derfor ble det rosa

Hvorfor valgte vi rosa i veslestua?

Vi holder på med fargevalg i huset om dagen. Ikke et enkelt tema. Om ikke huset er veldig stort, har det mange rom og alle skal få sitt personlige uttrykk. Helst i harmoni til hverandre, for dørene skal kunne stå åpne. Det er kanskje da enklest å tenke at man går ut fra en lys og fin farge, og finner frem til farger som ligger ton-i-ton med denne. Slik vil det være fint å se fra rom til rom. Saken er bare det at de ikke tenkte akkurat slik før, og det preger valgene vi nå gjør. For vi har ikke bare lyst å la oss inspirere av det som ble gjort i dette huset tidligere, vi vil også at det skal veilede oss. Vi tenker kanskje at de var veldig vågale før. De gikk for mørke og noen ganger sterke farger, og det kan for oss virke tilfeldig. I noen hus var det kanskje det også, men i de fleste hus der det var malte og dekorerte overflater, var det utdannede malere som hadde gjort jobben. Og da var det ikke tilfeldig hva slags farger de valgte og satt sammen. Fargeopplevelsen du fikk i et rom, tok du med deg inn i det neste. Og dette skulle altså harmonere. Det ligger altså mer tankearbeid og kunnskap bak dette enn det vi kanskje i utgangspunktet tror. 

Og tenk! Av alle ting har det vært dekormaling i vårt vesle gårdshus også. Det fant vi ut da vi tilfeldigvis reddet noen gamle panelbord ned fra en presenning på låvetaket (!), og begynte å skrape. Men altså dekormaling i et enkelt våningshus? Det skulle man ikke tro, når man tenker på de enkle kårene det må ha vært på en liten haug her oppe i disse bratte bakkene. Malte de dette selv, eller tok de seg råd til betale en ekspert? Fra de som har vokst opp i dette huset, har vi fått historier om en kjent maler som gjorde arbeidet med finstuen. Den ble malt i rosa- og gråtoner, og han satte sin signatur på et av panelbordene. Vi har søkt og lett, men mysteriet har ikke blitt oppklart, for alt som var igjen av den gamle og dekorerte panelen var fire stykk planker... Og man skulle vel hatt max flaks om det var nettopp et av disse det var signatur på.

På tross av dette fikk vi i alle fall vite hvordan det hadde sett ut i finstuen. De fire bordene ga oss en klar og tydelig forklaring på både farge og form. Sjablondekor øverst - 

- og marmorering på brystningen. 

Så kan vi kanskje tenke at det var kreativt og flott funnet på. Og det var det jo, men det var ikke maleren (uansett hvem han var) i dette huset som skal ha æren for det. Denne måten å fargesette et rom på var særs vanlig i senempire-perioden. Som jo var da vårt hus ble satt opp, i sin form, på eiendommen det nå står. (Det er jo typisk flyttet litt på før det landet her.) I moderne og velstående hjem ble det nå vanlig med tapeter, noe ikke alle hadde råd til. Sjablondekoren ble en etterligning og erstatning for dette. Marmoreringen var også en trend, og etterlignet naturlig nok marmor som navnet tilsier. Dessuten ble "gammelrosa" en motefarge, og det er absolutt ikke bare i vårt hus fra denne perioden man finner denne kombinasjonen. Snarere tvert i mot, det var saueflokk-mentalitet da som nå. Noen startet, mange kom etter og det ble en slags tradisjon. 

Med dette som bakgrunnsteppe, har vi gått i gang med å etterligne og gjøre i stand et lignende interiør i en av de små stuene våre. Originalt er det malt med linoljemaling,  og vi fortsetter i samme tralten for å få riktig uttrykk. Det er flere måter å blande til riktig farge på, men i akkurat dette rommet har jeg gått for "prøve-og-feile-metoden". Blande, blande, blande. Male prøver. Blande, blande, blande igjen, helt til riktig nyanse er oppnådd. Bildet her over viser første strøk som jeg blandet inn noe blått i. Helt feil! Jeg vet ikke en gang hva jeg tenkte på...

Da var det bare å begynne på nytt, og på andre strøk kom jeg enda nærmere og på tredje, ja da var jeg fornøyd! Noe dette siste instagram-bildet viser. Vi mangler fortsatt dekormalingen, og den skal vi nok vente en stund på. Det er så mye annet som gjerne skal gjøres før vi flytter inn. Men en dag skal det både bli tapetbord og marmor i veslestua!

Det var altså ikke helt tilfeldig at det ble rosa. 

Jeg hadde kanskje ikke funnet på det ut fra min egen fantasi, men nå som rommet stort sett er ferdig, er det spennende å innrede til denne fargen. Det er et lunt og godt lite rom, og når vi har sovet her, har vi nesten ikke hatt lyst å stå opp. Vi ser for oss dette som en ekstrastue, kanskje kombinert med litt kontor. Og får vi gjester på besøk, skal vi tilby dem en koselig og oppredd seng her inne. 

***

Jeg har lest meg opp på dette med farger i boken "Praktisk fargesetting av historisk interiør - En fortelling, en introduksjon, et verktøy" av Marte Osvoll Valderaune, og forstår at det er mye land å innta.