*Ville bare si at jeg har fortsatt med min stryking. Her ved kjøkkenbenken. Det er på grensen til koselig! Særlig å stryke gamle og fine duker. Eller kjøkkenhåndklær i lin. De blir så fine. Og slippe å styre med dette strykebrettet hver gang, det gjør at jeg stryker mye oftere. Her på kjøkkenet ved vinduet er det koselig å stå. Jeg legger kun et "stryketeppe" på benken, og jeg (PS!) passer på at det ikke blir for fuktig på den hvite platen som jo kan svelle. Passer jeg på det, går det jo fin-fint!
Så vet dere det ;O) hihi
*Jeg fikk litt dilla på å stryke da jeg var gravid med Lille. Vi lurte på om det kunne være "redebygging" da jeg plutselig begynte med dette i slutten av svangerskapet. Men jeg har altså fortsatt. Mulig det var det ekstra energikikket den gang, men det har i alle fall inspirert meg til fortsettelse. Beviselige innlegg finner du HER og HER ;O)
Jeg synes det er koselig å stryke litt, høre på radioen og synge litt samtidig eller høre en av ungene i leseleksa samtidig for eksempel. Jeg har min farmors strykebrett fra 1950, det er jeg så glad i. Det minner meg om henne og gjør strykingen ekstra koselig :). God Påske, Pam
SvarSlettJeg gjør akkurat det samme når jeg stryker, rigger meg til ved kjøkkenbenken! Koseligste plassen det.
SvarSlettDet er en veldig fin farge du har på veggen på kjøkkenet ditt! Vi skal snart i gang med å renovere kjøkkenet i det gamle huset vårt som dessverre ble brunt-beige-og-mørkegrønt på 80-tallet og er på jakt etter fargeinspirasjon. Innredning, dører og møbler er heldigvis intakt, og muligens går det an å fjerne malingen lag for lag
Ha en hyggelig palmehelg
Jeg tror nu aldrig, jeg bliver strygeglad. Men kan godt se, at udsigten lokker ;-)
SvarSlettSkulle ønske den "dilla" var smittsom, for blir nesten ingenting stryki, det er noe av det kjedeligste jeg vet...
SvarSlettØnsker deg en flott påske :-)