ta en tradisjon....

Lenger ned i innlegget finner du oppskriften på mine lussekatter. 

I slutten av middelalderen var 13. desember det lengste døgnet i året. Den dagen da man trengte litt ekstra lys i vintermørket. Så kunne man sagt en hel del om Lucia, en romersk jomfru som døde fast i sin tro med en brennende lampe i hånden, som kanskje er opphavet til det alt sammen, men det er artigere, syns jeg, å ha fokus på hva dette ble for en tradisjon for oss nordmenn. Dette ble nemlig en natt "da dyrene i fjøs og stall kunne klage sin nød og utålmodighet til hverandre" står det i boken Folketro av Ørnulf Hodne. - Lussinatt er lang, sa kua. - Hun er som to, sa væren. Og over hele Norden begynte den egentlige juleperioden nettopp denne lussinatt. Da måtte tresking og spinning være unnagjort, og baking og brygging i gang. Hodne skriver videre at Lussi opptrer som regne arbeidstilsynet som konrollerte om julekosten ble laget og fristene overholdt. Var de ikke det, fikk det konsekvenser. Ja, det kunne hende at hele skorsteinen gikk i tusen knas. Det var nemlig ned gjennom den hun tittet for å få med seg hva som foregikk, og ble hun ikke fornøyd, rev hun like godt av den øverste delen av pipen. Nei, det kan ikke bare ha vært greit å feire jul på den tiden...

I dag tenker vi kanskje mer på Lucia-feiringen som en del av årsplanen til barnehager og småskoletrinnet. Da jeg jobbet som lærer var det i alle fall fast innslag at et hvitkledd Lucia-tog kom vandrende gjennom klasserommene med sang og lussekatter. Kjempe koselig! For sånn har det jo blitt. Vi har ingenting å frykte lenger. Det har gått over til ren og skjær kos. Og det er jo godt. For både puls og gane. 

"Ta en tradisjon og gjør den til din egen."

Jeg tenkte at også jeg skulle lage lussekatter i år. Vi har ikke hatt noen tradisjon for dette her hjemme, men nå som Lille har blitt tre år, og vi er i full gang med å lage koselige juletradisjoner for han, falt jeg for fristelsen. 

Men... det ble en litt annen utgave enn de tradisjonelle gule med rosiner:

* Jeg laget min egen "sving" på dem - fordi jeg likte den formen.

*De ble ikke gule - fordi jeg ikke hadde safrankrydder tilgjengelig, og jeg gjerne ville bake uten å gå i butikken først. Impulsiviteten lenge leve. 

* Jeg hadde ikke i rosiner - fordi jeg ikke er så glad i det. 

* Jeg penslet ikke med egg til slutt - fordi jeg liker denne mer røffe og matte overflaten. Det ble heller et lett meldryss over før de gikk inn i ovnen.

Og sånn kommer vel nettopp nye tradisjoner til? Man tar en tradisjon og gjør den til sin egen. Nå vil jo tiden vise om dette virkelig blir en ordentlig tradisjon her i heimen, men slik ble det i alle fall i år, og lussekattene, ja de smakte godt de. 

Oppskrift

1 kg hvetemel

150 g sukker 

1 ts salt

1 pose tørrgjær

150 g smør

ca 6 dl melk

Det tørre blandes med det våte. Lag deg en god og smidig deig. Heve i ca 45 min i bolle, med plast over, til deigen har blitt dobbelt så stor. Bake ut og etterheve i ca 15 minutter. Strø over et lett dryss med mel. Stekes i ca 10 minutter på ca 200 grader.