VI HAR BESØKT ENDA EN NEDFALLEN GÅRD

Å nei da, vi har ikke gitt opp jakten på en gård selv om det ikke har 

vært skrevet så mye om det i det siste. I går dro igjen Thomas og jeg

oppover i Vest-Telemark. Inn i landet. For å se på en gård vi visste 

stod forfallen og tom.

 

Vi tok med oss støvler og var klar for å stabbe oss oppover i råtten

vårsnø, men lite visste vi at det var opp i landet vi måtte for å 

finne årets første blåveis! Varmen var intens oppe i solhellingen

her på gården og vi nøt den i fulle drag.

 

Thomas hoppet opp i det store tuntreet for å nyte utsikt og for å få

et lite fugleperspektiv over tunet og de nedfallne bygningene.

Innhuset her er helt ødelagt av tidens og naturens tann. Men det er ikke

vanskelig å forestille seg hvordan dette har vær... Nei,

hvordan det kan bli igjen!

Vår drøm og inderlige ønske er å bygge et slikt tun opp igjen. Føre det 

tilbake til det det en gang var. Til det det var ment til. Bruke alt av 

materialer som er mulig å bruke. Skaffe flere gamle bygningsdeler og sette

det hele i hop igjen. Ja, for en jobb... Men for et liv!!

Og snøklokkene står allerde klare i hagen ;O)

Det er ingen tvil.  

Vi fortsetter å jobbe for og håper på et liv og en utsikt som denne!

____________________________________________________________

English: Thomas and I have again been on a trip up to the countryside in Telemark (our county). We are dreaming and working for a farm like this. A fallen farm witch we can build up again in the same size and shape that it was ment to. We are dreaming of a life on the peaceful countryside...!