Ja, jeg føler meg litt mormor noen ganger.
For eksempel når jeg kommer ned i første etasje om morgenen. Ned i stuen vår og ser den gamle sofaen som jeg er veldig glad for. Nå om dagen har jeg ikke mye tid til å sette med ned med en varm og god kaffe(lattè), men det hender jeg får gjort det når klokka tipper over ni og Lille er klar for en formiddagshvil.
Da setter jeg på den gamle og skjønne Tandberg reiseradioen som går på batteri (som holder leeeenge). I dag er det søndag og på Nrk P1 er det ut i naturen. Kjempe koselig!
Og så denne planten da. Som jeg nesten ikke aner hvordan vil se ut etterhvert. Jeg fikk en bitte-bitte-lite blad i jord av ei venninne i sommer og nå er den på vei til uante høyder og bredder. Og se! Den får blomster også. Kjempe moro.
Og da føler jeg meg litt som en mormor.
Står opp tidlig, drikker kaffe (i min mer moderne form med lattè da), lytter til radion og prater med de grønne plantene.
Men så skilles vi der. Mormor og jeg. For så starter arbeidsdagen min med nijobbing med Kofteboken og når Lille våkner er det han som bestemmer. Og slik går nu dagan...
















