hjemmelaget mat

Hjemmelaget mat. Er det nesten et oppbrukt ord? Det har ikke så mye å si hva vi kaller det kanskje, det jeg mener i dette tilfelle er i alle der man faktisk tar seg av hele prosessen - hjemme. Dyr på beite og i fjøs, foring, kos, slakt og til slutt, etter intensive dager, ferdig mat i fryseren og på bordet. Flere vi har fått kontakt med og blitt kjent med den siste tiden, gjør nettopp dette. Og jeg må jo si jeg blir inspirert, og ikke minst fascinert. Dette tar jo tid. Det er jo mye raskere å ta den turen på butikken. Så hva får folk til å gjøre dette? Vi må alltid spørre. Hvorfor? Og svarene er mange: 

Motivasjonen kan ligge i alt fra kulturlandskapet som trenger å pleies, at man ønsker å spise økologisk, at man ikke er enige i storproduksjon, "her har vi alltid gjort det", dyrevelferd, verdien i å komme nær til hvor maten faktisk kommer fra, og ikke minst gleden i å produsere sin egen mat. Fra jord til bord. Rett og slett. Dette fascinerer meg, og vi prater stadig om å lære mer om dette. Ikke minst kunne produsere litt selv. Så må vi gå den veien det er å finne ut hvor mye vi trenger, og hva vi liker og vil bruke i vårt kosthold. Det er en prosess, og vi har myyye å lære. For hvordan gjør man egentlig?

Hos Familien Høstberger fikk vi blant annet hjemmelaget røyket pølse. Av sau og gris, og med masse deilig krydder. Alt fra eget bruk. På gården hos dem står det en gammel røykstue, og det er her paret har røyket pølsene. Så enkelt, men så genialt det er med slike gamle bygninger. Jeg har sagt det til deg tidligere, men det står altså høyt på ønskelisten. Vi skulle også gjerne hatt en røykstue på gården. Kanskje, kanskje, inn i fremtiden?

Slåtten hos Høstberger. Se HER

Pløying av jorder med hest hos Høstberger. Se HER

Hva er en røykstue? Se HER

Vil du se mer fra familien Høstberger? 

Ta en titt på deres facebook-side HER.

Men hvordan gjør man egentlig? For eksempel når man skal lage pølser. For jeg trenger i alle fall å lære det, og ofte tenker jeg at det er så vanskelig. Og at jeg må sette meg skikkelig inn i det før jeg prøver selv. Kanskje til og med gå kurs. Men da er det så deilig å prate med folk som bare gjør det. De leser litt om det i gamle bøker, prater med folk som kan eller ser en film på youtube, så setter de i gang. Et sted må man jo starte. Og man trenger ikke gjøre det vanskeligere enn det er. Men så er det jo også flott å gjøre det sammen med noen, eller prate med de som har gått litt i forveien. 

Vi har mange ønsker og er superklare for å lære mer om dette, og ønsket om å ha egne dyr er faktisk allerede på trappene! Ja, du leste riktig ;O) Det er fortstatt litt kaos på gården, og vi har en del å gjøre på huset, men det finnes andre midlertidige løsninger. Og jeg gleder meg veldig til å fortelle hva for noe lurt vi har funnet på! For hjemmelaget mat skal bli, også hos oss. Hurra!

Og i mens fortsetter jeg med brødbakingen min. 

Brødpose i lin: Tora.no

# den store koftejakten # kofter # kofteboken # kofteboken 2 # liv sandvik jakobsen # tørkestativ # nostalgi # landlig # livsstil # matnyttig # vårt lille land # diy # kjøkken # innredning # interiør # interior # jordbruk # ølologisk #