fredag 7. juli 2017

våre kortreiste ferieplaner

Litt tidligere i sommer dro vi på en fin tur med gode venner. En slik kortreist søndagstur vet dere. Som byr på bratt terreng gjennom skogen, barnelatter og lek, varme fra sola, voksentid, god pikinik-mat og nydelig natur. Vi dro til Rui-plassen. (Dalen Telemark.)

Noen steder blir jeg bare aldri lei. Jeg kan komme tilbake til Rui igjen og igjen. Lese historien om de to søstrene som bodde her oppe. Prøve å sette meg inn i hvordan de levde. Nyte den fantastiske utsikten. Være på tur på en så enkel og fin måte. 

Jeg har fått skikkelig dilla på å lage banankake i det siste. Denne dagen hadde jeg med meg en kakeboks med små biter. For anledningen hadde jeg puttet sjokolade i. Ekstra godt!

Fra dette tunet har man oversikt over Telemarkskanalens "endestasjon": Bandak og Dalen. 

Jeg har så mange ønsker om ting jeg har lyst å gjøre i sommer. Steder jeg vil dra. Farvann jeg vil utforske. Og alt i områdene rundt her vi bor. Skal lure på om det blir tid til alt sammen. Jeg får lage meg en prioriteringsliste, så får vi se hvor mange jeg kan krysse av når denne sommermåneden er over. Jeg vet ikke om jeg er klar til å ta ferie nå heller, og noen reportasje-oppdrag for Lev Landlig vil det bli innimellom, men jeg skal prøve å legge det meste av krav og ansvar bak meg. Nå vil jeg bare være til for en liten stakket stund. Sitte på tunet oppe på gården vår, plukke fine blomsterbuketter, dra på disse kortreiste turene, ta en liten overnatting i telt, spise god mat og være sammen med venner og familie. Det er planen de neste ukene som kommer. 

Måtte det bli en fin sommerferie!

Nå vil jeg tro (?) at det blir litt stille på bloggen her fremover, 
men følg meg gjerne på instagram og facebook!
# den store koftejakten # kofter # kofteboken # kofteboken 2 # liv sandvik jakobsen # tørkestativ # nostalgi # landlig # livsstil # matnyttig # vårt lille land # diy # kjøkken # innredning # interiør # interior # jordbruk # ølologisk # strikk # strikking # reportasjer # gamle lamper # blomster # flora # reportasjer # landliv # kortreist#

frodig ved låveveggen

Nå er rosene i gang, og jeg nyter synet, duften og muligheten til å plukke med meg noen kvister inn. 

Det at blomstringen er kort, og kun én gang i løpet av sommeren, minner meg på at jeg bør nyte og glede meg over det som er godt, hver eneste dag. 

Jeg har aldri klippet rosene her ved låven, og det er vel på tide sikkert. Jeg syns bare de er så bugnende og fine når de har dette litt ville uttrykket. Denne historiske rosen har så lange grener nå, at det var behov for å binde den opp. Tidligere har det stått noen gamle gjerdestolper her, men i år måtte jeg bygge i høyden gitt. 

Tre gamle staur er satt i jorda  og med naturhyssing har jeg sånn nogenlunde kontroll på denne rosebusken. Som altså skal få seg en aldri så liten klipp når sesongen er over. 

Enn så lenge fortsetter jeg å glede meg over rosene som er blitt så frodige, og står plassert her ved plantebordet mitt på låveveggen. 

