fargekontraster av mange slag - hvem velger vi?

dør inn til gamlestua

Det med farger altså. Det er en utfordring. Nå er det i gangen jeg holder på. Det første rommet man kommer inn i (naturlig nok). Et rom uten vinduer, hvis vi ikke regner med overlysvinduene over døren. Her er det mange dører og mange av dem kommer til å stå åpne. Det vil si at jeg må finne en farge som harmonerer med fargene som befinner seg i de andre rommene. I dag vil mange kanskje tenke ton-i-ton. Lyse og lette farger. Og det gjør jo jeg automatisk også. Men det var jo ikke slik maleren av den gamle skolen tenkte. De som faktisk fargesatte hus på den tiden som vårt hus er bygget. Da var det andre ting som skulle stemme. 

To rom ved siden av hverandre kunne ha komplementærfarger. De fargene som ligger lengst fra hverandre i fargesirkelen. Farger som fremhever hverandre, som feks gult og blått. Eller rødt og grønt. Dette trikset er jo mye brukt i kunstmaling for å fremheve en detalj, og malerne brukte også dette i hus og hjem. 

En annen løsning var å gå for lyshetskontrast. Å velge en lys variant og en mørk av samme farge. Feks lyseblå og mørkeblå. Dette vil også harmonere godt, selv om lysheten i fargene er forskjellige. 

Det siste prinsippet var egenkontrast. Dette spilte på farger som er forskjellige, men de har likevel samme nyanse. Det beste eksempelet jeg kommer er pudderfarger. Feks pudderrosa og puddergrønt. Eller jordfarger i blått og rødt. Det gir vel en "metallisk blå" og burgunder. Det er kanskje enklere å se det for seg i klær.

*Disse tre punktene er hentet ut fra boken Praktisk fargesetting av historisk interiør - av Marte Osvoll Valderaune.

"usynlig" dør til det som skal bli spiskammers

Farger henger altså sammen på flere enn èn måte, og det er dette jeg prøver å ta hensyn til for tiden, når jeg nå skal velge farger til vårt hus. Og i skrivende stund er det altså gangen som står for tur. Jeg er i ferd med å male første strøk på panel og tømmer, og i mitt valg av kulør har jeg jobbet etter det siste punktet ovenfor; egenkontrast. (Farger som er forskjellige, men har samme nyanse.) Kanskje den feigeste, for den ligner jo mest på ton-i-ton som vi kjenner i dag... 

listene rundt døren skal kanskje få en kitt-nyanse

Jeg har ikke funnet riktig fargetone til veggene enda. Målet har vært å skape en lysegrønn farge med mye grått i. Nå er det mer en gråfarge med litt grønt i. Så det gjelder å holde tunga rett i munnen her. Planen er derfor videre, etter jeg er ferdig med første strøk, å blande inn litt mer grønt og litt gult. Så får vi se... For nye lesere, skjønner dere da altså at her blander og styrer vi mye selv...

håndspikket og diskré håndtak på døren til spiskammerset

Heldigvis ble det grei tilgang på hvitmaling i empireperioden, og folk begynte å "vanne ut" de litt mørkere fargene. Det liker jo jeg! Og nå høres det kanskje ut som vi har gjort oss til slaver under perioden vi jobber etter, og lar fullstendig smaken til de som bodde her tidligere, bestemme over oss. Det blir ikke helt slik, men det er artig å inspireres av hvordan det var tidligere. I alle fall når man vet at det ikke var helt tilfeldig hva slags farger de gikk for. Da har vi jo en hel haug å lære til og med!

På denne tiden klarte de også å fremstille blåfarge kjemisk. Fargen som bare de rike hadde hatt råd til. Nå kunne vanlige arbeidsfolk også male med den flott blåfargen. Flaks igjen! Jeg tror ikke jeg kunne klart meg uten blått i huset. Kjøkkenet er blått, men det skal bli mer av det fremover, skal dere se. 

veggen man ser rett på fra utgangsdøren

Ja, sånn holder vi på da. Ikke rart det tar tid dette prosjektet kanskje... 

Nå får jeg straks stikke opp på gården og male mer i gangen. Må bli ferdig med første strøk, så jeg kan fortsette min eksperimentering. Og orker dere, tar jeg dere gjerne med videre i prosessen.