hvordan skape et nostalgisk kjøkken?

Hvordan skape et nostalgisk kjøkken?

Det finnes flere svar på det, men her får dere i alle fall se hvordan vi har gjort det i forhold til kjøkkeninnredningen. 

Ps! Nederst i innlegget ser dere (nesten) ferdig resultat!

*Innredning på kun én vegg. Vi valgte å legge innredningen til kun én vegg. Med en innredning som hadde gått over to vegger, hadde vi jo fått større oppbevaringsplass, men da hadde vi også fått en vinkel som ikke var så vanlig om man ser tilbake i tid. Vi har dessuten også tatt utgangspunkt i slik det så ut her i huset tidligere, og da var kjøkkenbenken under dette vinduet. Dessuten ville jeg ha plass til et lite bord under det andre vinduet slik at vi kan nyte husets fineste utsikt til gode kaffekopper!

*Innebygget kjøleskap. Kjøleskapet kan være en utfordring i et nostalgisk kjøkken. Vi ser jo på det som et nødvendig gode. Under oppussingsperioden har vi hatt maten i en liten kjeller under dette gulvet, men jeg må bare si at det var helt nydelig å få satt inn kjøleskap i god høyde og med lys! Så mye enklere enn å hente maten i noen poser under gulvet. Det finnes jo flere kjøleskap i retrostil, og det kan absolutt være fint å ha det fremme, men det kommer an på hvilken tidsperiode og stil man ønsker. Vi ønsket å ha et "usynlig" kjøleskap, og har derfor bygget det inn i et "høyskap". Det har fått to dører, slik at vi kan åpne fryser og kjøl hver for seg. Slik syns vi at vi oppnår det uttrykket vi ønsker; et kjøkken uten tilsynelatende kjøleskap, slik det en gang var her på gården. 

 *Alt må flukte. Egentlig har denne innredningen mye til felles med de moderne modulene man får kjøpt i dag. De er ofte stilreine, går i ett med sine omgivelser og har glatte flater. Så er det samtidig milevis i forskjell. Her flukter alt. Både skuffer og skap er felt inn i selve skråget, men jeg kan love at her er det ingen skuffer som sklir sakte inn av seg selv. Her må man bruke litt av dagens rasjon med energi for å åpne, og lukke skuffene. Vi får se på det som en del av treningsprogrammet. Du vet, alle bekker små...

 *Vi gikk for porselen igjen. Vasken kan også være vanskelig. Ser man seg langt nok tilbake i tid, var det ikke nedfelte vasker i et gårdskjøkken. Men vi ønsker å gjøre det nostalgisk med dagens løsninger, og har rett og slett kjøpt samme vask som vi hadde i byhuset. Jeg må jo le litt av det, men vi likte den så godt. Den har kun et kammer, er passe dyp og den ser nostalgisk ut. Den er dessuten enkel i fasongen og stikker ikke ut i "fasaden" på innredningen. Vi ville ha en vask som ikke tok alt for mye plass, og denne er altså god som gull. 

 *Samme farge som veggene. Så gikk vi for denne løsningen igjen også. Innredningen ble malt i samme farge som veggene. Jeg gikk en stund og tenkte på at det kunne være fint med oker-farget innredning, men siden innredningen er plassbygget, syns vi dette ble best. Hadde vi hatt en enkeltstående innredning som ikke stod fast i veggene, ville jeg helt klart hatt en annen farge. Da ville kjøkkenbenken blitt mer som et møbel. Men vi er fornøyd nå! Innredningen flyter i ett med rommet og gjør det dermed større.

Vinduet måtte tas ut i en periode her, for å settes inn igjen, i vater. I akkurat dette øyeblikket kan jeg forstå husmødrene på 60-tallet som satte inn store flater med glass. Det ble helt klart lysere her inne, og utsikten krøp jo nesten inn i rommet! Men jeg kom raskt til meg selv altså. Nå er det gamle vinduet på plass, og vi har mer enn nok av lys. Og i tillegg kan vi se verden utenfor gjennom ruglete og gamle vindusglass!

*Nesten ferdig resultat! Jeg blir litt glad av å se dette. Det er fortsatt en del som gjenstår, men det begynner da å ligne et kjøkken, syns du ikke? Vi mangler fortsatt kran, listen nederst på innredningen, belysning, magneter i dørene, oppvaskmaskinen... for å nevne noe, men vi er i siget nå. Det blir ikke overskap her inne, men kanskje lager vi noen hyller til de glassene og tallerknene som oftest er i bruk. Så må vi bo oss til, og det kan ta litt tid. Alt må finne sin plass. Og ikke bare sin plass, vi må finne de beste løsningene for å utnytte rommet maksimalt uten at det blir rotete. Det blir neste utfordring!

