kledd for høst

Nå tror dere vel jeg har gått helt inn i min egen hule, dratt for og blitt der. Jeg har ikke det altså. Ikke helt i alle fall. Vi holder nå på med å sy stoffet til Kofteboken 2 sammen. Nå skal manus leveres til grafiker, og det er alltid mange ting å ta tak i slik i siste liten. Og da får bloggen lide... Dessverre og ikke ønskelig! Jeg håper og tror jeg skal få bedre tid etterhvert, men akkurat i skrivende stund, går all tid til manusskriving og redigering av bilder. Når dette er på plass, gleder jeg meg til og ønsker å få mer tid til å blant annet pusle rundt i huset. Plukke inn en liten kvast her, og legge frem noen varme skinn der. Det er jo høst nå, og mitt egentlige høstritual er å kle interiøret for sesongen vi går inn i. Skape lune rom i huset. Frem med tepper i høstfarger, skinn, kanskje noen flere puter eller gode tepper å pakke seg inn i. Så tenner jeg en hel haug med lys. Levende så klart. Jammen er høsten fin også. 

Jeg liker så godt dette bildet fra gjesterommet vårt hjemme i byen. (Nå er huset forresten snart klart til og selges. Jeg får ta en oppdatering på det litt senere.) Den gamle brune og ådrede kommoden er et arvestykke fra pappas familie. Den er i miniformat for barn, og hjemmesnekret. Siden høyden er som den er, passet den så fint til nattbord. Det vevde åklet i sengen er fra mammas familie. Det er jeg kjempe glad i. Jeg syns det er så vakkert, og det passer helt perfekt til et høstlig interiør. Avblomstrende pelargonier hører også høsten til. De skal etterhvert settes bort, men må nytes enda en stund. Og så er jeg veldig glad i saueskinn. Gode og myke saueskinn. Dette i mørkebrunt kommer frem på denne tiden av året. Legg også merke til bildet på veggen. Kuule "elg i solnedgang". Husker at det hang et stort slik et i eldhuset hos besteforeldrene mine. Så da jeg ble spurt om jeg ville ha dette i miniutgave av noen som ryddet på ei hytte, var det ikke vanskelig å si ja. Det minner meg om god barnelek på rommene i eldhuset. Og ikke minst er det tradisjonelt og helnorskt. Morsomt med slike gamle masseproduserte bilder som "alle" skulle ha. Jeg tror at oppe på gården, vil det virkelig komme i sitt rette element. Det samme med kommoden, den gamle skuvesengen og det vevde åklet. Jeg kan bare glede meg!