# den store koftejakten # kofter # kofteboken # kofteboken 2 # liv sandvik jakobsen # tørkestativ # nostalgi # landlig # livsstil # matnyttig # vårt lille land # diy # kjøkken # innredning # interiør # interior # jordbruk # ølologisk # strikk # strikking # reportasjer # gamle lamper # blomster # flora # reportasjer # landliv #

tirsdag 4. juli 2017

mer graving før det blir fint

I dag er det graving på tunet igjen. Det ser fælt ut mens vi holder på, men blant jord og stein aner vi det som skal bli. Og det blir fint! Naturlig. Slik det en gang var. Vi har nemlig gravet bort veien inn til tunet. Mange ville kanskje gjøre motsatt? Tilrettelegge for bilkjøring og parkering nærmere huset? Saken er det at vi kan kjøre inn fra andre siden, om vi absolutt måtte ha denne bilen inn på tunet. Ellers syns vi det holder å parkere litt lenger unna slik at det gamle tunet får være gresskledd og fint. Som dere ser av skissen (som jeg så hendig og fint har laget for dere ;O), vil den nye stien slynge seg mer naturlig i terrenget. Planen er å legge ned både litt grus og sand, i tillegg til jord, på stien slik at gresset naturlig vil bli litt skrint akkurat her vi skal gå så mye. Så blir det ikke bare søle og vann om våren, og samtidig beholder vi gresstustene og villblomstene. 

Legger ved et bilde fra 2013 - sommeren vi tok grunnmuren, tømmerstokkene som manglet eller var råtne og taket. Her ser dere tydelig hvor den gamle veien gikk, og hvor tett innpå huset den lå. Bratt, mørkt og fuktig. Ikke noe bra for huset, og ikke noe koselig for oss. Nå blir altså terrenget slik det var før den "nye" veien ble bygget. En naturlig skråning med eng og fjellnabber. Og midt i den en sti altså.

Det gjør godt å sammenligne årets bilder med de fra 2013. Da ser vi at vi har kommet et godt stykke, selv om mye gjenstår. 

Tilbake til stien: Vi bygger den opp med noen av steinene som dukker opp av jordmassen mens det graves. Her skal det altså ikke strøkne kantsteiner til, men det som naturlig hører til på plassen. Vi lar oss dessuten inspirere av slik de bygget opp slike små veier i terrenget før. Kanskje var det en slik sti her en gang? Mest sannsynlig. 

I dag er det kjørt unna en del tonn med jord og stein. Godt vi ikke trenger å gjøre alt selv... Puh!

# den store koftejakten # kofter # kofteboken # kofteboken 2 # liv sandvik jakobsen # tørkestativ # nostalgi # landlig # livsstil # matnyttig # vårt lille land # diy # kjøkken # innredning # interiør # interior # jordbruk # ølologisk # strikk # strikking # reportasjer # gamle lamper # blomster # flora # reportasjer # landliv #

torsdag 29. juni 2017

Lyst å være med på en tur på tunet?

Lyst å være med en tur på tunet?

Det er sommerkveld i Norge. Sola har fortsatt ikke gjemt seg bak åsen. Jeg har tatt på en kofte for å stenge ute den litt kjørlige brisen. Det dufter nyklippet gress. Klesvasken vaier i vinden. Blomstene har foldet seg ut og fargene er like intense som duften. Kattene smyger i jaktposisjon i enga. Utsikten er den samme, men likevel så forskjellig med skiftende vind og skylag. På det vesle huset står døra på vidt gap. Om den enn er litt kjørlig, er det sommerkveld i Norge. 

Vi er nesten bare på gården om dagen. Og vi koser oss glugg! Og nå har jeg altså lyst å ta deg med på en liten rundtur på tunet. Her er det mye fint, og masse kaos...


La meg starte med det værste kaoset. Vi har i disse dager gravet opp nesten hele tunet. For å få vann og elektrisitet til låven, og for å kunne ha fryseboksen på stabburet, måtte altså det til. Så med leid minigraver gikk det hardt for seg et par dager. Nå har vi pakket sammen igjen, men som dere ser er det mye støv og jord. Ikke fullt så mye gress. Vi har sådd, men har ikke utekran enda slik at vi kan vanne (for det kommer jo med vannkoblingen i låven etterhvert), så det får bare være som det er til en eventuelt regnskur skulle dukke opp. Men med gravingen fikk vi også planert foran huset, og nå er alt klart til at vi kan sette opp bislaget igjen. Når vi får tid til det...

