"Drøm ditt liv - lev din drøm"
Et motto jeg har hatt lenge.
Vi lever bare en gang er det andre som har sagt.
Årene går så fort.
Det er nå vi lever.
Skal vi ikke da gjøre det vi har aller mest lyst til? Det vi har drømt om så lenge?
Vi har igjen fått bekreftet dette.
At vi vil følge drømmen vår.
Leve den.
Et liv på landet.
Et liv i ei bygd.
På en liten gård.
Vår gård.
Vi skal i alle fall ikke ha det ugjort.
Man kan jo prøve.
Så da er det bare å brette opp ermene og legge gode planer for hvordan vi raskest skal få dette prosjektet i havn. Jippiiii!
Nydelig sagt/skrevet - noe å strekke seg etter! Ser at jeg har en tendens til å drømme om så mye samtidig at jeg ikke her energi (eller penger!) til å få virkeliggjort drømmene - trolig lurt å konsentrere seg om et prosjekt i gangen;) Gårdsprosjektet deres ser bare så utrolig fint ut... men kan jo hende dere sliter litt med å prioritere dere også, sjøl om det ser ryddig ut på bloggen he he...:) Nyt dagen:)
SvarSlettDet kan nok hende ja! Hihi. Det er så mye mer i livet enn oppussing også.
SlettGjør det før den lille begynner å få venner og etablerer et nettverk. Mine fire unger på 6 - 18 år er ikke så lette å få med seg. Det blir så mye å ha hensyn til når barna blir større. Lykke til med å leve drømmen deres :-). Pam
SvarSlettWhat a lovely dream, Liv. The farm buildings look so nice, and I look forward to future posts to see how your dream is progressing.
SvarSlettLinda xx
Vad roligt att ni är tillbaka på gården igen jag har saknat dina berättelser därifrån. I sommar får ni väl lite annat att pyssla med också efter tillökningen i familjen. Men detta gör säkert ert arbete än mer meningsfullt.
SvarSlettHälsningar Pia
Det er hverdagslykke det :)
SvarSlettEr så enig med deg:), tanken slo meg og for ca eit år sidan, derfor blei det gårdsbutikk (Siloen) :)
SvarSlettHelsing Bjørg
Åh, takk for inspirerende og motiverende innlegg! Det trengte jeg akkurat nå. Drømmer selv om livet på gård, men slo det fra meg etter at jeg følte at "det aldri kommer til å gå" og "det kommer bare til å bli mer slit enn glede", "tenk om vi ikke trives med det" osv osv. Men samtidig, skal jeg heller gå hele livet og lure på hvordan det hadde vært? Om vi hadde turt å ta skrittet og følge drømmen?
SvarSlett