hvitveis-eventyr

Jomfruland - et eventyr om våren!

Nå måtte jeg mimre litt over en fin tur til et spesielt sted. 

For joda, plassen er veldig spesiell om våren med sine mange hvitveis-kledde tepper, men jeg nyter jo like mye å rusle rundt og titte på de sjarmerende husa og de fine steinmurene. Det er så gøy med slike steder. Nesten litt urørt. Jeg har ikke vært på denne vakre øya så veldig mange ganger. En med gode venner da jeg var ungdom, en da jeg skulle gifte meg og var på vift med jentene, og så denne turen med kamera for Lev Landlig. Altså ikke akkurat rendt dørene ned, så jeg drar dit gjerne igjen. I fjor sommer var vi på øya som ligger like ved; Stråholmen. Har jeg egentlig vist dere bilder derfra? Det var jo hele fantastisk syns jeg. Så mye historie og så fint! Jeg må lete gjennom i arkivet her, og har jeg ikke tatt dere med, må det nesten bli en liten tur dit også. 

*Slike innlegg legger jeg under BEAUTIFUL PLACES og VÅRT LILLE LAND oppe i menylinjen. Det er så mye vakkert å se i landet vårt, og nå fikk du altså Jomfruland gjennom mine øyne. 

# den store koftejakten # kofter # kofteboken # kofteboken 2 # liv sandvik jakobsen # tørkestativ # nostalgi # landlig # livsstil # matnyttig # vårt lille land # 

kortreiste barndomsminner

I sommer brukte vi det meste av tiden oppe på gården, men noen småturer hit og dit i vårt fine fylke, ble det. Og disse turene setter vi så stor pris på. Ikke fordi det var "det eneste vi fikk", men heller "vi har ikke lyst å reise langt akkurat nå". Det passer oss helt perfekt å ta småturer, oppleve mer av fylket og landet vårt, og kose oss sammen som familie. 

For oss skaper dette vel så mange gode minner som en sydentur eller en større utenlandsreise. Det er deilig å kunne ha fine dager i nærmiljøet. Vi har rett og slett ikke lyst å reise langt. Det passer oss så fint å være her å skape kortereiste barndomsminner. Jeg leste et stykke i en større avis i sommer, og hørte et kåseri på radioen, om barn som kommer tilbake på skolen og ikke har utenlandsreiser å fortelle om etter en god og varm sommerferie. Er det synd på dem? Ja, dere skjønner jo hva jeg tenker. Når begynte vi å rangere opplevelser etter hvor i verden det skjer? Ingenting i mot sydenturer her, men jeg heier altså på bilturer, telting i fjellet, dagsturer, nattbading, fisking, familiesamlinger.. fordi det passer oss så godt nå. Så er det vel en tid for alt. Og om jeg får helt dilla på sydenturer en gang, vil jo tiden vise ;O)

En liten ting til om dette bildet: Så godt å være liten og utforske og fantasere, og samtidig være trygg i pappas sterke hender. Jeg er fristet til å tegne en pil inn mot hendene til disse to karene i livet mitt, men jeg lar være og regner med at øynene deres tar et blikk i den retningen nå uansett. Jeg syns det var så skjønt!

Denne litt grå dagen i sommer, var vi innom Mjonøy i Vinje. Her finnes blant annet dette vesle bakeriet. Der inne er det ekstra godt og varmt, for det meste av rommets kvadratmeter fylles av en stor og vedfyrt bakerovn. 

På de røffe trehyllene ligger nybaket rett fra ovnen. Litt dumt å vise det med et sorthvitt-bilde, men slik ble det nå. Smaken var i alle fall god den må dere tro, og duften i rommet ikke dårligere!

