onsdag 28. juni 2017

gris på fôr

Jeg nevnte det her tidligere, at det skulle skje noe spennende her som hadde med dyr å gjøre. Nå er planen fullført, så la meg herved presentere prosjekt: Gris på fôr!

Grisene har fått sin ringe bolig hos gode venner, og vi er så heldig å skal få ha en av dem på fôr altså. Hva betyr det? Gris på fôr? Den får bo her på denne gården, blir matet, stellet og får kos, og har et godt griseliv. Til høsten når den skal slaktes, kjøper vi halvparten av kjøttet. Vi hjelper litt til underveis og er avløsere i ferien. Moro og lærerikt for både liten og stor! Vi har jo kjempe lyst å ha gris på gården hos oss etterhvert også, men nå står litt for mye på hodet til det. Så kanskje til neste sommer? I mens lærer vi en hel masse om hva grisen trenger for å ha et godt liv. 

Dette er et spennende prosjekt for oss. 
En fin måte å starte på for den som ikke har hatt gris selv. 

På gården til besteforeldrene mine var det flere dyr en periode, men etterhvert som de ble eldre, kuttet de ned på dyreholdet. Grisene var det siste de sluttet med, og jeg husker godt at jeg stod opp tidlig, tok på meg Bestefars blå lue med hvit stripe og dusk, og ble med Bestemor i fjøset for å mate grisene. Resten av familien kalte meg "fjøsnissen" og det gjorde meg bare stolt. Grisene hoppet opp og stod på to bein mot treveggen på bingen for å få mat og kos da vi kom med skyllene. Når høsten kom, ble det slakt. Og det hele skjedde på gården slik at grisene ikke trengte å flyttes. Da fikk vi ofte kjøttet fra en halv gris. Jeg husker også godt at Bestemor stod på kjøkkenet og laget mat av mange slag fra nettopp grisekjøttet. Jeg husker halve grisehoder som lå i bløt i bøtter med vann. Griser som hang under taket på låven. Det var så nært da. Nå er jeg virkelig spendt på hvordan jeg kommer til å reagere når grisene skal slaktes. Hvordan det blir å lage mat av kjøttet og ikke minst hvordan det vil smake. Jeg har distansert meg så mye. Det nærmeste jeg forholder meg til grisen er når jeg går i kjøledisken og plukker med meg ferdig strimlet kjøtt. Det som en gang var så naturlig, har jeg altså distansert meg fullstendig fra. Og flere med meg vil jeg tro... 

Derfor skal det bli fint å fôre opp griser, nyte fordelene og vite at de har det godt.

- de endevender og gjødsler jo jorda slik at man feks kan ha potetåker der
- vi kan glede oss over nærheten og selskapet i disse artige dyra
- gi dem mat vi ellers ville kastet (=  invistere i ny mat!)
- komme nærmere det som har vært naturlig i generasjoner
- lære masse om hva slags retter man kan lage av de forskjellige kjøttdelene
- nyte god mat fra dyr vi vet hva har fått i seg, og som har hatt det godt!

# den store koftejakten # kofter # kofteboken # kofteboken 2 # liv sandvik jakobsen # tørkestativ # nostalgi # landlig # livsstil # matnyttig # vårt lille land # diy # kjøkken # innredning # interiør # interior # jordbruk # ølologisk # strikk # strikking # reportasjer # gamle lamper # blomster # flora # reportasjer #

4 kommentarer:

  1. Har hatt sommergris flere ganger selv, og det blir både det beste grisekjøttet og den beste jordforbedringen av det. Og trivsel på kjøpet! Men har også hatt intense jakter etter griser på rømmen, om på utgjort vis alltid så ut til å løpe til den mer pertentlige naboens hage... ;-) Sikkert mye mer rømningssikkert å ha solid tregjerde enn strømgjerde, som vi hadde. Der måtte vi passe på at strømtråden ikke ble overgravd av de ivrige jordarbeiderne, for da uteble effekten av strømmen, kan man si. En annen ting er at disse rosa grisene lett blir solbrente, så det kan bli nødvendig med solfaktor :-) Gleder meg til å følge griseholdet - og framdriften på gården videre!

    SvarSlett
    Svar
    1. Denne dagen da vi tok disse bildene, var oppdraget blant annet å smøre dem inn med solkrem ;O)

      Ja, så vi får passe på da! Sikkert lurt med snekret gjerde som du sier. Ikke sååå morsomt med gris hos naboen. Haha!

      Slett
  2. Så spennende! Masse lykke til :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk takk! Det blir mest sett fra utsiden for vår del, men det er spennende å følge med på.

      Slett