dyrk ressursene du er tildelt

Det er nok av flinke folk å sammenligne seg med der ute. Vi benytter oss stadig av muligheten til å titte inn hos andre via blogger og instagram. Sosiale medier generelt. Det er jo både inspirerende og godt for øyet det, men midt i alt det fine, kan vi av og til kjenne et irriterende stikk. Stikket av dårlig selvtillit. "Hun får det jo mye bedre til enn meg. Hun får flere likes, og har i alle fall maaange flere følgere." Jada, de tankene kan komme snikende. Og ikke bare snikende heller. De kan slå deg hardt. Men så utrolig irriterende! Og unødvendig. Hvorfor er det så enkelt å sammenligne seg med andre? Vi er jo totalt forskjellig. Det hun eller de gjør, det gjør jo ikke jeg. Ikke på akkurat samme måte. Og det jeg gjør, det gjør jo ikke hun eller de. Vi har hvert vårt unike produkt. Vi er gode på forskjellige arenaer. Så går vi likevel kanskje rundt og tenker at "de andre får det så mye bedre til enn meg. Jeg rekker ikke å tørke støv av hyllene her en gang". Nei, la meg slippe. Hver gang det går opp for meg at det er helt greit og ikke sammenligne seg, trekker jeg et lettelsens pust. Kanskje er det derfor jeg ikke er så glad i å følge interiørtrender også. Det blir for mye man må følge med på, endre, konkurrere om. Og jeg er et skikkelig dårlig konkurransemenneske. Nei, jeg vil holde på med mitt. Ikke sammenligne meg med alle andre. Dette trenger man å bli minnet på. For igjen og igjen går vi i den samme fella. Så kan vi heller holde på med det vi syns er gøy. Og styrken ligger nettopp i dette ordet. Syns vi en ting er inderlig gøy, gir mening eller er verdifullt, er vi villige til å bruke tid på det. Da kan vi bli gode. Tiden vi er tildelt er ikke ubegrenset. Jeg rekker simpelten ikke å bli god i alt jeg kanskje skulle ønske. Men er det ikke slik det skal være? Tenk på skijentene. Tror dere de lager all mat fra bunn av, strikker kofter, syr gardiner, holder huset rent, får vært mye med familien og alltid har rene og stellede negler? Jeg tror de konsentrerer seg om det de er skikkelig gode på, og så rekker de det de rekker utenom. Det som er viktig for dem og det de liker å gjøre. Og her stopper min sammenligning med skijentene altså. Hehe. Jeg rekker rett og slett ikke å bli god i alt jeg kanskje skulle ønske, og så klart har jeg ikke evner til alt heller. Så jeg må dyrke ressursene jeg er tildelt. Vi er gode på noe, og mindre gode på annet. Ja faktisk må vi godta at noe er vi skikkelig dårlig på. Så det er bare å øve seg på å ikke sammenligne seg med andre. Selv om vi til og med skulle drive med nesten det samme. Det er plass til oss alle. Og vi må ikke glemme at vi har hver vår signatur. Hvert vårt unike produkt. Så får vi heller gløtte inn til hverandre for å la oss inspirere, til å gjøre nye ting, eller bli enda bedre i det vi kan fra før.