Langs hele tunet som består av flere små tømmerbygninger, som kan leies til overnatting, renner den friske elva. Dette gir meg såå assosiasjoner til elva som renner like ved gården der Bestemor og Bestefar bodde. Vi ungene bodde der nede i kulpen. Vannet var like klart, steinene hadde akkurat samme farge... Dette er barndomsminner for meg. Og vi dro ikke langt for å få dem. Litt over en time i bil og vi var hos Bestemor og Bestefar. Så var det bare å finne frem et håndkle på badet. Det lå sirlig stablet i skapene og jeg husker de var gode og stive etter lufttørking. Jeg hadde mitt favoritthåndkle. Ofte lånte jeg støvlene til Bestemor som stod så laglig til på trappa. Alltid fulle av rusk etter timer i åkeren. Så løp vi ned til elva. Hele gjengen, for storfamillien var ofte samlet. Foreldrene våre sier elva var barnepike, og jeg skjønner hva de mener. Vi måtte være veldig sultne om de skulle få oss opp igjen. 

Med dette innlegget roper jeg altså hurra for kortreise barndomsminner!

 # landlig # livslyst # interiør # levlandlig # landliglivsstil # nostalgi # tradisjon # gammelt # livsandvikjakobsen # kofter # denstorekoftejakten # kofteboken # kofteboken2 # tradisjon # livsstil # restaurering # tømmerbygning # trehus # blomster # sommereng #bygningsvern # vedkomfyrer #  kulturlandskap # fargekoder # landliggründertreff2016 #

en dag i slåtten

"Vi har vært med i slåtten"

I helga fikk jeg virkelig oppfrisket gode barndomsminner. Somrene på Bestemor og Bestefars gård bestod for det meste av kos, sosialt samvær, mat og sol (slik jeg huske det), men hvert år skulle også høyet inn og storfamilien samlet seg til slåtten. Vi barna hoppet i høyet, badet i elva og lekte gjemme i hesjene. Vi tok ikke store ansvaret og dermed husker jeg disse dagene med desto større og bekymringsfri glede. Lukten av det tørre høyet bringer meg tilbake til denne tiden, og i helga fikk jeg rik anledning til å mimre.

Vi tok en oss en kjøretur litt lenger opp i Vest-Telemark, og målet med turen var å besøke Lisa og Daniel Høstberger. De driver økologisk jordbruk og bruker hest i slåtten. Det ble en hel liten studiereise for oss denne dagen, og med oss hjem tok vi med en ikke så rent liten dose med inspirasjon til eget bruk. At godtfolket står med ryggen til er litt tilfeldig, her tar de nemlig en titt på de bratte jordene som etter mange år fortsatt er i bruk. 

Fascinerende å se hvordan mann og hest samarbeider i den bratte lia. 

Og det gikk radig til tider. Det tørre høyet rakes effektivt sammen. 

Nede på sletta stod høyvognene, her jobbet resten av slåttefolket, og her var barna. Blant annet vårt eget. Spesielt da jeg så bildene da vi kom hjem, kjente jeg gleden over å la han få oppleve det samme som jeg selv fikk være med på som barn. For meg har dette vært gode opplevelser som har påvirket mitt liv og min livsstil. Dette med slåtten er så naturlig og fint, godt for miljøet, for dyra, for landskapet, for helsen (!).... Jeg kunne nevnt mer ;O)

Her skapes gode barndomsopplevelser, samtidig hjalp de til med å trampe plass til mer høy. 

*Koften i sort og hvitt heter Elias og oppskrift til denne finner du i Kofteboken (1).

Trøtte og gode slåttefolk og hester som snart skal få hvile.

Får du ikke lyst å prøve? Det gjør jeg... Kanskje jeg i voksen alder må lære meg å bruke hest? Jeg må virkelig si at det frister. Det hadde passet fint med hest på gården vår også. Tiden får vise. Vi har jo en del andre ting på agendaen akkurat nå, men det er lov å drømme. Og drømmer kan realiseres... 

