litt tålmodig

I går gikk vi til innhøstning av plommetrærne på gården.

Da vi var på visning på gården høsten 2011, så det slik ut: Ca én plomme på treet. Saken var vel det at vi ikke visste om det hadde vært et godt eller dårlig år, og de plommene som eventuelt hadde hengt oppe i grenene, hadde sikkert falt ned. Selve trærne så rimelig stusselige ut de også forresten, og vi tenkte vel i utgangspunktet at vi måtte luke dem bort alle tre. Et av trærne røyk allerede den høsten... Det var helt råttent, og så enda mer stusselig ut enn de andre to.

Men så kom våren og det viste seg igjen at det finnes liv i gamle grener. Mosegrodde og usymmetriske ja, men de bar den vakreste blomstring. I møte med den solbrente tømmerveggen tok de nesten pusten fra meg. Jeg syns det er så vakkert. Og hver vår siden har vi hatt glede av nettopp dette. Vi har to plommetrær stående igjen på tomten nå, av de mange fler som stod inngjerdet i en frukthage her tidligere. Jeg gleder meg forresten til å sitte her på kjøkkenet (vinduet nederst til høyre) og se på blomstringen og utsikten.

Som dere skjønner er det lurt å gi en hage et par sesonger når du er nyinnflyttet, før du begynner å beskjære og ta bort. Det som kan se nesten dødt ut, kan skjule mang en glede og ressurs. Og det kan lønne seg å "bo seg litt til". Særlig når det gjelder trær og busker som ikke så raskt vokser opp igjen om du velger å så nytt.  

Vi hadde besøk av foreldrene mine i helgen, og i det fine været var det godt å tilbringe noen timer ute. Da er plommeplukking en fin aktivitet å gjøre sammen. Den ene står i stigen, den andre tar i mot... Den gamle malestigen i tre, som kan slås ut, er super til å nå opp til de øverste greinene. 

Ja, noen holder seg i høyden og gjør selve jobben. Andre står på bakken og sjekker kvalitet og smak. 

Og tester utstyret...

Det er ikke så nøye om det ikke var dette den gamle bærplukkeren var ment til, det var spennende og gøy å se hvor mange plommer det var plass til likevel.  

Da vi kom ned til leiehuset, kom denne vesle pelsdotten på inspeksjon. 

Jeg syns hun er noe av det søteste jeg har sett! Men slik er det vel med disse kattungene. Bløte, varme, kosete... og utrolig rampete. Haha. Jeg kjenner jeg må nyte det litt ekstra, for snart er hun en stor slamp som bare vil sove foran ovnen. Dere husker kanskje at jeg skrev i et innlegg at vi sannsynlig skulle få kattunger? HER kan du lese og se mamma´n, for det ble unger vet du. Dette er altså en av dem. Hun heter *Granada, er pudder-trefarget, kjempe søt og hun skal få bo med oss på gården når tiden er inne. 

*Granada; fordi hun hadde matvett nokså tidlig, og este raskt ut i alle retninger så den bløte pelsen struttet. Nå har hun blitt "stor" og stabilisert seg, men vi syns at Granada er et fint navn på den velse kula! :O)

Men tilbake til plommene! Nå skal det syltes, plukkes mer når flere er modne, og syltes igjen. Det er koselig å gjøre litt ekstra med det man lager selv. I fjor tenkte jeg at fine glass må til, og gjerne litt pynt på lokket. Da brukte jeg tall-sjablonger og sifferne 8 og 9 er ikke tilfeldige. De står for månedene august og september, tiden da plommene blir modne. En fin etikett med måned og år er både praktisk og fin, og jeg slang også på et plommeblad. Alt ble med ned i fryseren, og det var like fint da jeg tok det opp en god stund senere. 

Det er jo litt ekstra stas å servere ting man har laget selv. Og gjerne fra egen hage. Jeg er glad vi ikke gikk så hardt til verks med "opprydding" på gården. Det gjelder å bli litt kjent med stedet og ressursene. Og det er lurt å teste ut hvor mye plommer man faktisk klarer å spise og gi bort i løpet av en sesong. Det er ikke nødvendig med en hage full av frukttrær, om de ikke blir spist. Jeg har faktisk stor tro på å være litt tålmodig. Teste det ut over flere år, og plante til der man ser man har behov. Ikke minst er det lurt å gå sakte frem for å kjenne på kroppen hvor mye tid slike ting tar. Man skal også ha tid til å luke, beskjære, plukke, sylte... 

Jeg tenker at det hele veien er en balanse mellom lysten på spiselige ting fra hagen, til det faktiske behovet. Og den finner man, bare man er litt tålmodig. 

(Vi har ikke trengt å være tålmodige en gang. Vi har jo litt annet å drive med i mens. Nå må jeg snart ta dere med på en runde rundt huset!)

 # landlig # livslyst # interiør # levlandlig # landliglivsstil # nostalgi # tradisjon # gammelt # livsandvikjakobsen # kofter # denstorekoftejakten # kofteboken # kofteboken2 # tradisjon # livsstil # restaurering # tømmerbygning # trehus # blomster # sommereng #bygningsvern # vedkomfyrer #  kulturlandskap # fargekoder # landliggründertreff2016 #