LICHEN

Kvitkrull

-jeg digger det ordet jeg.

Kvitkrull

Har laget et hjerte til.

Denne gangen ble det altså med reinlav.

Jeg har desverre ikke funnet mitt eget "hemmelige sted" enda, men når vi er ute og kjører ser jeg stadig fine mose og lav-kledde terreng. På søndag kveld kjørte vi nedover fra Vest-Telemark (Gårdsjakt vet dere ;O) og det hadde blitt mørkt. Midt på ei slette så jeg masse fin kvitkrull. Thomas er snill og blir ofte med på mine innfall, så han fant en liten avstikker og stoppet der. Satte lysene mot stedet jeg hadde funnet og jeg løp over veien etter og så klart ha sett meg for til både høyre og venstre ;O) Måtte klatre opp på en liten haug i tussmørket og grebbet med meg det nevene kunne bære av lav. Nå skulle det bli krans! Dagen etter og vel hjemme fant jeg frem kvitkrullen og lagde nok en hjertekrans. I lyset så jeg også at laven ikke var like fin og hvit hele veien. Det hadde nok lønnet seg å plukke den i dagslys ja. Men det ble en søt liten krans i alle fall. Og jeg har laget den enkelt ved å surre tynne ståltråder (satte sammen flere for å få den stivere) og så feste en liten tust med kvitkrull om gangen. 

Hvor skal den henge? Det får jeg se. Noen ganger er gleden av å lage noe større enn behovet for pynt... Hihi.