Det har vært St.Hans og vi har vært så heldige å feire det på en herlig gård i Telemark. Jeg må le litt også, har på en måte følelsen av at jeg gir et visst inntrykk her på Livs Lyst at vi er mye rundt på gårder og gamle tun. Og det kan bekreftes også det altså, vi er visst i grunn det. Hihi. Vi har kommet i kontakt med så mange som har vår felles interesse for det landlige liv og dette har ført til mange besøk ettehrvert. Noe vi setter stor pris på! Vi koser oss jo glugg i hel når vi er på slike steder.
Og i helga har vi til og med nattet over på en gård. Vi ble innlosjert i det superkoselige eldhuset (det grå) dere ser over her. Huset (det brune) i bakgrunnen er våningshuset, der fikk vi bruke badet med utsikt over fredlige kuer i enga gjennom gamle vablete glass!! Snakk om idyll!
Men: Vi hadde blitt advart. Dyra gresset rett bak eldhuset og vertsskapet fortalte at noen ganger fikk man følelsen av å regelrett bli pustet i nakken. Kuene kunne ofte ligge tett inntil eldhuset om natten. Vi rigget oss til vi og sov natten gjennom uten å høre så mye som et knyst fra de firbeinte like bak oss. Men da morgenen kom. Skal si det ble liv i leiren! Det rautet fra alle kanter. Og vi snakker ikke om noe småpip, nei de valgte å gå rett på sak og rensket halsen så det dirret i senga inne hos oss. Det var akkurat som de ropte fra den ene grønne enga til den andre: "Har dere sovet godt i natt?" ropte de. "MjaaaAAAa!" svarte de andre i flokk og følge med god trykk på bassen som hørtes ut som den kom langt nede fra magen. De tok liksom sats. Haha. "Skal si det er liv i disse kuene" lo vi der inne i varmen fra bakerovnen.
Da vi omsider klarte å løsrive oss fra det koselige stabburet og innse at en ny dag var kommet, forstod vi jo hele sammenhengen da vi stod ute på tunet og virkelig fikk hilst på de såkaldte "kuene". De firbeinte var tunge, store og høyrøstede okser! Ha! Det var ikke rart det var liv i dem. Jeg som hadde trodd det var kvinnene i flokken som hadde slik volum. Det var jo selveste storkarene på gården som laget liv og røre når de mente det var på tide å stå opp.
Jaja, sånn er det på landet. Vi har visst mye å lære. Vi som selv skal bli "bønder"....
Hihi, morsomt! Her har vi no 10 haner, som kappast om å gale høgast frå kl 03.30 sånn ca. Heldigvis er dette noko ein venner seg til ;-). Men klart, for gjester blir det jo litt annleis, derfor har vi kjøpt inn øyreproppar som er til disposisjon for desse.
SvarSlettHehe - så lurt med ørepropper! Hihii
SlettHerlig historie fra virkeligheten:)) Dette med at det er så stille og rolig på landet er nok ikke den fulle sannheten nei - ikke bare dyra, men tenk på alle de store maskinene som durer og går døgnet rundt når det er sesong for det - og det er det rett som det er he he....:) Klem til deg for nok et nydelig innlegg:)
SvarSlettDet er jammen sant det, Synøve. Det bråker litt på landet også. Men stillheten på gården vår (sånn til vanlig) er noe av det jeg gleder meg til å nyte!
SlettHei!
SvarSlettHøres ut som dere har hatt en herlig opplevelse på mange fronter:)
Nydelige bilder og vakkert landskap:)
Ha en strålende uke
Klem Merete
Ja, vi hadde virkelig det. Det var superkoselig!
SlettHei, Herlige landlig sommerstemning hos deg. Sommerklem Siv:-)
SvarSlettSå bra du syns!
SlettHøres idyllisk og koselig ut å overnatte på bondegården, men kanskje litt slitsomt med den rautinga? Regner med at de begynte (altfor) tidlig på morgenen.
SvarSlettVi våknet jo av rautingen, men det var jo veldig morsomt da. Tror de som bor der bare er blitt vant til det og blir ikke lenger vekket. Vi derimot var jo ikke vant til dette. Men vi trengte ikke så mye søvn heller. Det var jo bare denne natten. Det var en veldig morsom opplevelse!
Slett