På min reise land og strand rundt med foredraget "Den store koftejakten", deler jeg blant annet mine tanker om hva jeg tror er grunnen til at kofter ble så populært igjen akkurat nå. De har jo hatt sine høyder i historien. Jeg sikter blant annet til klassebildene fra 50-tallet da alle som en hadde på seg hjemmestrikkede plagg, og gjerne da kofter. Siden har koftene vært på en riktig berg-og-dal-bane-reise med oppturer og nedturer, og i starten av 2000-tallet skulle de altså igjen få fokus og interesse.
"Heldigvis! Men hvorfor akkurat nå?"
Jeg har mine tanker om dette, og jeg har tenkt å dele de med dere her. Men jeg vil gjerne også høre hva dere tenker kan være grunnen. Det finnes jo helt sikkert flere enn de jeg har hengt meg opp i. Så jeg blir kjempe glad for tilbakemeldinger på dette fra dere. Del tankene deres med oss andre her i kommentarfeltet, eller send meg en mail.
Jeg tenker at generasjonene som lever i dag, har et forhold til kofter.
* Mange gikk med kofter selv da de var barn.
* Kofter og mønstre skaper minner.
Jeg har møtt mange på min reise som gjenkjenner de gamle mønstrene og gode minner dukker opp. "Å, en slik kofte, bare i andre farger, hadde jeg da jeg var barn." Eller noe som ofte blir litt vittig: "En slik kofte strikket jeg til min kjæreste og meg selv." Så legger de til at det aldri ble han og at det er nokså irriterende at de la så mye arbeid i det og at de aldri fikk den tilbake :O) Men minnene har de, og de dukker ofte opp i møte med de tradisjonelle og kjente mønstrene sammen med en god latter!
*Familiefoto og gamle album.
Mange av oss har fortsatt de gamle foto-albumene etter familie og slektninger. I dem kryr det av sorthvitt-bilder med folk som har på seg kofter. Tar man en ekstra titt, kan det fort hende at man gjenkjenner mønstrene, eller det blir litt ekstra stas og selv strikke seg en slik kofte som for eksempel oldefaren* en gang hadde.
*(På bildet ser dere min oldefar ;O)
*Gamle oppskrifter liggende i skuffer og skap.
Selv om kofter og strikkede plagg aldri så mye har vært umoderne, har mange bare ikke klart å kaste de gamle oppskriftsheftene. De har dermed støvet ned i en bortgjemt kasse eller pose, men ikke blitt tilintetgjort. Heldigvis igjen! For nå fikk vi jo bruk for dem.
*Gamle og arvede kofter.
Jeg vet ikke hvor mange herlige tilbakemeldinger jeg har fått fra folk som har dukket inn i gamle kasser og poser på loft og i kjellere. Ja, på kistebunnene på låven og ikke minst i skapet på hyttene. Der har de trukket frem igjen de gamle og arvede koftene. Gjerne litt hullete og slitte. Noen har brukt dem slik de er, andre har strikket seg nye. Til stoooor inspirasjon og glede for den som er glad i jakten på gamle kofter!
Pst! Dette blir visst et langt innlegg. Jeg får fatte meg i korthet ;O) videre her:
Et bilde av poteter? Jepp!
*"Hipstertid".
På 70-tallet var det hippiene som rådet, i dag er det hipsterne. Folk som ønsker seg litt tilbake i tid, som har fått nok av kjøpepress og miljøforurensing. Mange vil tilbake til det jordnære, få litt bedre tid, gjerne kjøpe seg et småbruk, bo på landet og sette sine egne poteter (!) og ta seg tid til å vaske dem før middag. De går også gjerne i bruktbutikker og kjøper klær og her kommer altså koftene inn. De passer perfekt inn i denne livsstilen! Både på damer, herrer og barn!
Ps! Dette var altså min tolkning av ordet hipster ;O)
*Kvalitet på høyt nivå.