Kattene er på plass på gården nå, og flyttingen gikk så fint. Det var jeg litt spendt på siden katter er stedsbundne. Med halen til værs og ørene på stilk, ser de ut til å nyte gårdslivet like mye som vi gjør. 

Auto`n ligger så fint oppi lia her, og jeg syns den føyer seg fint inn med de andre bygningene. Det var vi jo også litt "engstelige" for. Ville den i det hele tatt passe inn? Vi vurderte å selge den, og dere ser jo at det bare ble med tanken. Nå er vi så glade for den vesle stasjonen. Både store og små. 

Vi låner bort jordet vårt til en lokal bonde, og nå er første slåtten unnagjort. Litt mindre gress på oss, og vi kan bruke jordet litt også. Som feks til å nyte utsikten fra posisjonen her bak låven. 

I kjøkkenhagen ser plantene også ut til å trives med den vide utsikten. Her honningknoppurt (litt pjust og avblomstret) og eplemynte. 


Mange behov melder seg om dagen. Noen må vi vente på, andre gjør vi unna med det samme, og noen ganger må vi rett og slett finne midlertidige løsninger. Som når jeg plutselig stod med kurven min full av klesvask. Hvor skulle jeg henge den? Et slikt koselig tørkestativ har vi ikke enda, så det ble den gode gamle snora mellom to trær. Det duger det også! Og det ser så koselig ut i solnedgangen. Og igjen kan jeg glede meg over sommerduft i nyvaskede klær. Det syns jeg er så deilig!

Hurdalsrosa foran låveveggen er i blomst, og den duften der er helt fantastisk! Jeg stopper opp så ofte jeg kan, plukker inn og nyter dette som i grunn varer så kort. Men slike blomstringer minner meg om å nyte øyeblikkene. 

Den sosiale katt på stien i blomsterenga. Og nå begynner dette innlegget å bli alvorlig langt. Jeg får gi meg snart, vil bare fortelle at denne blomsterenga har vi planer for. Det er ganske mange slag blomster her, men ikke mange nok... hehe. Dessuten kryper gresset fra jordet stadig oppover. Enga har ikke blitt slått på mange år, og nå får vi prøve om det kan hjelpe. Den skal få stå en stund til, så er planen å dra frem ljåen for at flere skal få sjansen til neste år. Vi får se hva "hobbybøndene" kan klare ;O)

Det er rikelig med liv her da. Om du kan se det lille livet her ;O)

Blomster i potter. Støvler på "trappa". Jord på hele tunet. Døra på vid vegg. Et skap som skal bli brunmalt. Et bislag som mangler...

Men akk ass! Livet er fint på landet :O) !!!

# den store koftejakten # kofter # kofteboken # kofteboken 2 # liv sandvik jakobsen # tørkestativ # nostalgi # landlig # livsstil # matnyttig # vårt lille land # diy # kjøkken # innredning # interiør # interior # jordbruk # ølologisk # strikk # strikking # reportasjer # gamle lamper # blomster # flora # reportasjer # landliv #

onsdag 28. juni 2017

gris på fôr

Jeg nevnte det her tidligere, at det skulle skje noe spennende her som hadde med dyr å gjøre. Nå er planen fullført, så la meg herved presentere prosjekt: Gris på fôr!

Grisene har fått sin ringe bolig hos gode venner, og vi er så heldig å skal få ha en av dem på fôr altså. Hva betyr det? Gris på fôr? Den får bo her på denne gården, blir matet, stellet og får kos, og har et godt griseliv. Til høsten når den skal slaktes, kjøper vi halvparten av kjøttet. Vi hjelper litt til underveis og er avløsere i ferien. Moro og lærerikt for både liten og stor! Vi har jo kjempe lyst å ha gris på gården hos oss etterhvert også, men nå står litt for mye på hodet til det. Så kanskje til neste sommer? I mens lærer vi en hel masse om hva grisen trenger for å ha et godt liv. 

