Så var det tid for litt baking igjen. Jeg blir så glad når jeg først får satt av tid til det. Skulle gjerne gjort det så mye, mye mer, men med en 1,5 åring i huset og (egentlig) full jobb, så klarer ikke jeg å gjøre det så ofte jeg har lyst til. Det er jo så utrolig godt med duften som sprer seg i huset, det gladet smilet fra en mann som kommer hjem fra jobb og smaken av hjemmelaget. Ja, jeg blir rett og slett både fornøyd og glad av det.
Og ingenting er som mammas oppskrifter!
For klart har jeg ikke glemt hvordan det var å komme hjem fra skolen til et hus fyllt med duften av gjærbakst. Og jeg har i alle fall ikke glemt hvordan det var å sette tennene i varme boller rett fra stekebrettet. Så mange av mine oppskrifter er de jeg har fått av mamma gjennom tidene. Som da jeg for ekempel første gang skulle bake rundstykker på hybelen.
Denne gangen ble det fine rundstykker. Etter mammas oppskrift, men med mitt "design" ;O) Jeg laget tre versjoner ut fra samme deig, og frøys ned fra "alle slagene" i hver pose. Det kan jo virke både koselig og litt imponerende når man dekker på med tre slag rundstykker, sant?
Frø og kjerner har jeg alltid liggende, og Norgesglass er så klart fin-fin oppbevaring. Det er ikke så lenge siden jeg nevnte det. At jeg er så glad i å bruke de gamle glassene. Men jeg syns jeg måtte fortelle det igjen ;O) Jeg syns det er så koselig å dra de frem fra kjøkkenskuffen. Det er dessuten så praktisk med disse "taggene".
Det ER så dejligt at bare - og glæde familien med det.
SvarSlett