Oppe i grenda der Lisa og Daniel bor, holder flere av bøndene rundt landskapet åpent med dyr. Det kommer kanskje ikke særlig godt frem på bildet, men her er det bratte skråninger. Om du tar en ekstra titt på bildet, kan du kanskje skimte den vesle uteløa som ligger nede i bakken her? I utkantene av gårdene, i li og på hei, hentet de gress (vinterfôr) til dyra. Rundt på mange slike steder finner man fortsatt de gamle tømmerbygningene som ble brukt til å oppbevare høyet. 

Dere vet det jo; jeg føler nesten en ærefrykt for hvordan de holdt på. Og etter denne helga sitter jeg igjen med dette:   

"Vi fikk et lite glimt av fortiden, og både så og erfarte at slikt kan man drive i fremtiden"!

  # landlig # livslyst # interiør # levlandlig # landliglivsstil # nostalgi # tradisjon # gammelt # livsandvikjakobsen # kofter # denstorekoftejakten # kofteboken # kofteboken2 # tradisjon # livsstil # restaurering # tømmerbygning # trehus # blomster # sommereng #bygningsvern #

kjærligheten, sommerkvelden og en favoritt-småplass

"I dag slår jeg like godt et slag for kjærligheten,

 sommerkvelden og en favoritt-småplass."

I helga hadde vi rett og slett bryllupsdag, og vi *feiret den. Tenk det! Sist vi markerte begivenheten var med lapskaus på boks og en liten blomsterkvast fra blomsterenga på gården. Jeg kan ikke riktig huske, men vi jobbet oss sikkert gjennom dagen. Men denne gangen slo vi til med noe vi nok vil huske bedre. Rett og slett en *feiring - på eget vis. 

Sommerkvelden var varm og fin, og vi beferdet oss ikke bare til vakre Dalen (i Telemark), men snarere rett inn i Dalens fine hotellhage. 

Der var scenen klar for Ingebjørg Bratland og hennes dresskledde medspillere. Mellom høyreiste fjell og grønne lommer, satt folk tett i den flotte hagen med utsyn direkte til Telemarkskanalens endested. Ingebjørg sang sommerkvelden fager og fin, og vi, i vårt følge, slo fast at dette ble et minne å ta med seg inn i livets mange og fremtidige vekslinger.

Siden tuslet vi sommerskodde og fornøyde opp den smale stien til Rui. Vi kunne ikke passere vår favoritt-småplass når vi var sammen med noen som ikke hadde vært der før. Stemningen og lyset var nesten som i et eventyr der. 

Det er ikke et typisk ruvende hus som står her oppe. Den som er høy, må se opp for takrenna!

Inspirasjon i hver en krok på dette stedet. Steingjerder og blomstereng. Ja takk, begge deler!

Det er ikke mange lilla detaljer å oppdrive i vårt hjem, eller på mine klær for den sakens skyld, men ute i naturen snakker denne fargen rett i hjertet på meg. 

Avslutter med et kveldsbilde her oppe over Dalen, hotellet og Bandak. 

Så var det på tide å dra opp de svingete og bratte bakkene igjen, og i bilen satt vi, fornøyde etter enda en tur til favoritt-småplassen, glade for sommerkvelden og takknemlige for kjærligheten. 

  # landlig # livslyst # interiør # levlandlig # landliglivsstil # nostalgi # tradisjon # gammelt # livsandvikjakobsen # kofter # denstorekoftejakten # kofteboken # kofteboken2

snappet etter pusten

"Det gløder og skinner".

Dette var synet som møtte oss da vi kom ut fra stien i skogen og landskapet igjen åpnet seg. Her var det ikke bare den åpne plassen som gjorde det lyst, nei hele naturen glødet i ettermiddagssolen. 