En kofte oser kvalitet. I kontrast til mye som kjøpes og konsumeres i dag, er koften slitesterk, kan repareres, holder deg varm, eller sval, og puster. Den holder i generasjoner om du behandler den riktig (- og det er ikke vanskelig!)
Jeg kunne sagt mer, men resten får du tilfelle høre om du dukker opp på et av mine foredrag. Turnélisten ser du HER forresten. Kanskje skal jeg til ditt distrikt?
Så avslutning: Jammen er det gøy med kofter, og Lene Holme Samsøe og jeg har ønsket å ha fokus på de gamle og tradisjonelle koftene i bøkene våre. Bøkene har fått en fantastisk mottakelse og dette henger jo sammen med interessen for disse folkekjære strikkeplaggene. Og jeg tror altså det er flere grunner til at det ble nettopp nå koftene fikk et oppsving. Og heldigvis for det altså! For nå har vi sørget for at de neste generasjonene vil finne kofter på loftet og gamle oppskrifter i støvete kasser og poser også.
Og for å være på den helt sikre siden:
Ta masse bilder folkens!
Så neste generasjon også kan bla i album (digitale eller ikke). Slik kan vi sørge for å opprettholde koftenes viktighet og plass i den norske tradisjonen inn i fremtiden!
# landlig # livslyst # interiør # levlandlig # landliglivsstil # nostalgi # tradisjon # gammelt # livsandvikjakobsen # kofter # denstorekoftejakten # kofteboken # kofteboken2
Hej Liv.
SvarSlettJa det er nok svært at komme med et enkelt svar. Hvorfor er det lige nu at den store koftejagt er en succes? Tja tilfældigheder ?, timing ? tradition ? eller andet eller måske lidt af alle dele? Jeg ved det ikke. Det er jo oppe i tiden, at "søge tilbage", finde ting, der er gamle og sætte vores eget præg på dem og gøre dem "in".
Noget andet der har indflydelse på hvorfor nu, er vores nemme adgang til at følge med; få informationer; kommunikere m.m. Hurtig spredes en ide eller trend, hvis nogle syntes om den.
Jeg har altid haft et blødt sted i hjertet for "norske" trøjer, og har selv haft en fin hvid trøje med blå hunde da jeg var lille. Jeg har senere strikket flere trøjer selv og er slet ikke mæt endnu. På ferier i Norge bruges trøjerne flittigt og hurra for det vindtætte foer, så de også passer til det danske blæsevejr.
Koftejagten har ikke haft helt den samme succes i Danmark - nu er det jo heller ikke vores tradition med kofter på samme måde. Uden at jeg kan give et svar på hvorfor nu, vil jeg i stedet sige stor tak Liv, for at du har gjort det muligt, at os der føler os nordiske også må være med.
Derudover er det rigtig dejligt at følge jeres forberedelser til det gode liv på gården. Tak for en skøn blog.
Hilsen Pia
Jeg tror absolutt det har med timing å gjøre, som du sier. Det har liksom veltet en strikkebølge over Norge (i alle fall) og folk satt liksom klar med strikkepinnene. Men hva som utløste hva, er jammen ikke så godt å si :O)
SlettVeldig godt poeng med internett og ting som spres fort. Fremstiller noen det på en fin måte, blir andre smittet.
Takk for koselig tilbakemelding til slutt her også. Vi jobber på oppe på gården nå, og utsikten til at dette faktisk kan bli et hjem, er ikke så langt unna. Tusen takk Pia!
Hei, "Bøvertun", den kjente jeg igjen ,min mor og far hadde hver sin kofte med det mønsteret.Tror desverre koftene er borte nå,men det kom frem en del minner når jeg så bilde.Ser så koselig ut på gården deres,ha en fin sommer,hilsen Merete.
SvarSlett"Kofter skaper minner". Da fikk vi bekreftet det nok en gang. Så fint! Håper du får deg en fin Bøvertunkofte en gang. Kanskje du må i gang med å strikke den selv? ;O)
SlettOppskriften til denne med rundt bærestykke finner du i alle fall i Kofteboken (1).
http://kofteboken.no/
Så bra, Liv. Viktig å stille spørsmålet: Hvorfor koftene i starten av 2000-tallet igjen fikk fokus og interesse. Jeg synes du gir mangegode svar.