Dette er et spennende prosjekt for oss. 
En fin måte å starte på for den som ikke har hatt gris selv. 

På gården til besteforeldrene mine var det flere dyr en periode, men etterhvert som de ble eldre, kuttet de ned på dyreholdet. Grisene var det siste de sluttet med, og jeg husker godt at jeg stod opp tidlig, tok på meg Bestefars blå lue med hvit stripe og dusk, og ble med Bestemor i fjøset for å mate grisene. Resten av familien kalte meg "fjøsnissen" og det gjorde meg bare stolt. Grisene hoppet opp og stod på to bein mot treveggen på bingen for å få mat og kos da vi kom med skyllene. Når høsten kom, ble det slakt. Og det hele skjedde på gården slik at grisene ikke trengte å flyttes. Da fikk vi ofte kjøttet fra en halv gris. Jeg husker også godt at Bestemor stod på kjøkkenet og laget mat av mange slag fra nettopp grisekjøttet. Jeg husker halve grisehoder som lå i bløt i bøtter med vann. Griser som hang under taket på låven. Det var så nært da. Nå er jeg virkelig spendt på hvordan jeg kommer til å reagere når grisene skal slaktes. Hvordan det blir å lage mat av kjøttet og ikke minst hvordan det vil smake. Jeg har distansert meg så mye. Det nærmeste jeg forholder meg til grisen er når jeg går i kjøledisken og plukker med meg ferdig strimlet kjøtt. Det som en gang var så naturlig, har jeg altså distansert meg fullstendig fra. Og flere med meg vil jeg tro... 

Derfor skal det bli fint å fôre opp griser, nyte fordelene og vite at de har det godt.

- de endevender og gjødsler jo jorda slik at man feks kan ha potetåker der
- vi kan glede oss over nærheten og selskapet i disse artige dyra
- gi dem mat vi ellers ville kastet (=  invistere i ny mat!)
- komme nærmere det som har vært naturlig i generasjoner
- lære masse om hva slags retter man kan lage av de forskjellige kjøttdelene
- nyte god mat fra dyr vi vet hva har fått i seg, og som har hatt det godt!

# den store koftejakten # kofter # kofteboken # kofteboken 2 # liv sandvik jakobsen # tørkestativ # nostalgi # landlig # livsstil # matnyttig # vårt lille land # diy # kjøkken # innredning # interiør # interior # jordbruk # ølologisk # strikk # strikking # reportasjer # gamle lamper # blomster # flora # reportasjer #

mandag 26. juni 2017

nytt oppdrag - ny reportasje

Her blir det langt mellom innleggene om dagen... Jeg skal komme tilbake til dere med en forklaring litt senere. Jeg kan jo bare nevne litt fort her nå at det snører seg til oppe på gården, og jeg har i grunn så mye jeg vil dele med dere. Vi koser oss nemlig så! Enn så lenge kan dere gjerne ta turen inn på min instagram-konto, som jeg oppdaterer litt oftere, eller på Facebook.

Nevner det igjen: 

Instagram: @livslyst
Facebook: Min private (Velkommen til å bli min venn!) HER
Facebook: Firma HER

Men så til poenget med bildene her. I fjor sommer, på en varm og skikkelig sommerdag, var jeg på besøk hos @christinludvigsen. Hun bor helt nede ved sjøen, og plasseringen til det hvitmalte og gamle huset kan nok få mange til å drømme seg fullstendig bort. Mitt oppdrag denne dagen, var å knipse bilder. Det ble så mange fine motiv, og et av dem havnet jammen på forsiden av Lev Landlig! (Det øvereste bildet i dette innlegget.) Som du skjønner har det blitt reportasje ;O) Og bladet er ute i butikkene nå.

Denne gangen hadde jeg forresten med meg @vibekedesign - som det alltid er så moro å samarbeide med! Hun stod for stylingen, og mange av dere vil kanskje gjenkjenne hennes "håndlag" i dette motivet ;O) Hun har en sjelden sans for det estetiske altså. 

Kjære alle sammen!
Vi knottes.