I pinsen hadde vi besøk og dagen før 17. mai satt vi ute på tunet her i leiehuset med kaffekoppen. Skulle vi bli sittende og kose oss i solen, eller ventet et lite eventyr rundt neste sving om vi satte oss i bilen for en kjøretur? Vi hadde tro på det siste. Ferden gikk på gamle landeveier, vi stoppet og spiste god middag underveis, kaffen og de nybakte bollene sparte vi til hovedattraksjon som var et besøk på plassen Rui*. Vi har vært her før, og med hell for vår del. Det er så vakkert her oppe og så mye inspirasjon å hente for den som liker å se seg over skulderen. På den gode og historiske måten ;O) Jeg får lyst å ta med alle vi har besøk av, opp hit, men innser jo at kanskje ikke alle finner like mye fasinasjon i hver stein som er plassert i landskapet. Hihi. Men en fin naturopplevelse er det også, og det er igrunn det jeg vil ha fokus på i akkurat dette innlegget. 

*Rui : "I det hengebratte berget over Dalen (i Telemark) ligg Rui, husmannsplassen der dei bittesmå systrene

 Ingerine og Gurine budde..." som det står på visittelemark.no sine egne sider. 

I ettermiddagssolen forsterkes alle farger. Har du lagt merke til det? Ta et bilde av det samme motivet tidlig på dagen og et på ettermiddagen. Forskjellen er påfallende! Denne løvetannenga glødet og skinte i 16-17-tiden, og jeg måtte bare ta meg en liten runde i den. Og selv den nokså plagsomme løvetannen er altså vakker når den synger i kor. Vi møtte en hel hær av samme slag, hele bakken foran det vesle unnseelige huset var full, og jeg må bare si at jeg nesten snappet etter pusten. 

Det er ikke bare enga som gløder og skinner...

Jeg må ta dere med på en tur inn hit med flere bilder og detaljer. Det er så fint her! Og som sagt, hentet Thomas og jeg masse inspirasjon til vårt eget prosjekt. Vårt plass ligger også i ei li og vi kan godt ha nytte av noen av de gode løsningene menneskene som bodde her utførte. 

Jeg må bare be deg se litt ekstra godt på dette siste motivet. Jeg syns det er så vakkert. Vi er på vei inn på et tun, enga blomstrer tett inntil stien, stablete steinmurer er bygget opp i terrenget, mai-bjørka henger grønn og frisk mot de brunsvidde tømmerveggene. Dette er nasjonalromantikk på sitt beste! I alle fall i mine øyne ;O)

# landlig # livslyst # interiør # levlandlig # landliglivsstil # nostalgi # tradisjon # gammelt # livsandvikjakobsen # kofter # denstorekoftejakten # kofteboken # kofteboken2

frisk luft, dyrespor og barkebarter

I dag har vi kost oss veldig altså. Fridag, og endelig kom vi oss til skogs! Og det i skikkelig flott vårvær. Det er jo så mange steder vi har lyst å utforske, vi som er nye i bygda, så det er bare å begynne i en ende tenkte vi og satte nesene mot en gammel vei vi har hatt lyst til å traske. Den svinget seg opp og inn i skogen, og er visst den gamle veien og postruten fra Kvitesteid til Vrådal. 

Vi gjorde det enkelt i dag med tanke på utstyr og meny. Hjemmebaket brød fra frokosten, en agurk og spekepølse fra Helgeroa. Det smakte som et eventyr! 

Det ble en noen timer i skogen. Lille har vært med på skogstur før, men denne gangen gikk han jammen mye selv. Det er moro å være på tur med en liten nyskjerrig kropp som vil lære, og slikt blir det jo et behagelig tempo av også ;O)

Ja, i dag har vi virkelig kost oss på skogstur med deilig niste, frisk luft, trim (!), sett mange dyrespor, oppdaget et nytt sted, vært sammen og lekt oss med barkebarter. Det er mye i utsagnet "gjør dine gleder enkle" tenker jeg. Det skal ikke så mye til for å få koselige timer sammen. 

Og siden satte vi oss i bilen og kjørte over heia til gode venner. Der vanket det både kaffe og kaker, unger å leke med og go´prat. Mer kan ikke jeg ønske meg av en fridag!

