da vi kom til nå 3

Da vi kom stod hele frukthagen oppspist. Det hadde gått fine hester her og de hadde vært kjappe og effektive med beskjæringen. Jeg kunne i alle fall ikke tyde hva slags frukttrær som egentlig befant seg i lia her oppe.

Det første vi gjorde var å rydde. Naturlig og ekte hestegjødsel fikk ligge hist og her og da våren kom begynte det å spire. Hva ville dukke opp av jorden? Vi ante ikke...

For å få terrenget her ørlite flatere, satte jeg i gang med håndkraft. Muren manglet en stein her og der og jeg fant store steiner på eiendommen for å gjøre den hel igjen. Frukttrærne ble igjen beskjært. Denne gangen med viten og vilje av menneskehender og ikke hestetenner ;O)

Så begynte det å gro. En stor og gammel rabarbra kom opp rett bak den frodige ripsbusken. Frukttrærne fikk igjen grønne blader og jeg ble inspirert til å sette i jord flere matnyttige vekster. Det ble gressløk, salat og løpestikke.

Det ble en forsmak på en livsstil vi ønsker oss i fjor sommer. Da kunne jeg hente salat og gressløk fra hagen. Samt høste rabarbra og ikke minst rips.Veldig moro!

Vi satte for mer eller mindre estetikkens skyld et lite gjerde som skiller hagen fra jordet. Planen er å bygge et større/lengre gjerde som rammer inn hele frukthagen på denne siden av tunet. Gjøre det som var så vanlig tidligere: Gjerde inn hagen slik at både husdyr og mer vilt ikke fikk tilgang på godsakene på busker og trær. 

Foreløpig er det altså bare for gøy. Vi låner forløpig ut jordet vårt til en lokal bonde. Kjempe godt at han passer på det når vi har så mye annet å holde fingrene i.

Frukthagen har blitt en koselig hage syns jeg. Her har jeg også plantet et staudebed som jeg håper blir både stort og frodig etterhvert. Jeg har valgt gamle og robuste blomster som jeg altså håper blir skikkelig store. Duftsjasmin har også fått plass her nede og jeg gleder meg inderlig til de blir store. Frukttrærne har enda ikke båret frukt. Vi har ikke hatt så mye tid til å undersøke rundt dette, så vi får finne ut mer etterhvert. Foreløpig lar vi bare naturen ordne opp og de blir i alle fall grønnere og grønnere for hver sesong.

Det er så godt å sitte her og se utover fjell og vann. Nyte stillheten og høre et og annet insekt som summer forbi. Her nede i frukthagen vil jeg ha fire kurvstoler ved et rundt bord. Ser for at det vil bli så landlig og fint under en duftende sjasmin og i de ellers så grønne omgivelsene. Foreløpig står det bare to stoler her og venter på selskap. Vi fikk bare plass til to i bilen. Ja ja, den som venter på noe godt...