den lille leirklumpen

På gården i år er det stillestand med tanke på hammer og spiker. De får ligge mens vi bare koser oss og nyter landlivet her oppe i bakkene. Med baby og kort ferie ble det ikke anledning til mye husbygging i år, men derimot legger vi planer som jeg gleder meg til å fortelle dere om litt senere. Vi har nemlig absolutt ikke lagt arbeidsredskapen på hylla for godt! Det som blant annet er fint med det, - å ta ferie rett og slett - det er at vi får tid til å gjøre puslerier på tunet. Klippe litt plen, slå litt med ljå, plante noen blomster og i løpet av uken som kommer skal hele tre epletrær plantes! Her på gården var det en gang maaange epletrær. Vi starter i det små, men man vet jo aldri hvor ting vil ende. I går kveld tuslet jeg rundt i gummistøvlene mine og koste meg på tunet når Lille hadde sovnet. Jeg føler at denne lille plassen vår er som en leirklump. En leirklump vi skal forme. Og det gir både mening og glede. Jeg har lyst å løpe rundt og gjøre alt jeg tenker vil gjøre tunet fint, - med en gang - men som alle fornuftige og kloke mennesker vet jeg jo at dette vil ta tid. Men det hindrer meg absolutt ikke i å kose meg glugg med hver ting som blir gjort! Her står jeg midt i blomsterenga og i sommer får vi tid til å pleie den litt. Thomas er i gang med å slå ned strå og blomster med ljå. Gresset skal få ligge litt. Så skal det snus. Slik faller blomsterfrøene av og det vil bli enda flere blomster i enga neste år. Så kan jeg lage finere og finere buketter for hver nye og varme sesong! Hurra! Det er moro. Dessuten er det også verdifullt for oss å pleie kulturlandskapet på vår vesle eiendom. Dette blir vår lille yndet og stille plett på jorden. Et sted vi kan leve ut våre store interesser. Få kontakt med fortiden gjennom tradisjonelle sysler. Et sted vi syns det er godt å være og kjempe moro å forme. Den lille leirklumpen vår!