onsdag 24. mai 2017

siden sist

Nå ble det en uønsket pause her på bloggen. Det er enkelt å si at det har vært hektisk, men det er nettopp det som har vært saken. Det har gått i ett fra morgen til kveld de siste dagene, og jeg har stupt i seng for å være opplagt til neste arbeidsdag. Og jepp, jeg har hatt det moro på jobb, så la meg ta deg med på de siste dagers hendelser. 

Ps. Dette innlegget er satt sammen med mobilbilder.

Torsdag ettermiddag pakket jeg bilen full med små trær. Hensikten var å fylle deler av stand-hallen på Vårmarknaden. Jeg hadde ansvar for dekoreringen, og trær med grønne blader er jo vårslig og fint, tenkte jeg, og brukte deler av torsdagen langs jordkanten vår. Der var det nok å ta av. I pjuskregn lasset jeg på og dro i retning Seljord for å gjøre klart i hallen. Det er kjekt med røff bil når man han er slik jobb forresten ;O) 

Hele fredagen stod jeg på stand og solgte Kofteboken 1 & 2, pratet med folk og gjorde de siste forberedelsene til det store moteshowet vi skulle gjennomføre på lørdagen. Mange av de som kom innom, hadde på seg kofter. Og det var noen veldig fine varianter, som denne mosegrønne Sagavoll strikket etter oppskrift i Kofteboken 2. Naturfarger altså... Det er så fint!

Lørdagen var det bare å stå tidlig opp og komme seg til hallen så fort som rå. Koftene som hadde hengt til utstilling i greiner under taket, skulle nå henges opp på rette kleshengere med klær fra Fretex, backstage. Der inne var det rigget klart til moteshow, og en time før det braket løs, dukket elevene fra Kvitsund opp. De gjorde seg klare i gjenbruksklær og kofter, og så gikk vi vel alle og småtrippet og ventet på at det hele skulle sette i gang. Hvor mange ville dukke opp? Vi var spendte.  Klokka 1130 begynte det å komme folk, og siden fortsatte det helt til klokka slo 1200 og jeg trykte "play" på spillelisten og musikken dro i gang. Hallen var full og i døren stod det folk som ikke fikk plass inne. Moteshowet var i gang! Jeg vet ikke om jeg er den rette til å fortelle deg om dette, det beste ville være om noen som var der kunne si hva de opplevde, men siden jeg på en måte var tilskuer selv, da elvene fra Kvitsund gjennomførte sin proffe koregrafi, sier jeg det likevel: Det var så bra, og så moro! 

 Så var det dette verdensrekordforsøket. Hadde vi fått sagt godt nok i fra i forkant? Hvor mange ville vi klare å samle ute på plassen? I kofter. Hele dagen hadde vi sett koftekledde folk som var på Vårmarknad, men vi ante ikke hvor mange som ville møte opp når det virkelig gjaldt. Det ble opprop fra scenen, folk stilte seg i rekker. Jeg også. Her like bak stod jeg og tok bilde med mobilen. Siden ble "koftedamen" ropt frem, og jeg fikk se den flotte koftekledde gjengen der fremme fra. Tellingen staret og jeg måtte løpe bak igjen. Klart jeg også ville være med! Vi måtte stå i ro, politiet kom for å se til at alt gikk riktig for seg. Ville vi sette verdensrekord? Målet var å være over 230. Kunne vi være så mange? Å jadda! Vi var 258 vi. Koftekledde, lattermilde og fargerike. Det ble verdensrekord!

 På søndag måtte vi bare opp på gården en liten tur. Det var solskinn og vårstemning der, og hadde vi ikke hatt planer denne dagen, ville jeg bare satt meg ned og tittet på utsikten og vært fornøyd med en gøy jobbehelg. Plommetrærne står i full blomst nå, og dette ble dagens instagram-bilde. Men Eva var ikke så himla lenge i paradis, og vi måtte videre. Ferden gikk ned til Grenland for at Lille (som ikke er så liten lenger) skulle få seg en liten ferie hos Besteforeldrene. Opp og ned samme dag, det går fint det. Sent på kvelden var vi oppe i bygda igjen, og jeg måtte gjøre noen forberedelser til den nye ukens første jobb. 

Mandagen kom, jeg skulle på jobb i en hvitveis eng! Ja, sånn kan dagene utspille seg for en frilans journalist. Jeg skulle ta bilder til en inspirasjonsak som vil komme i Lev Landlig til neste vår. Jeg visste om et perfekt sted. Hvitveis som tepper på skogens bunn, like ved en elv. Med meg hadde jeg en skoleelev som skulle på "jobb-skygging".

 Etter endt dag, ryddet vi på gården. Vi fikk tatt kjøkkenet og veslestua. Og jeg kunne ikke dy meg med å sette en blomsterbukett fra dagens jobb på bordet der inne. Gult og grønt sammen med hvitveisen. Så godt det var å sette sammen en bukett igjen! Gleder meg til mange slike fremover. Når kvelden kom og jeg tenkte jeg skulle spise litt middag, så jeg at dagens siste avtale var rett rundt hjørnet. Da var det bare å hive seg i bilen og kjøre for å se på et oppussingsprosjekt som trengte to nye øyne for å kunne ta de siste avgjørelsene. Det er moro å se at også andre holder på, og fint å kunne tenke på litt annet enn sitt eget uferdige hus. 

 Siden kom jeg hjem til dette...!

Jepp, jeg vet at det finnes mange store og hjemløse katter der ute, som trenger et godt hjem, men "arbeidsuhell" forekommer, og resultatet denne gangen var to små bløte jenter og to tøffe gutter. Så nå blir det liv i heimen fremover. Heldigvis har vi allerede avtalt med flere familier som ønsker seg kattunger. Ser du de? Bak ved halen en mørkegrå jente som har mammans farger i ansiktet. En sjakk-farget gutt. En liten og skjønn tigergutt og ved siden av han, en lysegrå jente. 

Tirsdagen gikk også med til reportasje-jobbing og jobb-skygging. Jeg har lyst å vise dere noen bilder fra dette oppdraget i et eget innlegg. For akkurat slike oppdrag er mine favoritt-jobber. Da lærer jeg nemlig så mye!

Onsdagen - i dag, startet jeg med et møte. Vi planlegger en morsom happening torsdag 15. juni. Kanskje du vil være med på det? Vi snakker Kofte-cruise på MS Viktoria skjønner du! På selveste og erverdige Telemarkskanalen. Det skal rett og slett bli et annerledes og morsomt kofte-visning, med noe attåt, på bøljane blå. Ferden går fra Kviteseid til Dalen, og du kan lese mer om det HER. Kanskje vi ses? Det hadde vært moro!

Ok, vi ses! I morgen skal vi være på gården. Gleder meg!

# den store koftejakten # kofter # kofteboken # kofteboken 2 # liv sandvik jakobsen # tørkestativ # nostalgi # landlig # livsstil # matnyttig # vårt lille land # diy # kjøkken # innredning # interiør # interior # jordbruk # ølologisk # strikk # strikking #

2 kommentarer:

  1. Skal si det går unna - og gratulerer med verdensrekorden :)

    SvarSlett
  2. Så hyggelig å se inventaret i huset deres, både bakebollen og keramikvasen med skjønn blomsterbukett på det tøffe bordet med de fine gamle stolene, og ikke minst det levende "interiøret" i den flotte (dyre! vet jeg) gamle sponkurven. Snakk om koselig tilværelse! :-)

    SvarSlett