Jeg lengter etter å komme med noen gode oppdateringer fra gården vår snart. Men ting tar jammen tid. Nå om dagen holder Thomas på fullt å gjøre ferdig huset nede i byen slik at det kan selges. Jeg for min del er mye her i bygda, og jeg jobber så flisa fyker med Kofteboken 2. Så fort huset i byen er solgt, begynner vi her oppe. Det har vært en lang prosess å bare komme hit. Mange tanker og en del timer med arbeid (selv om det kanskje ikke syns så godt) siden vi kjøpte tunet i 2011. Nå bor vi rett nede i bakkene her, og vi er nærmere den lille drømmen vår enn noen gang. Men enda tar altså ting tid...
Vi skal starte med og rundt dette huset. Våningshuset. Det som skal bli et hjem. Og det er i alle fall utrolig godt å kjenne at vi gleder oss stort til dette nå. Å ta fatt her. Forme dette. Gjøre det beboelig og godt. Koselig! Det har vært en så lang vei hit, at det føles som utopi at det etterhvert skal henge gardiner i vinduene her. At vi skal kunne tråkke inn uten å balansere på planker over jordgulv. Men nå er avgjørelsen gjort, og det føles så fint og bra! Og vi gleder oss. Så den som venter på noe godt... Slik er det i alle fall for oss. Og kanskje litt for dere også?
SÅ bra!
SvarSlettLukke til :-)
Dere er et "drivendes" og dyktig par, dette går nok bra til slutt. Jeg er full av beundring, men jeg lurer på en ting. Skal din handyman Thomas, bygge om våningshuset helt alene? Nysgjerrig? Nei, bare interessert.
SvarSlettMasse lykke til.
Vi har tenkt å gjøre det meste selv, men kjøper nok inn hjelp der det trengs. En del ting kan vi jo ikke gjøre selv. Som elektrisk og slikt.
SlettI can so understand why you look forward to living on the farm. I would love to live in such a place, away from the busy feel of the city. I look forward to following every step of the work it takes to make the farm your home.
SvarSlettI have spent some time enjoying the article you wrote and photographed for the latest issue of Lev Landlig.
Linda