*Det er ikke godt å bli klok på fargen i dette rommet. Den skinner mest i blått, men har en del grått i seg. Jeg ser på bildene at den viser for mange versjoner, og det er mer teknikken sin feil enn pigmentene. 

# den store koftejakten # kofter # kofteboken # kofteboken 2 # liv sandvik jakobsen # tørkestativ # nostalgi # landlig # livsstil # matnyttig # vårt lille land # diy # kjøkken # innredning # interiør # interior #

kjøkkenet har fått farge

For den som tror jeg har sunket i jorden, vil dette innlegget bli oppklarende. Det har vært jul. En deilig jul. Med dager pakket inn i familieselskaper, gode og mektige middager, og masse avslapping. Det har vært utrolig godt å stenge av kontakten med den store verden, og bare krype inn og være til i sitt egentlige liv. Og før vi inntok avslappings-sonen totalt, stod vi ekstra på oppe på gården. Og det er dette jeg har lyst å vise dere. At det fortsatt går fremover i huset. At vi snektret og malte oss inn mot juledagene. 

Så la oss stige inn...

- i kjøkkenet

Det å fange den fargen man ønsker kan være en aldri så liten utfordring. Det finnes så mange nyanser å velge i. De små lappene på et fargekart har vanskelig for å vise hvordan det egentlig vil bli på en stor overflate, i lyset fra et vindu og mot de andre fargene i rommet. Man må rett og slett ofte prøve seg litt frem. Hvis man ikke har skikkelig flaks første gang. Vi maler i tillegg med linoljemaling, og har ikke de samme mulighetene til å be om en fargekode hos en forhandler i nærmiljøet. Vi må blande selv. Men så er det nettopp det som gjør det så spennende! Da får vi plutselig helt nye farger. Farger som ikke har navn eller nummer. Mangler du litt "kulde" eller "varme" i fargen, blir det noen dråper sort eller rødt til. Jeg må konsentrere meg skikkelig når jeg står og rører, og har Ittens fargesirkel tett oppe i hukommelsen. Godt vi hadde litt fargelære på skolen. Det er ikke like komplisert hele veien. Fargen jeg nå maler med, er kun blandet ut med hvitt i flere omganger for å få den rette nyansen. 

Det er i kjøkkenet vi holder på om dagen. Og det blir i blåskjær denne gangen også. Men fargen er ikke ren blå. Noen ganger skinner det i grått, andre ganger i en anelse grønt. Det blir så fint å få opp kjøkkeninnredningen og interiøret i dette rommet. Det er i grunn først da jeg virkelig merker om jeg vil trives med denne fargen. Men det skal sies at det ser veldig bra ut så langt! (Ps! Lyset i disse bildene viser en større farge-forskjell enn det egentlig er.)

*Se bilder av bykjøkkenet og skaff deg fargekoden ved å trykke deg inn her. 

Siden det er færre originale bygningselementer i dette huset enn vi kunne ønsket oss, tar vi i alle fall vare på så mye som mulig av det som er. Et eksempel er det gamle og gulmalte taket i kjøkkenet. Her har vi kun dratt ut en haug med spiker. Taket skal ikke pusses og males, men få fortelle sin historie med spor etter ledning og lampe i taket. Jeg må bare blande til en lignende farge for å male helt i ytterkantene som dere ser. Over døren der. Så er jeg litt i tenkeboksen på hva vi gjør med de brede og foreløpig umalte listene som går rundt i hele rommet. Blir de hvite som bærebjelkene? Maler vi de også gule slik det har vært en gang? Eller går vi for en helt annet nyanse? Ja, den som følger med, får jammen se. For ikke vet jeg enda heller. 

Men jeg må bestemme meg fort, for nå vil vi komme et godt stykke på vei med dette kjøkkenet vårt, og det i nær fremtid! Jeg tror dette blir et godt rom å jobbe og kose seg i. Vinduer på to vegger gir godt arbeidslys ved kjøkkenbenken, og vi kan følge med på det som måtte være av liv og røre på tunet. 

