BILDER BLIR TIL TANKER OG MINNER

Syrinen dere ser her er faktisk den samme. Så fargeforskjell kan det altså bli på bilder...

Jeg blir visst aldri ferdig med disse syrinene jeg... Dere får bare ha meg unnskyldt. Men jeg er av den oppfatning at vi må nyte og benytte oss av denne vakre blomstringen så lenge vi har den. Det er jo ikke lenge til den er avblomstret og vi ser ikke noe til den før den dukker opp til neste vår igjen. Og det er lenge til det... Så la meg mase litt til om denne duftende buske ;O)

Vi har flere slike busker rundt på tomten og i en nedlagt hage like i nærheten. Der kan jeg plukke inn kvister med duftende lilla og hvite blomster. Derfor står støvlene mine lett tilgjengelig i gangen om dagen. De fine støvlene har søle til langt oppe på leggen. Jeg bruker dem når jeg klipper plen også. De kommer til å bli veldig stygge etterhvert, men hva skal man med støvler hvis man ikke kan bruke dem?

Alt dette minner meg om Bestemor som stadig stod ute i åkeren med skjørtet sitt og de sorte gummistøvlene. Jeg lånte de støvlene av og til og de var alltid fulle av små kvister og jord. Det var virkelig bruks-støvler og jeg smiler når jeg tenker på dette. Hun gav meg så mange gode minner. Og når jeg løper ut i mine støvler for å hente inn noen greiner med syriner og lukker øynene, da befinner jeg meg på min egen lille gård. En dag... en dag løper jeg ut på vårt eget lille gårdstun for å kanskje kunne gjenskape noen av følelsen og opplevelsen det har vært å være på Bestemor og Bestefars gård.

*Det er rart hvor et bilde eller en tanke kan føre deg. Nå var det nok en gang til Bestemor og Bestefars gård jeg tok dere med. For det var hit tankene ville i dag...