BESØK UTEN Å VÆRE DER SELV

I går hadde vi som sagt en meeeget rolig dag. Vi holdt oss stort sett hjemme og på dagen hadde vi egentlig såå lyst til å opp til gården vår. Nå er det så lenge siden. Vi har planlagt å være hjemme i byen og jobbe på huset vårt her i høst og vinter, men i går skulle vi gitt mye for i alle fall en dagstur opp til tunet i lia. Men! Utpå dagen i går fikk vi en telefon. Det var venner av oss som var i Kviteseid og de ville stikke oppom gården vår for første gang. Vi skulle altså få besøk uten å være der selv. Hihi. Det er faktisk ikke første gang det skjer og det er jo utrolig koselig at folk vil opp og se hvordan plassen vår er. Selv om vi så klart helst ville vært der sammen med dem. Dette besøket ble en stund. De hadde mat de skulle tilberede og de fikk låne både benker, bord og kanskje brukte de noen varme tepper. Dette gledet oss så i går. Vi ville jo som sagt mer enn gjerne være der selv, men det var så koselig å høre fra dem som var der. 

 Så nå gleder vi oss veldig til å komme oss oppover en tur veldig snart. Fyre et lite bål og grille litt middag. Se hvordan det står til der oppe. Gjøre klart til vinter og kulde. Nyte utsikten igjen og kose oss i nærheten til naturen. Og at folk bare stikker innom på denne måten er så utrolig koselig! Jeg tror ikke vi har vært på gården vår en eneste helg uten at noen har stoppet innom. Enten venner eller familie. Eller folk fra bygda som har kommet for å hilse på oss. Eller folk som går tur og ser at det plutselig er liv på tunet og stopper opp for å slå av en prat. Det er så koselig! Skulle tro man var ensom oppe i bakkene der, men sannheten har hittil vært helt motsatt. Og fortsetter det på denne måten, tror jeg at jeg kan like bygdelivet svææært godt. Menneskene er jo tross alt det viktige. Greit at man gjerne vil bo fint, ha det koselig rundt seg og kanskje få plantet en liten åker. Men sitter du der med salatbladet og tygger og er ensom, da er det ikke noe vits. Det er menneskene som teller. Og vi vil gjerne ha mange av dem rundt oss! ;O)