mer enn noen gang. Om en liten snau uke, kan vi begynne å flytte tingene våre opp i huset vi skal leie i året som kommer. 

Men hva gjør vi med dette huset? Sveisterhuset i den rolige blindgaten i Skien. Ved elva. Huset fra år 1900 som endelig er ferdig oppusset. (Vi har et par ting til vi skal gjennomføre i løpet av sommeren da...) Den koselige hagen med fruktbusker og trær. Hjemmet vårt... Hva gjør vi med det? Vi har tatt en avgjørelse her også, og snart skal jeg dele den med dere. 

farger nå og da, og i fremtiden

Huset vi bor i her i byen, er et sveitserhus som ble bygget i året 1900. I andre etasje ble det ikke innredet før på 1940-tallet. Da var det høyst moderne med faspanel (som på veggen her), og lyse pastellfarger på veggene. Jeg har nevnt det mange ganger før. At vi har funnet nyanser av lyseblå og lysegrønn mange steder i huset. Nesten i hvert rom faktisk! Disse fargene har jeg alltid vært så fasinert av, og toppen var det jo da at de passet i huset jeg skulle bo! Vi har derfor ikke bare malt vegger i nyanser av disse lyse tonene, men også møbler. Og de passer de lyse rommene så fint syns jeg. Et sveitserhus har jo originalt høye og store vinduer som slipper inn mye lys. Disse fargene har preget mye av mitt arbeid, og jeg har ikke tall på de gangene jeg har fått spørsmål om fargekoder. (De finner du forresten under RESTAURERING og FARGEKODER oppe i menylinjen om det skulle være av interesse.) Men nå skal vi inn i en ny epoke. Huset på gården (som vi altså skal flytte til) er fra en annen tidsperiode enn huset vårt i byen. Nå må vi tenke mer 1800-talls og empirestil. Ikke at vi skal kopiere alt, men det vil helt klart være vår inspirasjon. Vi skal nå fremover konsentrere oss om linoljemaling (som både er miljøvennlig nå og ble brukt i tiden vi lar oss inspirere av). Den malingen gir en annen overflate enn oljemalingen vi har brukt i huset i byen. Den blir mattere og mer levende. Og naturlig får vi et litt annet fokus på farger også. Kanskje er min lysegrønn og lyseblå periode over? Jeg er ikke helt sikker på det da, men det skal bli spennende når vi kommer så langt som til at overflatene i huset skal males. Vi har noen tanker om dette allerede nå så klart. Vi har jo funnet mye malingsrester i huset på gården! Og jeg gleder meg spesielt til å male opp igjen den fine fargen som skjuler seg bak plastikkmalingen i den gamle stuen.