da vi kom og til nå 1

Nå har vi hatt dette lille tunet vårt noen få år og jeg morer meg litt med å se tilbake. Når jeg ser de første bildene vi tok der oppe kan jeg kjenne den samme følelsen jeg hadde da. Artig... og koselig... Jeg husker jeg så plassen til salgs på Finn. Thomas var tilfeldig i Kviteseid og jobbet den dagen og dro sporenstreks opp bakkene for å se. Jeg husker han ringte meg: "Det er ikke tak på huset en gang altså...."

Vi var helt sikkert litt gale som kjøpte et hus uten tak. En ribbet gammel tømre med kun en hullete presenning som hatt. Det var det vi kjøpte. Så det første vi måtte gjøre var å legge et midlertidig tak i bølgeblikk. Siden byttet vi ut tømmerstokker som var råtne og rundt huset ble det drenert.

I fjor sommer - som mange av dere vet - da la vi ordentlig tak på huset. Et tak som skal holde leeeenge. Det er så godt å være ferdig med nettopp dette. Nå er huset trygt igjen og vi trenger ikke bekymre oss for bølgeblikkplater som kan rase av i vinterstormene.

Slik ser det ut nå. Det er forholdsvis ryddig på tunet. Huset er tett. Både vegger og tak. Dessuten står det støtt på en nyrestaurert grunnmur. Men det venter... Og vi venter... Vi legger planer for videre arbeid med huset om dagen. Hva blir neste trekk? Når gjør vi hva? Vi har sittet litt stille her på sidelinjen en stund, men tunet arbeider fortsatt i våre tanker. Og hjerter for den sakens skyld. Og vi legger planer ja. Planer jeg gleder meg til å fortelle dere om!

Jeg har laget en liten serie under tema "da vi kom og til nå" som vil rase over skjermen her på Livs Lyst de neste dagene. Dette var et lite glimt av huset, neste gang tar vi for oss der det er flatt på tunet. Det er nemlig nokså skrått hele veien, men et sted kan kaffen faktisk stå rett på bordet. Det tar vi i neste runde. Om dere har lyst å bli med.