# landlig # livslyst # interiør # levlandlig # landliglivsstil # nostalgi # tradisjon # gammelt # livsandvikjakobsen # kofter # denstorekoftejakten # kofteboken # kofteboken2

herskapelige dager

I sommer kom jeg tilfeldigvis over gården Stokke Nedre da jeg trengte en overnatting i forbindelse med en reportasje jeg gjorde for Lev Landlig i områdene her oppe ved Mjøsa. Jeg kom i koselig prat med eieren Mina og vi avtalte allerede da at jeg skulle komme tilbake til gården med foredraget "Den store koftejakten". Nå er snart mitt opphold her oppe over, men jeg må vise dere noen bilder fra stedet før jeg drar. Det er jo ikke hver dag jeg forholder meg til en storgård som dette, og det har vært fint å kunne ferdes fra rom til rom i dette vakre huset. 

Malte overflater, gamle materialer og erverdige møbler er en del av den herskapelige opplevelsen her. 

Mina og mannen kjøpte den herskapelige gården, som grenser til Mjøsa, for fire år siden, og i dag driver de gårdsturisme her. Her kan man overnatte, ha konferanser, selskaper og altså blir det servert foredragsarrangement i blant.

Tunet inneholder flere bygninger som rammer inn det store gårdstunet. Da jeg tuslet rundt med mitt kamera i dag, kjekket gårdskatten Oskar seg med å klatre lettvindt og galant opp i et tuntre.

Her føler man seg varmt velkommen! Tusen takk for supre dager på gården, og tusen takk til alle dere som tok turen på foredraget. Jeg har hatt supre dager her på Gjøvik!

årets julemarked i morgen!

Dette blir for meg årets julemarked!

I morgen lørdag 5. desember.

Klokka 1300-1800.

Jeg gleder meg så til i morgen. Da skal jeg nemlig tilbringe store deler av dagen på dette gamle tunet! Jeg kan ikke tenke meg noe så vakkert som et gammelt og værbitt hus. Vel, det er mange vakre ting her i verden, men jammen er gamle hus en del av det! Og dette er altså intet unntak. 

Og jammen er det kjempe koselig inni også. Og i morgen står disse dørene på vid vegg og alle som vil, er velkomne inn. Her på Ormbrek er det nemlig julemarked. I dette skjønne huset blir det blant annet kafè, og jeg håper jeg får anledning til å sette meg ned i de gamle møblene her inne noen øyeblikk i morgen. 

Jeg skal nemlig, som så mange andre, stå på stand her. Og det blir salg av alt fra saueskinn, julenek, keramikk og fine varer fra skjønne butikker osv osv ... osv ...

"Jeg har med Kofteboken 1 og 2 til salg, og gleder meg til å slå av en prat med de som kommer innom. Og ikke minst har jeg koftene med fra begge bøker, og de som vil kan både se og prøve. "

Jeg skal stå inne i det store fjøset. Dette blir så koselig! Skikkelig gammeldags julemarked i vakre, vakre omgivelser. Det hadde vært så gøy om du fikk tid til å ta deg en tur. Sette av noen timer for å lade julestemningen. Ingen dum idé altså! Men husk å ta med deg kontanter. Det er ikke mange minibanker å oppdrive på tunet her. 

Her ser du gården fra hovedveien. Ormbrek ligger i Tokke kommune. (Vest-Telemark.)

Slik finner du frem: 

* Kommer du fra Vinje, Dalen, Høydalsmo....

Ta til høyre i avkjøringen til Lundevall(/Dalane/Kviteseid.)

Kjør under broen og følg straka vegen til gards. 

*Kommer du fra Bø, Seljord, Morgedal...

Ta til venstre etter Mostøyl-tunnelen,

inn avkjøringen til Lundevall (Dalane/Kviteseid.)

Kjør under broen og følg straka vegen til gards.

Håper vi ses!

Og husket jeg forresten å si at du kan bli

 fraktet med hest og kjerre opp bakkene?

Ah! Dette blir julestemning!