# den store koftejakten # kofter # kofteboken # kofteboken 2 # liv sandvik jakobsen # tørkestativ # nostalgi # landlig # livsstil # matnyttig # vårt lille land # diy # kjøkken # innredning # interiør # interior # jordbruk # ølologisk # strikk # strikking # reportasjer # gamle lamper # blomster # flora # reportasjer #

torsdag 15. juni 2017

hat-elsk-formatet?

Lupiner altså... Snakker vi hat-elsk-formatet?

De ble plantet som pryd i veikantene i sin tid, og ble oppdaget en smule for sent at de hadde evne til å spre seg som ild i tørt gress. De har tatt over for mye av den naturlige og norske floraen. Ikke bra! Ikke bra i det hele tatt. Men...

Når de enda står der, med sine fine farger og fasonger, blir man jo fristet til å plukke med seg noen buketter. Og store og frodige blir de jo også. Jeg har lenge kjørt forbi et sted der det bugner av lupiner og hundekjeks, og i går fikk jeg endelig somlet meg til å stoppe. Jeg plukket med meg en stor bukett. 

Det er ikke lupiner oppe på gården, og det er vi jo veldig glad for, så jeg setter ikke slike buketter ute lenger. De frør seg så lett og vips så er den gamle blomsterenga full av lupiner. Det får vi prøve å hindre så godt vi kan. Men en bukett inne, det må jeg unne meg. For jeg syns nemlig de er så fine.

Og er det ikke bra at jeg hindrer i alle fall noen av dem å spre seg? Her får de nemlig stå til de ikke er fine mer, så går de rett i søpla. Ikke ute i ei grøft eller i komposten slik at de kan fare med vinden. Ja, det er kanskje et slags hat- elsk-format. Jeg må i alle fall innrømme at denne buketten gjorde meg glad. For se hvor fint de duse fargene passet til den rosa veggen vår!

I går hadde vi besøk og vi koste oss her oppe i den vesle stua vår. Utrolig koselig! Det er så fint å sitte og kjenne på følelsen dette rommet gir meg. Se på de fine materialene i heltre. De er bunn solide og skal vare lenge, lenge... Jeg syns vi får igjen for litt av strevet kvelder som dette. I det levende og dunkle skinnet fra stearinlysene, settes alt i perspektiv. Da vi kom var det jordgulv her, i løpet av kort tid kan vi slå på brytere og det elektriske lyset vil skinne fra taket. Og så en bukett med fine blomster da. Duften som blander seg med den gode praten og kaffesmaken. Da kjenner jeg at jeg er akkurat der jeg vil være.

Ps! Det ble et langt opphold siden forrige innlegg. Det er mye som skjer nå, og jeg kommer til å bruke bloggen så ofte jeg kan. Da sier jeg fra på mine Facebook-sider at det er et nytt innlegg på gang. Så følg meg gjerne der og på instagram, hvor jeg oppdaterer oftere. 

Min private facebook-konto (bli gjerne min venn for å følge med): HER

Min firma facebook-konto: HER

Instagram: @livslyst

Vi knottes! Både her og der. 

# den store koftejakten # kofter # kofteboken # kofteboken 2 # liv sandvik jakobsen # tørkestativ # nostalgi # landlig # livsstil # matnyttig # vårt lille land # diy # kjøkken # innredning # interiør # interior # jordbruk # ølologisk # strikk # strikking # reportasjer # gamle lamper # blomster # flora #


tirsdag 30. mai 2017

fokus i kaoset...

Det gjelder å ha fokus på de bra tingene. I alle fall i en små-kaotisk hverdag. 

Jeg føler vi er litt der nå. Masse å gjøre. Snart innflytting. Ingenting er slik vi vil ha det - enda. Og for å være mer konkret: Plastikk på gulvet. Lister som mangler. Vinduer som ikke er ferdig restaurert. Rot og utstyr på plasser det egentlig ikke hører hjemme. Det er da jeg må ha inn noe som kan endre fokuset. Og det løser jeg så enkelt som med en blomsterbukett. Rett på hagebordet som foreløpig duger som kjøkkenbord. Med et kopphåndkle i lin som duk. For det gjelder å ha fokus på de bra tingene, istedet for å sitte og vente på at kaos-trollet skal dra en ned i søla. 

