høst til inspirasjon

Jeg har vel ikke vært helt klar, sånn mentalt, til å nyte at høsten igjen er her. Inntil nå. For når sola står høyt på himmelen, den klare luften utvider lungene mine og naturen er i gang med nok en forvandling, ja, da har jeg ikke noe i mot det. Jeg er solgt. Det er for vakkert alt det som skal komme, til at jeg ikke skal nyte det. Og nyter det, det gjør jeg på flere vis. 

For det første er det jo bare å ta frem koftene. Ja, igrunn har jeg dem fremme hele sommeren også, men nå trenger jeg dem på en måte mer. Om høsten er liksom koftene i sitt rette element, og jeg syns de taler for seg. Du trenger liksom ikke mer pynt om du har en kofte på deg, og de andre klærne kan gjerne være litt nøytrale slik at koften får den oppmerskomheten den fortjener. Her sitter jeg da, ute i naturen, på en liten trebenk, koser meg, binder krans og nyter den klare høstdagen i "Den stille viken". Og koften jeg har på er "Frøkengårdkofte" fra Kofteboken 2. (Den på forsiden vet du.)

På denne årstiden er jo altså kransbinding en av de sakene man burde ta seg tid til om man liker naturprodukter og en aldri så liten tur ut i li og hei. Og SÅÅ enkelt kan det gjøres!

Neste utfordring er å finne et passende sted å henge kransen. Det blir ikke noe problem! 

Høsten er den ultimate tid for gode korte og lengre turer ut i skogen. Eller litt lenger opp i høyden om man foretrekker snaufjellet. Eller begge deler! Det er i alle fall utrolig hvor langt disse små føttene kan bære denne karen, og der ute mellom bladverket er det så mye spennende å oppdage. Her er han på vei over bekken etter vann - eller noe...

Apropo bladverk. Vi må ikke glemme å se opp. Opp - opp - opp! En lønn som tuntre står høyt på min ønskeliste. Ja, jeg vet. Det blir en del raking på denne tiden, men se her! Jeg syns helt klart det er verdt det. 

Høsten er tid for innsanking. Blåbær, tyttebær, krekling... Og alt kan man nyte langt inn i mørketiden når vi syns vi kanskje trenger litt trøst. Det er jo lov med pannekaker og nyrørte blåbær midt i januar også!

Jeg er overbevist. Jeg gleder meg faktisk til tiden som nå kommer. Og det føles merkelig rart, men jeg slapper mer av nå. Om sommeren holder jeg liksom så fast i den varme tiden og sommermånedene som jeg er så redd skal gå over så alt for fort. Og så gjør de det. Hvert år gjør de det. De blir borte like fort som de kom. Nå har jeg liksom ingenting å "frykte". Ikke på lang tid. Vi skal gjennom en fin høst jeg har tenkt å nyte, og så kommer vintermånedene på rekke og rad med alle gleder og bekyringer det medfører. Så dukker våren opp og jeg blir i like fyr og flamme hvert år, og så kommer igjen de tre juni, juli og august som jeg så gjerne vil ha litt ekstra ut av. Midt i alt er jeg nettopp glad for årstidene våre, og nå er jeg altså så klar for mange fine utedager i herlig høstprakt, og ikke minst har jeg tatt frem strikketøyet og stearinlysene igjen. Vi kan vel ikke ha det bedre?

I neste innlegg vil jeg fortelle dere om en høstdag jeg sent glemmer. Dere vet, de små tingene man opplever i livet som brenner seg fast. De opplevelsene der man bruker alle sansene og kroppen husker det med glede. De som er til stor inspirasjon for deg. Jeg vil fortelle dere om en slik gang i neste innlegg. 

 # landlig # livslyst # interiør # levlandlig # landliglivsstil # nostalgi # tradisjon # gammelt # livsandvikjakobsen # kofter # denstorekoftejakten # kofteboken # kofteboken2 # tradisjon # livsstil # restaurering # tømmerbygning # trehus # blomster # sommereng #bygningsvern # vedkomfyrer #  kulturlandskap # fargekoder # landliggründertreff2016 #