Og når dette vinduet blir ferdig oppusset og rent, vil jeg nok ønske å ta en aldri så liten titt ut her i blant også ;O)

Dette blir nok en milepæl i livene våre, og vi gleder oss veldig. Vi har bikket et nytt år og verden går mot vår igjen, og vi skal jobbe hardt for å gjøre huset beboelig i månedene som kommer. Det har skjedd mye spennende de siste årene. Thomas og jeg bestemte oss for å leve sammen på livets landevei. Vi kjøpte oss et lite gårdstun. Vi fikk barn. Vi flyttet på landet. Og nå gjenstår det som faktisk er målet: Å flytte inn på den vesle gården vår. Dette har vi sett frem til lenge. Å bo i et slikt autentisk miljø. Vi har et stykke igjen, men aldri har vi vel vært så nærme som nå!

TBT den første kjøkkenkroken

Den første kjøkkenkroken Thomas og jeg hadde sammen, fylte jeg raskt opp med mine fine og gamle bruksgjenstander og møbler. Stakkar. Han pustet litt hektisk der ei beite. - Skulle jeg ha alle de tingene i huset? Men de nygifte fant løsninger og vi ble vel både slipt og mer like i tanke og stil med tiden. Og spisekroken på kjøkkenet i byhuset var et av de koseligste stedene for gode måltider og verdifull prat. Vi tar en titt på nettopp denne delen av rommet denne Throwback Thursday`n. 

Lurer du på hva Throwback Thursday er eller hva jeg legger i det?

Les DETTE innlegget. 

Å dekke på med gammelt porselen er noe av det fineste jeg vet. Jeg liker særlig produktene som ble produsert i Egersund og Stavanger. De har nydelige mønster, delikate farger, fine fasonger og er av ypperste kvalitet. Og passer perfekt til vår (livs)stil.

I byhuset hang en gammel kaffekvern på veggen. Vi kjøpte den på bryllupsreisen vår. Ja, det er helt sant. Etter en laaang kjøretur nedover Italia og litt sånn, havnet vi på hjemveien i Sverige og de svenske loppisene fristet oss til å ta av fra hovedveiene. Akkurat dét hadde vi kanskje gjort uansett. Hvor gøy er det å bare kruse avgårde på en motorvei i dagesvis?

Akkurat denne kverna kjenner jeg at jeg gleder meg til å henge opp igjen. Vi må finne en plass til den i det nye kjøkkenet på gården. Jeg savner den knasende lyden av sveiven og mekanismens møte med hele kaffebønner. Litt kjipt å stå slik å sveive når gjestene sitter i stua og kaldsvetter av kaffetørst (eller hva gjør man når det er lenge siden siste kaffedråpe?), for det tar jo litt tid, men så er det jo veldig sjarmerende da! Jeg som egentlig ikke er så glad i kaffe en gang, (mitt alibi er kaffelatté), savner kverna fordi den er fin, og lyden, men ikke minst savner jeg duften av nykvernede bønner. For det er jammen godt for den som ikke er noen storslurker også. 

Det skal bli fint å få i orden neste kjøkkenkrok nå. Denne gangen har Thomas og jeg vært med i hele prosessen fra begynnelse til slutt. Denne gangen blir det ingen overraskelser over hva som skal få en plass i rommet. Nå vet han at jeg er glad i ting ;O) Det lyseblå kaffeserviset skal jeg i alle fall ha med. Nå ligger det nemlig pakket ned i avispapir og esker her i kjelleren. Tenk hvor gøy vi skal ha det når vi pakker opp igjen alle de fine tingene som har vært gjemt bort i over ett år! Jeg tror vi skal klare å skape oss et skikkelig koselig kjøkken. Igjen skal det dufte fra nykvernede kaffebønner og kanskje står kjelen og holder seg varm på vedkomfyren også?

 # landlig # livslyst # interiør # levlandlig # landliglivsstil # nostalgi # tradisjon # gammelt # livsandvikjakobsen # kofter # denstorekoftejakten # kofteboken # kofteboken2 # tradisjon # livsstil # restaurering # tømmerbygning # trehus # blomster # sommereng #bygningsvern # 

ved kokeplatene (før- og etter) del II

Så var det denne kroken. Slik hadde vi det en god stund, og når jeg ser bilder, syns jeg det ser riktig så koselig ut. Jeg liker så godt takhøyden i slike sveiteserhus forresten. God høyde, som også gir romfølelse. 

Her er vi såvidt i gang med å gjøre en endring; se malespannet nederst til høyre ;O) Utgangspunktet er altså en nokså ny Ikea-innredning, og et faktisk nokså nyoppusset/renovert kjøkken, men vi ønsker mer lys og romfølelse, og går for litt forandring. 

