Nå har det skjedd igjen. Skoler blir lagt ned over det ganske land. Og jeg klarer ikke å la være å skrive om det her på min interiørblogg. Fordi det berører meg sterkt...
It has happend again. They are putting down schools. And I have to write something about it here on my interiorblog. Because it affect me a lot...
Ikke fordi jeg ikke kan jobbe på min yndlingsarbeisplass lenger. For det finnes flere muligheter rundt omkring. Og kanskje er det slik at nettopp nå kan jeg finne en mulighet til å jobbe med interiør?
Jobbe mer med den kreative siden av meg?
Men jeg blir så totalt overgitt at politikken tar fra utkanstrøkene alle sine "fasiliteter". Hvis man kan kalle en skole det. Det er i alle fall den som holder et samfunn oppe og i sammen.
Not because that I can`t work here anymore. Because there are more opportunities. And maybe now there are time for me to work more with my interior? Be more creative? But I`m so exhausted over the politics...
They are taking all the facilities from little societies. Schools for example...
Den er limet som holder samfunnet sammen. "Lokomotivet". Som politikerne selv har uttalt. Men nå vil de ta fra oss skolen vår. Det er for få elever der. Den er for liten.
Men det som ikke ser ut til å telle i denne saken; den er også full av kvalitet! Og sjarm!
Hvorfor er det ikke greit å si at man ønsker å bo et sted og velge en skole fordi man bare ønsker å ha en annen livsstil? Joda, klart vi kan si det. Men politikken tar fra oss det vi trenger for å leve på slike steder.
The school are the glue in the society. Locomotives.. as the politicans says. But now they want to take the school from us. It`s to few pupils.It`s to small.
Denne skolen er en fantastisk skole å jobbe på. Mitt største ønske var som nyutdannet lærer å få ha min arbeidsdag på en liten skole.En "gammeldags" en. Der det var et lite miljø, der alle ville bli sett. Der man kunne få mer tid til hver enkelt elev...
This school are a fantastic place to work. My biggest wish when I was new educated, was to work on a little school. An "oldfashion" one. Where there was a little environment, where everybody got their attention. A place where you had more time for each and everybody.
Jeg fant den skolen!
Eller, det er nok mer riktig å si at "skolen fant meg." Jeg hadde bare et brennende ønske om å jobbe på et lite sted. Men da jeg søkte, måtte man søke generelt i kommunen. Så plukket rektorene oss ut fra ei liste. Rektoren på den skjønne lille skolen plukket meg ut. Og jeg følte det rent som et bønnesvar. Denne skolen var en liten skole. I et lite miljø. Den hadde til og med gamle bygninger. En gammel laftet trebygning som har vært påbygd etter behov opp i gjennom årene. Man kan se rester etter den gamle ovnen som stod inne i klasserommet. Den læreren tente opp i om morgenen før elevene kom. Skolen har vært i drift siden 1864! Og det ligger så mye historie her.
Historien vi bygger våre liv på nå. Den som det er verdt å fortelle videre.
I FOUND THAT SCHOOL!
Or.. it`s more correct to say that the school found me. We had to apply for the hole commune. And then the rectors pick names out of a list. The rector on this school, picked out MY NAME! And I thought is was an answer to my prayer. This school was small. In a little comunity. It also had old buildings. The school has been adrift since 1864!
Og nå er altså tiden for skolen snart forbi. Fordi noen mener den ikke ligger sentrumsnært nok. Fordi den ikke er stor nok. Fordi den ikke har mange nok elever akkurat nå. Fordi det jobber for få lærere der. Fordi det er lettere å legge ned en liten skole enn å legge ned en stor.
Selv om man ikke sparer mye penger på det....
Poenget mitt med dette innlegget er absolutt ikke fordi jeg snart ikke skal jobbe på skolen "min" mer. Min tid her var kanskje forbi uansett. Jeg har jobbet her så lenge. Og man trenger å bytte mark av og til. Men dette er virkelig en hjertesak for meg. Jenta som ønsker å bo i "et lite rødt hus i skogen" en gang. Og jeg vet at det er så mange med meg som ønsker å leve litt roligere. Finne et sted litt landelig der man kan leve ut drømmen om det "gode gammeldagse livet". Der man får tid til å være kreativ og leve litt nærmere naturen.
And soon the time for this school is over... Because somebody means that it`s not close enough to centrum. Because it`s not big enough. Because it`s to few pupils right now. Because it`s to few teachers. Because it`s easyer to put down a little school than a big one. Even tough they don`t save much money...

Jeg undrer meg over hvordan det skal bli til slutt? Skal alle husker på småskolene henge stille? Politikerne tar jo fra oss de nødvendigste ting. Det er visse ting for eksempel en barnefamilie trenger om de skal ha et godt liv i utkant-Norge. De trenger skole til barna sine. De trenger barnehage og butikk...
Må det virkelig være pengene som styrer alt her i samfunnet?
Finnes det ikke andre verdier man kan styre etter?
Må det virkelig være slik?
I wonder... how will this end? Will all the swings hang still in the little schools? The politics are taking from us the most necesarry. It`s a few things that for example families with children need to live outskirts. They need school for their children. They need kindergarden and a store..
Does it really have to be the money who shall manage everything in our community?
Is there not other values who can lead?
DOES IT REALLY HAVE TO BE LIKE THIS??
Må det virkelig være slik at vi ikke skal se lys i vinduene lenger? At hus skal stå tomme?
(Må det være slik at foreldre på tettsteder må lage skole selv?)
Må det virkelig være slik?
Does it really have to be darkness in these windows?
Et hjertesukk fra Liv