SvarSlett1. Jeg tror vinteridrett er viktig - OL på Lillehammer og VM i Trondheim og Oslo - på stadion sammen med vaiende norske flagg og norske skiutøvere på vei mot seier og glede - hvem var der: Jo, mange av dem, nordmenn ikledd ullgensere og kofter med norske tradisjonsmønstre -både gamle mønstre og ny design. Et vakkert mangfold av norske tradisjoner.
2. Og siden jeg startet med vinteridrett, fortsetter jeg med vinter som du også nevner. For ullens kvaliteter er jo å varme oss mot kulden på kalde vinterdager.Med fokus på vinteraktiviteter, enten det er overnatting i snøhule eller brettkjørere i alpinbakken, de møter den samme kulden. På vinterfjellet på ski gir ullgensrene/koftene i sekken deg en trygghet om at hvis uværet skulle komme, vil ullplaggene du har i sekken være gode hjelpere ut av krevende situasjoner. Ull varmer. Mange norske klesdesignere bruker ull som et varemerke.
3. Som bunadinteressen har økt de siste 10-årene, først blant kvinner og nå også et økende antall menn som anskaffer seg bunad: Jeg tror det handler om identitet og røtter. Hvem er du - hvilke klær du bærer forteller noe om hvem du er. Verden som blir stadig mindre - globalisering og påvirkning - i møte med et flerkulturelt samfunn, stiller jeg også meg selv spørsmålet: hvem er jeg og hvilke tradisjoner er jeg bærer av. Tradisjoner som er en del av min oppvekst og historie. Hvis noen hadde bedt meg lukke øynene og sett for meg et bilde assosiert til min oppvekst, ville jeg svart åttebladsrosa som prydet selbuvottene og ullgenseren min som barn - kjærlig strikket av bestemor - våte og tova av snø og leik i vineterkulde. De er en del av barndommen min, en del av en tradisjon jeg vil bringe videre til mine barnebarn.
4. Før strikket kvinner fordi de måtte forsyne familiens medlemmer med varmende ullplagg. I dag er det andre grunner til at vi strikker. For min del er det å ta fram strikkepinnene, velge garnkvalitet, farger og mønster et resultat av en skapende kreativ prosess som jeg trenger i livet mitt. Det høres pompøst og filosofisk ut, men for å lande den svevende uttalelsen sier jeg: Det gir meg glede og livskvalitet. Å ta fram strikketøyet ettter en hektisk arbeidsdag er asvstressende og meditativt. En skapende prosess som gir meg lykke i hverdagen. Gleder meg hver dag over Facebooksiden - Koftegruppa.Du/ dere gjør en viktig jobb og sprer inspiarsjon, glede og kreativitet. Tusen takk!
En lien digresjon tilslutt - Ull er en gammel norrøn gud - http://www.norron-mytologi.info/gudene/ull.htm.
Tusen takk for tiden din og alle dine gode grunner. Jeg noterer dem alle ned og tar dem med meg videre. Det har vært så fint å få så mange tilbakemeldinger (her, på face, insta osv...) og få høre hva dere andre tenker. Mye er veldig likt med det jeg forteller når jeg er ute på foredrag med "Den store koftejakten". Så har jeg også fått noen nye impulser. Så moro. Tusen takk!
SlettJeg tror interessen for bla. kofter er kommet igen, fordi det at strikke er kommet 'op' igen. Og mon ikke de fleste strikkere gerne vil udfordres? Jeg vil i hvert fald gerne - og vælger strikkeprojekter, der kræver lidt mere. Hele tiden ;-) Nye og forbedrende teknikker helst.
SvarSlettOg der kommer du og Lene ind med Koftebøgerne, der lige præcis udfordrer! Min mor klippede trøjer op - og nu har jeg også lært det. Jeg tror, I kommer lige præcis på det rigtige tidspunkt - i dette årti.