"Her borte ved kokeplatene skal likevel ikke så mye gjøres."

Veggene var malt i en lys beige farge. Fargekoden finner du HER

Det som har vært filosofien hele veien her i kjøkkenet, er å beholde alt vi kunne beholde. Det var jo så klart fordi vi syns vi hadde et godt grunnlag. Det hender jo at man må hive ut ting som er ødelagte. Men jeg syns det er fint å tenke seg om et par ganger. Kan noe her brukes om igjen? Innredingen vår var fin, ovnen og viften like så. Jeg husker bare at jeg var litt redd for alle de sorte detaljene skulle ta for mye plass/oppmerksomhet. De ble jo en god kontrast til fargen vi malte vegger og skap i, men jeg syns det ble så fint. Og i stedet for å gjemme det bort, fremhevet vi det. Blant annet med å henge opp ei gammel skomakerlampe over spisebordet. I nettopp sort. Blandebatteriet på vasken var også sort. Det byttet vi ikke ut av samme grunn. Men det vi byttet ut, var håndtakene i rustfritt stål. Så ble det buende håndtak og knotter av porselen istedet. (Knottene er fester til strømtråd på gamle inngjerdinger. Jeg plukket de da jeg var liten jente og har spart på de siden ;O) Legg merke til at porselens-knottene står litt lenger ned på dørene enn håndtakene gjorde originalt. Dette gir et mer gammelt preg, da håndtakene ofte var plassert slik før. 

I forbindelse med visningen av før-og etter-bilder fra kjøkkenet her nå, får jeg spørsmål om hva slags maling vi har brukt, og hvilket grunnlag vi la før vi malte gulv og innredning. Jeg er redd for å gi gode (?) råd her, for dette kommer så an på underlaget man har på sitt kjøkken. Det er stor forskjell på heltre og mdf. Ikke minst om materialene er malt fra før eller ikke. Jeg vil derfor råde alle som ønsker å male innredningen, og som vil at den skal holde (!), forhører seg i en malebutikk. Vi vasket med noe som skulle ta bort alt fett, så grunnet vi og malte med oljemaling. Dette funket fint hos oss, og vi ble veldig fornøyd med resultatet. Kjøkkenet har ikke fått unormal slitasje. 

Over kokeplatene hang vi opp en liten stang med smidde oppheng kjøpt hos Fru Blaa. De hadde jeg veldig lyst å ta med meg, men da ville det blitt så stygge sår i taket. Vi valgte å la det henge, men jeg skal helt klart ha noe lignende på gården. Enten over kokeplatene eller over gruva eller en ovn. Det er så koselig å ha litt hengende på en stang slik, men det gjelder å begrense seg. Det kan fort se for "mye ut" eller blir rotete, men litt må vi ha. Litt går an ;O) Ps! Jeg hadde mer enn dette. Dette var bare den spede begynnelse ;O) Knekkebrødene fulgte med huset forresten ;O) hihi. 

kjøkkenet før og nå - del 1

Bilde fra en reportasje i VG i 2015 - om kjøkkenet vårt. Foto: Liv Sandvik Jakobsen 

Jeg har nevnt det mange ganger; kjøkkenet var det rommet jeg kanskje likte meg aller best i. Ikke fordi jeg er en superkokk som elsker å tilbringe tid foran grytene, heller var det lyset, stemningen, møblene og formen på rommet som forårsaket trivselen. Og her står jeg i kjøkkenet slik det ble seende ut da vi var ferdig med all oppussing. 

I flere innlegg fremover, tenker jeg å vise rom for rom i byhuset. 

Hva vi gjorde med overflater og innredning, samt både før- og etter-bilder der jeg har det. 

"I dag starter vi med kjøkkenet."

Da jeg giftet meg med Thomas, var han allerede godt i gang med oppussingen av huset. Kjøkkenet var et av de rommene som var helt ferdig. Han hadde valgt mørkbeiset og heltre innredningn fra Ikea. Fin og solid, og den passet godt til ungkarstilen han hadde tenkt i huset. Men så kom jeg rekende på ei fjøl...

