dette har vi bestemt oss for

Dette ble visst litt mer spennende enn jeg hadde tenkt. Ikke meningen å holde dere på pinebenken. Men jeg hadde lyst å formidle at det å ønske noe, gjerne hardt og inderlig, ikke er det samme som at det er enkelt å gjennomføre. Det er mange prosesser å gå gjennom. Både rent fysisk som jeg skrev, men også tankemessig. Man skal rive seg løs fra noe kjent og kjært. Ny og upleiet mark, kan virke skremmende av den enkle grunn at den er ukjent. Det kan ta tid. Vi har hatt gården i snart 4 år. Det var på tide å bestemme seg og handle. Og denne vinteren tok vi altså vår beslutning: 

Vi har bestemt oss for å gjøre et hjem av dette huset!

Å jada! Thomas og jeg har drømt om å leve landlig siden lenge før vi traff hverandre. Vi har lyst å oppleve å ha dyr. Så vår egne poteter. Leve nærere naturen. Oppleve å bo i ei bygd. Følge drømmen vår. Og når jeg etterhvert kan henge opp gardiner i disse vinduene, da skal forhåpentligvis livet også bli litt roligere. Det var denne plassen vi falt for, og allerede har vi skapt minner og historie her. 

  Det er mange som går med drømmer. Små og store. Av mange slag. Det kan koste å gjennomføre. Man må ta en sjanse. Man må avslutte det man holder på med, og være klar for noe nytt. Hver gang jeg har gjort det i livet, har det ført til berikelse. Nye opplevelser og ikke minst nye bekjentskaper. Så nå gleder vi oss, og er så klart også veldig spendte, på hvordan livet her oppe i skråningene blir. Vi skal ut på eventyr og nå er vi klare!