KLORER SEG FAST

parti fra Morgedal

Og når vi først er på hjula, for det er Thomas og jeg stadig, og som jeg skrev i går, det liker vi godt, da ser vi så mye fint på vår vei. Spesielt legger vi merke til og lar oss imponere av alle bygningene som ligger høyt oppe i fjellskråningene. I bratte bakker klorer de gamle tuna seg fast og man lurer i det vi drar forbi; "kommer de opp dit om vinteren"?

parti fra Bondal

Om sommeren tenker vi at det må være litt av et prosjekt å drive jorder i så bratte bakker, men vi har sett de gjøre det og vi vet det går an. Det har de gjort i flere hundre år og i Norge er det ikke få tun som ligger både høyt og ulent. Og det er så vakkert akkurat som i et eventyr. Eller kanskje som en melkesjokolade-reklame?

parti fra Kviteseid

Fra gården vår har vi utsyn til alle disse fantastiske fjellene. Om dagen legger vi ikke så godt merke til det, men om kvelden når det blir mørkt tennes det flere lys i bygninger og på tun i kantene av disse. Og jeg blir så glad og det er så herlig, det bor folk der. I bratte bakker, i gamle hus. Slik det har vært vanlig i hundrevis av år, slik er det i dag også. Jeg digger at ikke alle må bo i like hus på flatt terreng. Noen har valgt å bo litt i utkanten og er med på å gjøre Norge så vakkert. For er det ikke nettopp dette vi legger merke til når vi er ute og kjører på disse landsens veiene? De gamle bygningene som klorer seg fast i fjellsidene der "ingen skulle tru".... Kanskje er det bare oss?

Vi syns i alle fall at de er Norges nasjonalskatter.