Til mitt forsvar, og før jeg forteller om dette bildet, må jeg si at vi hadde kjøkkenet slik det var en god stund. Det var jo helt nytt og jeg turde ikke komme inn på at jeg kanskje kunne tenke meg et lysere rom... Men etterhvert kom det så smått frem gitt, og vi bestemte oss for å gjøre en liten endring, men først når alle de andre rommene i huset var ferdig! For de som har fulgt med her på Livs Lyst lenge, vet at det ikke ble tilfelle. Jeg mener det var en påske på vei fra gården (?), da fant vi ut at vi skulle dra hjem og rive ned overskapene på kjøkkenet. Som sagt, så gjort, og det er det Thomas er i full gang med her. Innredningen var som sagt mer eller mindre ny, og det var for galt å kassere skapene. De hang vi derfor nede i kjelleren til å oppbevare syltetøyglass og lignende i, og om man ønsker kan hele prosessen reverseres. Men hva skulle vi gjøre med plassmangelen som oppstod her oppe på kjøkkenet? Ikke noe problem! Det løste vi med å ha en del serviser og slikt i et høyskap i stuen. Noen har jo så store kjøkken at de må gå ganske mange skritt for å hente ut fra skaper og skuffer, så det var jo absolutt ikke noe problem for oss måtte ta en liten sving ut i stuen av og til. Forskjellen var i grunn at vi måtte bestige en dørstokk på veien. Helse i hvert skritt kaller jeg det!

Vi ville beholde innredningen som den var, av den grunn at den var ny. Det hadde vært sløsing med ressurser å kvitte seg med denne. Vi valgte derfor å kun gjøre noen små endringer som ville få denne innredningen til å se mer plassbygget og gammeldags ut. Blant annet kledde vi sideveggene med faspanel slik dere ser her. 

Et annet tips for at rommet skal få en mer gammel/tidsriktig stil, er å male gulvlistene i samme farge som gulvet. Se på bildet ovenfor dette igjen, og legg merke til at listen skiller gulv fra vegg og danner en hvit stripe i rommet. Når man ser rommet på avstand, var gulvlisten veldig tydelig og det ser ut som kjøkkeninnredningen "svever". (Se øverste bilde.) Men ved å male den i gulvfargen, flyter det hele sammen og det blir et renere uttrykk og innredningen står solig og kraftig på gulvet. Den ser rett og slett mer plassbygget ut. 

Slik ble kjøkkenbenken og kjøkkenet vårt. Vi angret ikke en dag på at vi tok ned overskapene. Rommet ble så lett og lyst, og ingen følelse av å få skapene i hodet når man tok oppvasken. Siden dette kjøkkenet ikke er digert, hjalp dette godt på romfølelsen. De solide hyllene tegnet og laget Thomas selv. Her hadde vi det av serviset som oftest ble brukt i hverdagen. Ble det ikke veldig støvete da, tenker kanskje du? Neida, sier jeg da :O) Dette var jo ting som stadig var i bruk og på den måten, nesten daglig, hadde en tur ned i oppvaskmaskinen før det ble satt på plass på hyllene igjen. 

***

Jeg tenker at disse "se seg tilbake-innleggene" fra byhuset vil få litt forskjellig lengde. Jeg vil vise enda litt mer fra kjøkkenet. Så da var dette del 1, og i neste innlegg får dere del 2. Håper dere kan ha glede av dette sammen med meg!

fargekoder- vær så god

Jeg får mange mailer og spørsmål om fargekodene vi har brukt i byhuset. Spesielt er interessen stor for den lyseblå på kjøkkenet. Det er virkelig mange ganger vanskelig å finne den rette nyansen. Man vet man vil ha en lett blåfarge, men blir passe stresset når man står der med de små prøvene i malerbutikken. Hvordan var det igjen? Blir fargen lysere eller mørkere på vegg? Vil denne fargen gulne? Er den kald eller varm? Hva passer best hos oss? Det er faktisk mange hensyn å ta. Jeg har, som sikker flere med meg, kjøpt mange bokser med maling før jeg endelig fant den rette nyansen. Derfor deler jeg gjerne med meg av fargekodene vi har brukt. 

Da vi skulle male kjøkkenet i byhuset, lette jeg etter en kald blåfarge. Isblå. Jeg ville ha et lyst og rent uttrykk i dette rommet. Det syns jeg passer så godt til et rom man lager mat i. Dessuten er jeg veldig glad i blått, og klart det også spilte inn. Ubehandlet treverk er dessuten nydelig til blåfargen, for ikke å snakke om gammelt porselen som ofte har duse pastellfarger. Sist, men ikke minst har det vært lignende lyse blå farger i huset her fra byggeåret, og derfor passet det ekstra godt å gjenskape dette. 

Er du på utkikk etter fargekoder i lyse nyanser?

