søndag 13. mai 2012

SMÅ GLIMT SOM DRIVER

Landevei i Melum (Skien - Telemark)
Mmmm... jeg elsker slike veier. Grusede landeveier med viltvoksende gress i midten. Det er så vakkert og det minner meg om frisk luft, stille landskap og en god barndom. Og ikke minst om sommer. Og når andre kanskje lengter til hav og sjøluft, lengter jeg til fuglekvitter, stillhet og ferskvann. Og slike veier. Veier som fører til koselige tun i skogen. 

  Jeg ser for meg å vandre barføtt i sommerkjolen min på vei for å bade. Fuglene kvitrer, humlene summer og jeg plukker kanskje med meg en blomst på veien. Stillheten er perfekt og hjertet er fredfullt.  

Det er rart, men jeg holder fast i noen slike "bilder". Ting jeg har satt i sammenheng med et liv på landet og har tro på vil skje litt inn i fremtiden. Kanskje ikke så lenge til heller, sommeren ligger jo foran oss og grusede landeveier klorer seg fast i de bratte liene opp til gården vår også. Så muligheten er der. Om virkeligheten blir slik jeg har sett for meg, gjenstår å se. Men jeg tror det er fint med slike små "bilder". Små øyeblikk man bærer med seg som man har lyst å oppleve. Jeg tror disse glimtene er med å drive oss fremover. I alle sin enkelhet er dette lengsler i hjertet og man har de i sikte når man bærer takstein og bygger stillas.

11 kommentarer:

  1. For ein fin veg, denne vil eg gå på. Får skikkeleg sommarfølelse av dette bildet. Det kan eg trenge, her bles det faktisk storm no.
    Så fint du skildrar den følelsen ein får av og til. Små øyeblikk av lykkefølelse som er fine å ta fram og huske på av og til. Og så er det viktig å ha noko å sjå fram til, å gle seg til. Deilig med slike bilder då:-)Takk for at du deler:-)
    Klem frå Mari

    SvarSlett
  2. For en inspirasjon du er, Liv! Ser bildene for meg av det du beskriver....og klarer fint å drømme meg bort.
    Drømmer om et lite småbruk, jeg som "alle" andre, men som jeg sier til min mann: Vi kommer nok aldri til å flytte på et småbruk (han vil nemlig ikke), så derfor må småbruket komme til oss. Til tross for at vi bor i sentrum har vi høner, drivhus, bålplass og snart potetåker...og hund. Greia er å være kreativ....og oppfylle drømmene så godt som det lar seg gjøre. Ingenting er umulig!

    Klem Lill Mari

    SvarSlett
    Svar
    1. Det er helt sant! Greia er å være kreativ. Lykke til med potetåker i bakhagen. Herlig!

      Slett
  3. Hei!
    For et herlig bilde, og så godt du forteller rundt det:)
    Inspirasjon er du, og man drømmer seg helt bort!
    Sov godt

    Klem Merete

    SvarSlett
  4. Ett herlig bilde, barndomsminne for oss som vokste opp på landet.
    Takk for masse inspirasjon. Jeg bor på ett lite småbruk som har sin opprinnelse fra 1700-tallet. To rom i våningshuset er fra den tid. Holder stadig på med renovering - ja, du veit jo hvordan det er - blir aldri ferdig.

    Ha en fin søndskveld videre :)

    SvarSlett
  5. Hei kjære Liv!

    Tiden går ikke,
    den kommer!

    Tusen takk for nok et godhjerta innlegg, i ord og bilde.
    Jeg skal sette på meg sommerkjolen, å gå barbent på min sti. I morgen! Uansett vær!

    Klem fra Hege

    SvarSlett
  6. Oiêê!!
    Passei por aqui! Tudo muito lindo!
    bjs bjs
    Tina (SONHAR E REALIZAR

    SvarSlett
  7. Vakkert!

    Morsomt at det er fra melum ;) jeg bor i Sandefjord, men vi har en feriegårdni ulefoss vi er ofte på,
    I helgen :-)) ikke så langt fra melum :/)) skal finne frem noen bilder jeg, og maile deg :-)
    Får ikke gjort det kveld, men...

    Klem

    SvarSlett
  8. Kunsten er å kunne oppleve desse øyeblikka i kvardagen, ikkje ein gang imellom, men ofte. Det er draumen om korleis vi ynskjer at verkelegheita vår skal vere. Det er eit verdigrunnlag. Verdiar som du formidlar så bra. Kontakt mellom menneske og natur, ro, harmoni og respekt. Dessuten er desse draumane utruleg viktige for det er målet og motivasjonen for alt arbeidet de skal gjere framover. Alt som blir gjort er eit steg nærare.

    SvarSlett
  9. Hei!
    Det er så koselig å lese og se bloggen din, våre øyne ser etter mye av det samme;-)
    Ha en fin dag!

    Hilsen Inger

    SvarSlett