med fremtidsbriller på

I know. Jeg har vist dere dette bildet før, men det fortjener en gjentagelse, og jeg har smurt det inn i mine fremtidsplaner. (I dette innlegget må dere altså bruke fremtidsbriller igjen. Se mer lenger nede.) På torsdager tar jeg av og til et tilbakeblikk (throwback thursday), og denne gangen må jeg bare nyte synet av hurdalsrosen inntil den gamle tømmerveggen igjen. For meg symboliserer dette selve essensen av å bo på et gammelt tun: 

Nytt og vakkert liv, med gamle og slitte tømmervegger som ramme. 

Denne hurdalsrosen står plassert foran den vesle stuen på Kviteseid Bygdetun. 

*Fakta Hurdalsrose er en gammel sort, den er hardfør og kan bli opptil fire meter høy. Blomstene er rosa, busken har ikke torner og blomstrer bare én gang hver sommer. Det gjelder altså å nyte anledningen! Historien forteller at det var en prestesønn fra Hurdal som en gang tok den med seg fra Tyskland. 

*Wikipedia

Vi har også plantet Hurdalsrose på gården. (Til høyre i dette bildet.) Klart vi måtte ha det, når denne sorten er av det gamle slaget ;O) Men ikke bare på grunn av det, den er jo så vill og vakker syns jeg. Spriker litt sånn i alle retninger, i forhold til Austin-rosen til venstre som vokser så tett og fint som en ball. 

Når vi kan begynne å plante hage foran huset, har jeg såå lyst å sette en Hurdalsrose foran et av vinduene, slik de har gjort det her. Det er sikkert ikke det mest praktiske, men såå vakkert da! Jeg har hatt det i planene siden jeg tok disse bildene i 2012. Vår første sommer som "gårdseiere" i Kviteseid. 

Ca slik ser det ut hos oss om dagen, men til sommeren er det meningen at sagen skal flyttes, og dette skal med tiden omgjøres fra byggeplass til hage! Det er så jeg nesten ikke tror det er sant. 

Så sett på dere fremtidsbrillene et lite øyeblikk her og se sammen med meg: 

- Treverket er blitt grått, vinduene er ferdig malte (farge litt uvisst enda), hvitmalt bislag (inngangsparti) på plass, plen og stein foran huset, hagemøbler foran kjøkkenvinduet til venstre og en høyreist hurdalsrose foran veslestua til høyre. 

Greit, vi er sikkert noen skikkelig romantiakararar, men fytti så koselig det kommer til å bli!