KUA SOM TRODDE DEN VAR...

I desember var vi innom et moderne fjøs i Telemark. Det var artig å se geitene bli foret, gå til melkemaskinene og ikke minst var det kos å klappe litt på dem. De er jo så uttrykksfulle og nyskjerrige! Jeg blir fasinert. Tenk om vi selv en gang kunne eie noen få geiter...

 Men! Overaskende dukket denne karen ut gjennom gjerdet. En liten oksekalv midt i blandt geitene. Bonden hadde både geiter og kuer i fjøset, men naturlig nok inngjerdet hver for seg. Men denne vesle karen - han hadde alltid gått sammen med geitene fikk vi høre. Så skjønn! Det var der han trivdes best og kanskje trodde han at han selv var en slags geit? Han har jo ikke akkurat sett seg selv i speilet mener jeg...

Dette var i alle fall fullt akseptert blandt dem som breker og det var så morsomt å se den skjønne foreningen. Og at det ikke var noe stress for kalven om han ikke hadde samme størrelse eller kunne være med på lekeslossingen. Han gikk bare rundt og virket svært fornøyd og jeg tror ikke den trodde den var geit i det hele tatt. Den brydde seg bare ikke om forskjellene.

 Tenk hvis det var like enkelt å være menneske? Vi har vel til tider alt for lett for å sammenligne oss med andre. Folk rundt oss er så flinke... De virker som de tar ting så lett... og kanksje er de vakrere enn oss også... Hosh... Men kan vi ikke bare leve og være den vi er sammen? Uten å sammenligne oss? Kjenner jeg vil jobbe med dette i året som kommer. Jeg vil rett og slett være som denne kalven. Fullstendig meg selv og være fornøyd med det! Ja, det er det verdt å jobbe for. 

Så har jeg altså det også  - en ku til forbilde....!