Da vi kom til nå 4

Da vi kom hit lakk det gjennom alle tak! Det vil si, på innhuset var det jo ikke tak i det hele tatt. Bare en presenning. Som lakk... Låven var intet unntak. 

Vi brukte den første sommeren til å samle gammel takstein i tegl. Fra fjern og nær. Hentet på tilhenger. Det ble noen lass opp bakkene... 

Så var det å rive ned før det kunne bygges opp. Hele taket på denne siden måtte byttes. 

Stein på stein ble håndbåret og lagt i riktig mønster på taket. Det ble så fint med den gamle teglen. Det var egentlig en fin jobb det der. Det meste av sommeren befant vi jo oss her oppe i høyden. Utsikten var om det går enda flottere her oppe og vi slapp unna en del knott om kvelden ;O)

Men så klart, når jobben var gjort og vi kunne rive stillaset hadde vi vett på å nyte det! Så godt å vite at bygningen igjen står trygt. 

Taksiden mot tunet er foreløpig tett og har fortsatt sitt halvgamle planketak. Det skal vi bytte senere, men vi må konsentrere oss om innhuset først. Så får helheten fikses senere. Låven består av en gammel høyløe, fjøs, kornbinge pluss diverse store og små rom. Og ikke minst utedoen. 

Det er de fasiliteter vi har, men jeg syns det er rent koselig. Det skal nemlig ikke mye til for å gjøre det litt hyggelig i en gammel og røff bygning som dette. 

Avslutter med et kveldsbilde over tunet vårt. Sommerregnet har akkurat gitt seg og vi kryper snart inn i den vesle campingvogna/arbeidsbrakka vår. Om en stund sitter vi inne i det vesle gårdshuset vårt med kaffekoppen og ser tilbake på denne prosessen. Tipper vi er to glade mennesker på jorden da. Jeg har bare ikke tenkt å vente helt til det for å være glad. Tro det eller ei så har vi det riktig så koselig i vogna også. Nå står den jo nede på tunet sammen med de andre gamle bygningene og er liksom en del av tunet. Etterhvert må den vike, men inntil da så koser vi oss. Så får vi håpe at vi kan klare å bevare denne kosen gjennom hele prosessen vi har foran oss...!