neste trekk

Nå er det så lenge siden jeg har vært oppe på gården vår. Siste overnatting var en helg i høst rett før Lille kom. Det begynner å bli ganske lenge siden og jeg gleder meg til å komme opp og overnatte igjen. Være der litt. Ikke bare stikke oppom for å se at alt står bra til med bygninger og tun. Nå som varmen er på vei etterhvert nærmer det seg jo igjen. I fjor sommer bodde vi der oppe i tre måneder. Tenk det! Det er en fjerdedel av et helt år det! Vi storkoste oss med "loffelivet" i campingvogna på tunet. Det var virkelig sommer og det meste av tiden brukte vi jo ute. Det ble en utrolig fin tid med fremgang på huset og mye besøk. Så blir det spennende å se hva som skal og kan gjøres i år. Innimellom maling og snekring her hjemme i byen nå, planlegger vi også hva neste trekk på gården skal bli. Denne sommeren må vi jo også gjøre litt. Jeg gleder meg spesielt til å sette opp igjen dette inngangspartiet. Det er liksom husets smykke. Den lille sveitserinngangen luner godt på regnværsdager og jeg ser dessuten for meg å komme ut hit med kaffe(lattè)koppen og nyte morgenens første solstråler på tunet en gang. Det er jo også så gøy å pynte her etter årstidene. På disse bildene er det høst og en ekstra stor lyngkrans har fått plass på døren. Om vinteren ser jeg for meg å legge deilige saueskinn på benkene og kanskje noen barnålsgrønne kvister i krukker og kurver på gulvet ved siden av. Vårdagene vil jeg tro det kanskje står et par sølete støvler lettere henslengt her... Om sommeren bløte puter på benkene og frodige blomster i krukker på trappen... Inngangspartiet er det første både gjester og familien selv møter før de går inn. Det blir som et ekstra rom til huset, så klart det må være koselig også der! Jeg gleder meg i alle fall mye til det igjen blir satt opp. Det skal få en forsiktig restaurering og murtrappen skal planmessig byttes til tre slik det opprinnelig var en gang. Før alt dette er mulig må veggen bak isoleres og kles. Så gjenstår det å se om det er det vi legger vekt på i år... 

Mens vi planlegger neste trekk tar jeg fremtidsbrillene på og drømmer meg bort et lite grann. Det er nesten så jeg kjenner varmen fra koppen jeg holder og de koselige lydene fra to svaler som har satt seg på ledningen som går fra huset til stabburet. Sola skinner og jeg lurer på om jeg skal dra ned for å ta et morgen-sommer-bad...