Da kan du ta en titt inn HER eller trykk deg manuelt inn via RESTAURERING og FARGEKODER oppe i menylinjen. 

ryddig og hjemmekoselig

Før måtte jeg alltid rydde i stuen og på kjøkkenet før jeg gikk og la meg. Jeg gjør det vel til en viss grad enda. I alle fall i stuen og i alle fall sånn nogen lunde. Bærer inn kopper og kar fra stuebordet før jeg går i seng. Men kjøkkenet, det får stadig flyte og jeg får likevel sove godt. Det har heller blitt slik at jeg tar det om morgenen. Det værste jeg vet egentlig, er en kjøkkenbenk som er full av rot. Vi har heldigvis oppvaskmaskin, men jeg tar likevel noe for hånd og det er nesten på grensen til koselig dette. Det har vel med at jeg har tid til det nå som jeg er hjemme med Lille. Og så blir det jo så fint etterpå da. Når alt er på plass igjen. 

Så koser vi oss, Lille og jeg på kjøkkenet en god stund før vi virkelig setter i gang dagen. De fleste av dere som stadig er innom her på Livs Lyst, vet at vår innredning er en Ikea-modell som vi har malt. Jeg skulle gjerne stått ved en hjemmesnekret plassbygget innredning jeg, men det var alt for galt å hive ut en helt ny innredning. (Førbilder av kjøkkenet finnes under RESTAURERING og FØR OG ETTER oppe i menylinjen.) Og jeg har virkelig blitt glad i kjøkkenet vårt. Etter at vi malte det og tok bort overskapene, har det blitt et av mine favorittrom. Jeg er i grunn glad i alle rommene i huset, men kjøkkenet er så deilig luftig og lyst. Jeg får forresten stadig spørsmål om fargekoden på malingen vi har brukt, og den finner du under RESTAURERING og FARGEKODER oppe i menylinjen.

Så er altså kjøkkenet ryddet. Man trenger ikke ha det perfekt eller helt gjennomført, men er det ryddig og kanskje har man en liten kvast med blomster eller kvister, ja, da skal det jammen mye til for at det ikke blir hjemmekoselig.

stryker fortsatt

*Ville bare si at jeg har fortsatt med min stryking. Her ved kjøkkenbenken. Det er på grensen til koselig! Særlig å stryke gamle og fine duker. Eller kjøkkenhåndklær i lin. De blir så fine. Og slippe å styre med dette strykebrettet hver gang, det gjør at jeg stryker mye oftere. Her på kjøkkenet ved vinduet er det koselig å stå. Jeg legger kun et "stryketeppe" på benken, og jeg (PS!) passer på at det ikke blir for fuktig på den hvite platen som jo kan svelle. Passer jeg på det, går det jo fin-fint!

Så vet dere det ;O) hihi

*Jeg fikk litt dilla på å stryke da jeg var gravid med Lille. Vi lurte på om det kunne være "redebygging" da jeg plutselig begynte med dette i slutten av svangerskapet. Men jeg har altså fortsatt. Mulig det var det ekstra energikikket den gang, men det har i alle fall inspirert meg til fortsettelse. Beviselige innlegg finner du HER og HER ;O)

morgenrutine

Vi har fått oss en grei morgenrutine vi nå. Lille og jeg. Det er godt med rutiner syns jeg. Jeg mener jeg selv er mer effektiv da. Om dagen prøver jeg å kombinere å jobbe samtidig som jeg er hjemme med Lille. Noen dager føles det som å være sjonglør på sirkus. Mange baller i luften er ikke lett... Så ender det opp med at vi koser oss istedet. Så tar jeg det heller igjen når han sover eller er på besøk hos besteforeldrene.

Det er dunkel belysning på denne tiden og det er så koselig å tenne levende lys. Det er noe av det første jeg gjør når vi kommer ned på kjøkkenet om morgenen. Lysestakene i vinduskarmen er forresten smidd og slukker lysene selv. 

Lille, han sitter og koser seg og ser helst (om han og jeg får velge - og det gjør vi jo!) Barna i Bakkebygrenda. Det er så behagelig syns jeg, og han elsker å følge med på hva ungene på skjermen holder på med. Nå har vi sett de to filmene "hundrevis av ganger" og kan nesten alle replikker utenat. Likevel henter jeg inspirasjon fra de fine bildene (omgivelsene, klærne og interiøret) mellom smøring av brødskiver og rydding på kjøkkenbenken. 

