Lupiner altså... Snakker vi hat-elsk-formatet?
De ble plantet som pryd i veikantene i sin tid, og ble oppdaget en smule for sent at de hadde evne til å spre seg som ild i tørt gress. De har tatt over for mye av den naturlige og norske floraen. Ikke bra! Ikke bra i det hele tatt. Men...
Når de enda står der, med sine fine farger og fasonger, blir man jo fristet til å plukke med seg noen buketter. Og store og frodige blir de jo også. Jeg har lenge kjørt forbi et sted der det bugner av lupiner og hundekjeks, og i går fikk jeg endelig somlet meg til å stoppe. Jeg plukket med meg en stor bukett.
Det er ikke lupiner oppe på gården, og det er vi jo veldig glad for, så jeg setter ikke slike buketter ute lenger. De frør seg så lett og vips så er den gamle blomsterenga full av lupiner. Det får vi prøve å hindre så godt vi kan. Men en bukett inne, det må jeg unne meg. For jeg syns nemlig de er så fine.
Og er det ikke bra at jeg hindrer i alle fall noen av dem å spre seg? Her får de nemlig stå til de ikke er fine mer, så går de rett i søpla. Ikke ute i ei grøft eller i komposten slik at de kan fare med vinden. Ja, det er kanskje et slags hat- elsk-format. Jeg må i alle fall innrømme at denne buketten gjorde meg glad. For se hvor fint de duse fargene passet til den rosa veggen vår!
I går hadde vi besøk og vi koste oss her oppe i den vesle stua vår. Utrolig koselig! Det er så fint å sitte og kjenne på følelsen dette rommet gir meg. Se på de fine materialene i heltre. De er bunn solide og skal vare lenge, lenge... Jeg syns vi får igjen for litt av strevet kvelder som dette. I det levende og dunkle skinnet fra stearinlysene, settes alt i perspektiv. Da vi kom var det jordgulv her, i løpet av kort tid kan vi slå på brytere og det elektriske lyset vil skinne fra taket. Og så en bukett med fine blomster da. Duften som blander seg med den gode praten og kaffesmaken. Da kjenner jeg at jeg er akkurat der jeg vil være.
Ps! Det ble et langt opphold siden forrige innlegg. Det er mye som skjer nå, og jeg kommer til å bruke bloggen så ofte jeg kan. Da sier jeg fra på mine Facebook-sider at det er et nytt innlegg på gang. Så følg meg gjerne der og på instagram, hvor jeg oppdaterer oftere.
Min private facebook-konto (bli gjerne min venn for å følge med): HER
Min firma facebook-konto: HER
Instagram: @livslyst
Vi knottes! Både her og der.
# den store koftejakten # kofter # kofteboken # kofteboken 2 # liv sandvik jakobsen # tørkestativ # nostalgi # landlig # livsstil # matnyttig # vårt lille land # diy # kjøkken # innredning # interiør # interior # jordbruk # ølologisk # strikk # strikking # reportasjer # gamle lamper # blomster # flora #
Lupiner veldig vakre, og buketten du har plukket er helt skjønn. Det er jo bare fint at vi plukker lupiner, for da sprer ikke frøene fra DE blomstene seg iallfall, som du også skriver. Så nå må vi bare plukke så mye som mulig. Har også hørt at det er noe med at humler ikke tåler nektaren i lupiner, så det er jo et skikkelig alvorlig problem. Ettersom humler er i ferd med å bli utryddet. I tillegg til at de, som du skriver, tar over for våre nydelige markblomster. Så vi må bare fortsette å plukke - MASSE!
SvarSlettHihi. Ja! Enig!!
SlettHeilt einig, det beste vi kan gjere med lupiner er å plukke store buketter.
SvarSlettDet er så nydelege blomster, og eg likar også den spesielle lukta av dei. Det er verkeleg sommer når første buketten med lupiner er plukka :)
Da gjør vi nytte for oss samtidig. Helt topp! Når det først er slik at de finnes i naturen vår mener jeg.
Slettwow i like it <3
SvarSlettI´m glad!
SlettBetagende vakkert!
SvarSlettØnsker deg en fin lørdag videre :)
Blomster altså! Det er fine saker.
SlettSåå koselig! Vakker farge på veggen. Aller mest elsket jeg glimtet av den ubehandlete tømmerveggen. Deilig å se, og det føles sikkert veldig behagelig og "riktig" ....
SvarSlettJa, den måtte vi beholde. Den skal kanksje jevnes litt til i fargen, slik at det avkuttede treverket ikke syns så godt.
SlettElsker lupiner med sine vakre farger! Herlige bilder hos deg, go søndag!
SvarSlett