SYSKRIN VERDT Å VENTE PÅ

 Jeg tror det må ha vært på min første auksjon.

Mamma og jeg satt i timesvis og hørte på folk som bøy på møbler og porselen

fordi jeg hadde sett et syskrin borte i en krok. Da det ble holdt opp foran oss,

ropte jeg så høyt og ivrig at folk begynte å le. Bare sånn koselig - og jeg fikk det siste budet.

De skjønte vel at jeg hadde veldig lyst på det.

Det har fulgt med meg fra jenterommet, til egen leilighet og nå i huset her med Thomas.

Og siden har skrinet blitt fyllt opp med små strikke- og sy-prosjekter jeg har hatt.

Strikkepinnene, heklenålene og knapper og bånd har fått hver sin skuff i "trekkspill"-skrinet. 

Ryddig og praktisk!

Syskrinet var verdt å vente på.

Den store lykken i syskrinet, er de gamle knappene jeg har arvet eller funnet i andre syskrin.

For på loppemarkeder og i bruktbutikker finner man ofte syskrin i litt kjedelige utgaver, 

men det betyr ikke at innholdet er like kjedelig.

Jeg har nemlig funnet mange skatter i disse husmødrenes skrin.

Og skattene trenger ikke bare ligge der. Nei, man kan lage noe av dem.

I den seneste utgaven av Gamle hus, hager og interiør har jeg laget puter av gamle ullpledd.

Og knapper og detaljer er fra dette syskrinet!