Tenk, den fantastiske sommeren er jo her! Blomster av mange slag velter bokstavelig talt ut av grøftekantene for tiden. Og når jeg er ute på en eller annen kjøretur, får jeg hele tiden lyst å stoppe for å lage vakre buketter og skynde meg hjem for å sette dem rundt i det fine og nypussede huset vårt. Men så lenge var Eva i paradis... Jeg kommer brått på at huset vårt fortsatt kun er en byggeplass. Eller ikke helt, men nesten. Vi skal snart flytte inn, men det blir i et oppussingsprosjekt. Vi har vært der før, og vi vet vi kan klare det igjen, men jeg ser frem til den fine opplevelsen det må blir når den siste listen er spikret og malt. Når vi kan si at vi er ferdige. 

Ja, så vet jeg jo at da begynner man ofte forfra igjen...

 Målet vårt er at vi ikke skal det, men den som lever får se. Det heter jo å "bygge og bo". Uttrykket er vel tuftet på erfaringer vil jeg tro. Men disse små lommene i huset, som jeg kan ta bilde av og som ser nogenlunde ferdige ut, de hjelper meg å ha fokus i byggeprosessen. Det skal jo bli fint! Det tar bare litt tid...

Så får bare kuplene ligge midt på kjøkkenbenken til elektrikeren har hengt dem opp. Så får jeg bare tåle sagmugg i vasken. Upussede vinduer. Et gapende hull i kjøkkeninnredningen som venter på en oppvaskmaskin. Jeg setter en herlig gul og frodig bukett på bordet jeg, og en fin gammel bakebolle i keramikk, tennner et lys og nyter livet for en liten stakket stund. For det hjelper meg å ha rett fokus, i en små-kaotisk hverdag. 

# den store koftejakten # kofter # kofteboken # kofteboken 2 # liv sandvik jakobsen # tørkestativ # nostalgi # landlig # livsstil # matnyttig # vårt lille land # diy # kjøkken # innredning # interiør # interior # jordbruk # ølologisk # strikk # strikking # reportasjer # gamle lamper #

fredag 26. mai 2017

gamle glass-kupler på plass

I det gamle huset vårt, vil vi gjerne ha gamle lamper også. Det er liksom prikken over den berømte i`en. Vi har kjøpt slike glass-kupler etterhvert som vi har kommet over dem i brukbutikker og på markeder. Under flyttingen fra by til land, har vi stablet dem bort i kasser og bokser, og egentlig mistet litt oversikt over hva vi hadde. Elektrikeren er i full gang med å legge inn strøm i huset vårt om dagen, så nå måtte lampene frem. Da oppdaget vi at vi hadde mer enn nok. Det dere ser her, er et lite utvalg. 

Vi har hengt dem opp i de rommene vi ønsker å ha dem, så kan elektrikeren gjøre resten. Å, jeg gleder meg så til å kunne slå på en bryter her inne og få lys i den gamle kuppelen! 

Man kan få kjøpt nytt elektrisk utstyr til slike lamper, så man føler seg trygg mtp brannsikkerhet.

# den store koftejakten # kofter # kofteboken # kofteboken 2 # liv sandvik jakobsen # tørkestativ # nostalgi # landlig # livsstil # matnyttig # vårt lille land # diy # kjøkken # innredning # interiør # interior # jordbruk # ølologisk # strikk # strikking # reportasjer # gamle lamper #

torsdag 25. mai 2017

drivhus med mange muligheter

 Dette må vel være toppen av i dyll om man ønsker seg drivhus? Sukk sier jeg. I utgave 4 - 2017 av Lev Landlig kan du snappe opp tips til hvordan du kan bruke drivhuset ditt allsidig. Jeg har nemlig vært på besøk hos Anne Kathrine fra @annesrom - og min drivhus-drøm har i alle fall fått næring! 