Slikt et luksusliv lever altså vi om dagen. Ja, for jeg syns det er luksus. Dette halve året frem til sommeren har jeg satt av til å kose meg litt ekstra med Lille. Så begynner alvoret fort nok. 

kveldsoppvask

Å ha det ryddig på kjøkkenbenken er litt viktig for meg altså. Jeg må alltid vaske opp og rydde unna før jeg skal lage mat eller være på kjøkkenet. Om med kveldslyset tent, er det å stå her på grensen til koselig. Det meste går i jo i oppvaskmaskinen, men en del av de gamle porselensbollene og litt større ting er kjekt å ta for hånd. 

Den gamle kjøkkenhåndkleholderen er jeg også veldig glad i. Den er nostalgisk, minner meg om Bestemor og er superkjekk så klart! :O) Kjøkkenhåndkledet i hvitt med rød stripe har jeg kjøpt i Sverige  en gang. Fant en hel bunke på et loppemarked! En nokså fornøyelig opplevelse forresten :O) De er så fine å ta frem til jul. Supre å bruke til oppvasken. Jeg både tørker og setter oppvasken på dem.

Ser dere lokket til kakeboksen jeg er i gang med å vaske her? Litt "harry" kanskje, men herlig nostalgisk. Jeg er superglad for at jeg har klart å skaffe meg en slik boks. Jeg må fortelle dere litt senere hvorfor jeg lar meg glede over slikt ;O)

Med alle disse tingene som skaper stemning og gir meg gode minner, koser jeg meg altså med oppvasken her i kveldslyset. Og så blir det så deilig og ryddig etterpå.

kaffevarmer

Det er så koselig å bruke denne gamle kaffekjelen. Spesielt når vi har besøk. Det dufter så godt i hele huset når denne står og "putrer" på ovnen. Praten og timene rundt bordet går og vips er kaffen blitt lunken.... Løsningen på det? Hadde vi hatt en gammel vedfyrt støpejernsovn her i huset, vet jeg godt at kaffekjelen skulle stått og holdt seg varm på den, men det får heller vente til gården blir ferdig... Men enn så lenge har jeg funnet en koselig og praktisk løsning skjønner dere.

Denne! Av støpejern. Telyset holder kaffen varm i kjelen lenge. En skikkelig kaffevarmer! Jeg liker så godt det solide støpejernet. Det er noe gammelt og godt ved det. Det er så fint til naturlige materialer som for eksempel det gamle trebordet i stuen vår. 

Dette innlegget krever en liten tilleggshistorie:

Jeg prøver ofte å være litt fornuftig. Skal liksom tenke meg i alle fall om to ganger når jeg står med noe fristende i hånden i en butikk. - Trenger jeg virkelig denne? - Ja... det tenkte jeg faktisk første gang jeg så denne kaffevarmeren også. I butikken de har på Eidsborg museum. -Trenger jeg virkelig denne?- Så kom jeg vel til at strengt tatt gjorde jeg ikke det og la den solide og fine kaffevarmeren i støpejern ned igjen. Men som dere skjønner, historien slutter ikke her. Sist jeg var tilbake i butikken på museet kom jeg plutselig til å erindre: - Var det ikke noe jeg angret på at jeg ikke kjøpte her sist? - Jeg husket ikke hva det var da, men bare at jeg hadde angret... hihi. Så tok jeg en kjekk liten runde i lokalet og fikk til slutt øye på denne. Der var den jo! Det var den jeg hadde savnet. Da var det som dere skjønner ikke noe å lure på. Det bar rett til kassen. Og det har jeg ikke angret på....!

det tar bare litt lenger tid

Med en baby i huset må man av og til stå (ufrivillig ;O) tidlig opp. Så her står jeg og stryker i dag. Og klokka er bare 07.00! Kanskje daglig rytme for noen, men dette er egentlig ikke naturlig for meg. Å være i gang med huslige sysler så tidlig mener jeg. Å stryke derimot, det skjer ofte.

Husker jeg laget et innlegg om å stryke rett før Lille ble født og vi ble vel enige om at det måtte være litt "redebygging" på gang. Og det var det helt sikkert. Jeg var nokså ivrig de siste dagene der. Vasket vinduer og strøyk. Men strykingen den har jeg altså fortsatt med. Gammelt lintøy, duker og fine kjøkkenhåndklær blir jo så fine. Og dette strykevannet som dufter så godt gir litt ekstra piff til jobben.

Men strykingen blir stykkevis og delt da. For litt kos med Lille må til innimellom. Strykehaugen blir stadig mindre, men det tar bare litt lenger tid. 

