Nei, verden er jammen ikke særlig stor. Syns at nesten hvor jeg har reist i mitt liv, så har jeg truffet
noen som kjenner noen. Og i går da jeg satt på koselig kafè med ei venninne, skjedde det igjen. Jeg
fortalte at jeg vi hadde vært på
GÅRDSJAKT igjen og samtalen utviklet seg fort i denne retningen:
"Er det et gult og et rødt hus som står tett i tett? Å! Der hadde jeg mine barndoms ferier!"
Så fortalte hun at hun mang en gang hadde stukket hodet ned i brønnen på tunet og sunget av full hals.
"Jo lenger ned jeg stakk hodet, jo bedre akustikk ble det. Det var der jeg startet sangkarrieren min".
Hehe - så har altså kjente føtter vandret rundt på denne gården. Sommer etter sommer. Og nå var det
Thomas og jeg som havnet her. Men bare for en liten stund...
For selv om bygningene her er urvakre og har stort potensiale, er dette heller ikke en plass vi to kan
og vil bo. For stedet er faktisk til salgs! Vil du se, kan du trykke deg inn i annonsen
her.
(Så slår jeg likegodt et slag for selgeren her på Livs Lyst denne gangen også. Jaja...)
For se, kjære Livs Lyst venner; Det er ikke alle som kan skilte med originale dører fra 1700-tallet!
(Mulig de er skiftet siden det, men GAMLE er de i alle fall. Veldig gamle.) Vet dere hvorfor de hadde vinduer
over dørene på denne måten? Og hvorfor det var små ruter istedet for et stort? (Nå kom visst læreren
frem i meg her igjen... Beklager... hihi...) Svaret er i alle fall: Det var ikke elektrisk lys den gangen denne
døren ble satt inn og for å få litt lys inn i gangen, var løsningen å lage vinduer over. Vinduene hadde
små ruter for de hadde ikke utviklet teknikk på å lage store glassflater. Derfor har også vinduene
ellers på huset småruter.
Artige detaljer; Det røde huset er et svalganghus. Det vil si at det er et åpent rom
(en gang) opp til andre etasje rett på innsiden av inngangsdøren. Trappen opp til andre etasje var altså
ute i svalgangen. De var åpne disse gangene, men på dette huset er den bygget inn og vi kunne se det
på vinduene som ligger helt ut til hjørnekassene på venstre side her på bildet. Dessuten så vi at
kledningen gikk litt lenger ned der de hadde bygget svalgangen inn. Det er artig å lese et hus`s historie
på denne måten. Det er utrolig hva man kan finne ut bare ved å gå det litt nærmere i sømmene!
Så om ikke dette blir vår fremtidige plass, så har vi i alle fall
dratt litt mer opplevelses-rike hjem.