"Familien fikk ei stue for sammenkomster med ny vri, egendyrkede grønnsaker - og attpåtil forlenges sommeren med flere måneder."


Agurkblomst. Har du sett det før? Du finner en stooor en i dette drivhuset til Anne Kathrine, og vi forteller deg hvordan du enkelt kan så den selv. 

# den store koftejakten # kofter # kofteboken # kofteboken 2 # liv sandvik jakobsen # tørkestativ # nostalgi # landlig # livsstil # matnyttig # vårt lille land # diy # kjøkken # innredning # interiør # interior # jordbruk # ølologisk # strikk # strikking #reportasjer #

onsdag 24. mai 2017

siden sist

Nå ble det en uønsket pause her på bloggen. Det er enkelt å si at det har vært hektisk, men det er nettopp det som har vært saken. Det har gått i ett fra morgen til kveld de siste dagene, og jeg har stupt i seng for å være opplagt til neste arbeidsdag. Og jepp, jeg har hatt det moro på jobb, så la meg ta deg med på de siste dagers hendelser. 

Ps. Dette innlegget er satt sammen med mobilbilder.

Torsdag ettermiddag pakket jeg bilen full med små trær. Hensikten var å fylle deler av stand-hallen på Vårmarknaden. Jeg hadde ansvar for dekoreringen, og trær med grønne blader er jo vårslig og fint, tenkte jeg, og brukte deler av torsdagen langs jordkanten vår. Der var det nok å ta av. I pjuskregn lasset jeg på og dro i retning Seljord for å gjøre klart i hallen. Det er kjekt med røff bil når man han er slik jobb forresten ;O) 

Hele fredagen stod jeg på stand og solgte Kofteboken 1 & 2, pratet med folk og gjorde de siste forberedelsene til det store moteshowet vi skulle gjennomføre på lørdagen. Mange av de som kom innom, hadde på seg kofter. Og det var noen veldig fine varianter, som denne mosegrønne Sagavoll strikket etter oppskrift i Kofteboken 2. Naturfarger altså... Det er så fint!

Lørdagen var det bare å stå tidlig opp og komme seg til hallen så fort som rå. Koftene som hadde hengt til utstilling i greiner under taket, skulle nå henges opp på rette kleshengere med klær fra Fretex, backstage. Der inne var det rigget klart til moteshow, og en time før det braket løs, dukket elevene fra Kvitsund opp. De gjorde seg klare i gjenbruksklær og kofter, og så gikk vi vel alle og småtrippet og ventet på at det hele skulle sette i gang. Hvor mange ville dukke opp? Vi var spendte.  Klokka 1130 begynte det å komme folk, og siden fortsatte det helt til klokka slo 1200 og jeg trykte "play" på spillelisten og musikken dro i gang. Hallen var full og i døren stod det folk som ikke fikk plass inne. Moteshowet var i gang! Jeg vet ikke om jeg er den rette til å fortelle deg om dette, det beste ville være om noen som var der kunne si hva de opplevde, men siden jeg på en måte var tilskuer selv, da elvene fra Kvitsund gjennomførte sin proffe koregrafi, sier jeg det likevel: Det var så bra, og så moro! 

 Så var det dette verdensrekordforsøket. Hadde vi fått sagt godt nok i fra i forkant? Hvor mange ville vi klare å samle ute på plassen? I kofter. Hele dagen hadde vi sett koftekledde folk som var på Vårmarknad, men vi ante ikke hvor mange som ville møte opp når det virkelig gjaldt. Det ble opprop fra scenen, folk stilte seg i rekker. Jeg også. Her like bak stod jeg og tok bilde med mobilen. Siden ble "koftedamen" ropt frem, og jeg fikk se den flotte koftekledde gjengen der fremme fra. Tellingen staret og jeg måtte løpe bak igjen. Klart jeg også ville være med! Vi måtte stå i ro, politiet kom for å se til at alt gikk riktig for seg. Ville vi sette verdensrekord? Målet var å være over 230. Kunne vi være så mange? Å jadda! Vi var 258 vi. Koftekledde, lattermilde og fargerike. Det ble verdensrekord!