Slik går nu dagan... ;O)

Ønsker dere en flotters sommerdag!

Nå må vi nordmenn nyte altså. Det er ikke hver sommer vi har tropevarme.

plastikk-fantastisk?

Dette kjøkkenbordet vårt - det har jeg snakket om flere ganger med dere. Jeg hadde noen planer vet dere... Noen ganger får man jo noen innfall av impulsiv kreativitet og jeg syns som regel det er deilig å følge det opp og se nye ting bli til, men denne gangen satt det litt langt inne å følge min egen idè.

Jeg ville jo sette hjul på bena og bytte bordplate. 

Dessuten ville jeg bruke det som bakebord.

Det ble noe langt enklere:

Dette har jeg hatt tidligere også, men lenge nå har jeg lett etter den rette. Jeg snakker om plastikkduk. Den rette plastikkduken. Bestemor hadde også alltid en slik duk på bordet, så jeg føler det er helt i trå med tradisjonene ;O) På den måten slipper vi å bytte bordplate. Nå ramler ikke smulene ned i skuffene lenger og om jeg har lyst å ha treplaten frem igjen er det ingen skam å snu. 

Jeg kan fortsatt ha duker på bordet. Det er litt viktig for meg. Må bare tenke litt mer hvilket mønster jeg velger. En hvit en med blonder er helt trygg og det blir riktig så koselig på den blomstrete plastikkduken.

Slik ser altså kjøkkenkroken vår ut nå i sommerskrud og bordet har igjen fått funksjon som spisebord. Det ligger ingen ryer på gulvet, sommerlig plastikkduk på bordet og ikke minst...

- en frodig og bugnende bukett med syriner fra hagen.

Jeg er jo av prinsipp ikke så glad i plastikk. Jeg velger ofte tre og metall istedet, men akkurat når det gjelder duk på kjøkkenet var dette så vanlig en gang og jeg syns det er så sjarmerende. Ja, rett ut plastikk-fantastisk!

glimt fra et nyvasket kjøkken

Så ble jeg altså ferdig med nedvaskingen av kjøkkent før påske.  Det gir en utrolig deilig følelse når alt er rent. Jeg fikk et spørsmål om hva jeg vasket med for å få bort "heksesoten" og det er ikke rare hemmeligheten hva vaskemidler angår. Jeg bruker bare litt zalo i bøtta og gnir med jif der det trengs. Så blir det så fint atte! "Hemmeligheten" ligger heller i valg av materialer, maling og glans på vegger og i tak på kjøkkenet.

Hele vårt kjøkken er malt med oljemaling og det gir en glatt og jevn overflate. Burde jo ha skrevet linoljeamling her, men den type maling har vi blitt kjent med etter vi startet på oppussing av dette huset. På veggene er det glansgrad 40 og i taket er det 80/90. Og dette sammen med panel, så er det ingen sak å vaske rent. Det er myyyye værre i vårt gipstak i stuen som har glansgrad 2... Det vaskes av og til, men da må det også males. Så panel og "blank" maling: I like it!

(Skrevet som svar på spørmsål jeg også har fått.)

Nå som jobben er gjort er det bare for den vesle familien å kose seg altså. Lille har forresten blitt så stor at han utforsker det som utforskes kan. Her sitter han på benken med Pappa og tar et overblikk over Dronning Ingrid som har kommet med sitt første skudd i vinduskarmen.

Foreløpig er det gamle bordet akkurat som det har vært lenge og forholder seg som avlastningshjem for krukker som ikke har fått plass på hyller og i skap ellers på kjøkkenet. Jeg er så glad i disse store glasskrukkene. Desverre tar de litt plass, men de er så fine. Og ikke minst kjekke. En til ris, en til peanøtter med skall (som jeg bruker mye i salater), kjeks og knekkebrød og mandler. Kjekke greier ja.

Så ble det noen forskjellige glimt fra kjøkkenet vårt denne gangen. Litt svar på spørsmål fra leserne, sikkert litt gjentagelse av ting jeg har vist tidligere og kanskje noen tips å ta med på veien? 

Ønsker dere som starter påsken nå en riktig deilig ferie og for oss som ikke er klare før til torsdag; vi knottes! Jeg slenger nemlig innom med et par innlegg til før jeg tar helt fri i påskedagene. Blant annet oppskrift på rundstykkene jeg viste her for en liten stund siden. Enkle og raske å lage. Selv når man har gjester på besøk. Kanskje noe for påskefrokostene?

Kjære Livs Lyst-venner: gooood helg!