 På søndag måtte vi bare opp på gården en liten tur. Det var solskinn og vårstemning der, og hadde vi ikke hatt planer denne dagen, ville jeg bare satt meg ned og tittet på utsikten og vært fornøyd med en gøy jobbehelg. Plommetrærne står i full blomst nå, og dette ble dagens instagram-bilde. Men Eva var ikke så himla lenge i paradis, og vi måtte videre. Ferden gikk ned til Grenland for at Lille (som ikke er så liten lenger) skulle få seg en liten ferie hos Besteforeldrene. Opp og ned samme dag, det går fint det. Sent på kvelden var vi oppe i bygda igjen, og jeg måtte gjøre noen forberedelser til den nye ukens første jobb. 

Mandagen kom, jeg skulle på jobb i en hvitveis eng! Ja, sånn kan dagene utspille seg for en frilans journalist. Jeg skulle ta bilder til en inspirasjonsak som vil komme i Lev Landlig til neste vår. Jeg visste om et perfekt sted. Hvitveis som tepper på skogens bunn, like ved en elv. Med meg hadde jeg en skoleelev som skulle på "jobb-skygging".

 Etter endt dag, ryddet vi på gården. Vi fikk tatt kjøkkenet og veslestua. Og jeg kunne ikke dy meg med å sette en blomsterbukett fra dagens jobb på bordet der inne. Gult og grønt sammen med hvitveisen. Så godt det var å sette sammen en bukett igjen! Gleder meg til mange slike fremover. Når kvelden kom og jeg tenkte jeg skulle spise litt middag, så jeg at dagens siste avtale var rett rundt hjørnet. Da var det bare å hive seg i bilen og kjøre for å se på et oppussingsprosjekt som trengte to nye øyne for å kunne ta de siste avgjørelsene. Det er moro å se at også andre holder på, og fint å kunne tenke på litt annet enn sitt eget uferdige hus. 

 Siden kom jeg hjem til dette...!

Jepp, jeg vet at det finnes mange store og hjemløse katter der ute, som trenger et godt hjem, men "arbeidsuhell" forekommer, og resultatet denne gangen var to små bløte jenter og to tøffe gutter. Så nå blir det liv i heimen fremover. Heldigvis har vi allerede avtalt med flere familier som ønsker seg kattunger. Ser du de? Bak ved halen en mørkegrå jente som har mammans farger i ansiktet. En sjakk-farget gutt. En liten og skjønn tigergutt og ved siden av han, en lysegrå jente. 

Tirsdagen gikk også med til reportasje-jobbing og jobb-skygging. Jeg har lyst å vise dere noen bilder fra dette oppdraget i et eget innlegg. For akkurat slike oppdrag er mine favoritt-jobber. Da lærer jeg nemlig så mye!

Onsdagen - i dag, startet jeg med et møte. Vi planlegger en morsom happening torsdag 15. juni. Kanskje du vil være med på det? Vi snakker Kofte-cruise på MS Viktoria skjønner du! På selveste og erverdige Telemarkskanalen. Det skal rett og slett bli et annerledes og morsomt kofte-visning, med noe attåt, på bøljane blå. Ferden går fra Kviteseid til Dalen, og du kan lese mer om det HER. Kanskje vi ses? Det hadde vært moro!

Ok, vi ses! I morgen skal vi være på gården. Gleder meg!

# den store koftejakten # kofter # kofteboken # kofteboken 2 # liv sandvik jakobsen # tørkestativ # nostalgi # landlig # livsstil # matnyttig # vårt lille land # diy # kjøkken # innredning # interiør # interior # jordbruk # ølologisk # strikk # strikking #