fredag 18. juli 2014

den lille leirklumpen

På gården i år er det stillestand med tanke på hammer og spiker. De får ligge mens vi bare koser oss og nyter landlivet her oppe i bakkene. Med baby og kort ferie ble det ikke anledning til mye husbygging i år, men derimot legger vi planer som jeg gleder meg til å fortelle dere om litt senere. Vi har nemlig absolutt ikke lagt arbeidsredskapen på hylla for godt! Det som blant annet er fint med det, - å ta ferie rett og slett - det er at vi får tid til å gjøre puslerier på tunet. Klippe litt plen, slå litt med ljå, plante noen blomster og i løpet av uken som kommer skal hele tre epletrær plantes! Her på gården var det en gang maaange epletrær. Vi starter i det små, men man vet jo aldri hvor ting vil ende. I går kveld tuslet jeg rundt i gummistøvlene mine og koste meg på tunet når Lille hadde sovnet. Jeg føler at denne lille plassen vår er som en leirklump. En leirklump vi skal forme. Og det gir både mening og glede. Jeg har lyst å løpe rundt og gjøre alt jeg tenker vil gjøre tunet fint, - med en gang - men som alle fornuftige og kloke mennesker vet jeg jo at dette vil ta tid. Men det hindrer meg absolutt ikke i å kose meg glugg med hver ting som blir gjort! Her står jeg midt i blomsterenga og i sommer får vi tid til å pleie den litt. Thomas er i gang med å slå ned strå og blomster med ljå. Gresset skal få ligge litt. Så skal det snus. Slik faller blomsterfrøene av og det vil bli enda flere blomster i enga neste år. Så kan jeg lage finere og finere buketter for hver nye og varme sesong! Hurra! Det er moro. Dessuten er det også verdifullt for oss å pleie kulturlandskapet på vår vesle eiendom. Dette blir vår lille yndet og stille plett på jorden. Et sted vi kan leve ut våre store interesser. Få kontakt med fortiden gjennom tradisjonelle sysler. Et sted vi syns det er godt å være og kjempe moro å forme. Den lille leirklumpen vår!

3 kommentarer:

  1. Tenk at du kan få en "leirklump" til å høres så idyllisk og koselig ut da :)
    Fortsett og kos deg du ♥

    SvarSlett
  2. Når jeg leser, er det som om jeg kan kjenne gleden og iveren din, og jeg blir glad, jeg også. Denne opplevelsen av å eie et sted hvor dere kjenner dere så 'hjemme', med så mange muligheter, et sted som fremkaller så mye arbeidslyst og så mye håp for et liv i harmoni med naturen og kulturen dere er blitt så glad i... Dere kan forme stedet deres sakte og sikkert, lik leirklumpen, som du sier, det er et nydelig bilde. Det er bare bra at det tar tid. Forventningene, arbeidet, dagene med engslått, stundene ved tømmerveggen, alt dette er del av 'det gode liv' og utgjør en skatt i seg selv, en hvileplass for sjelen og blir til erfaringer som vil hjelpe dere å ta neste skritt på veien. Alt dette vet du. Du har ro og er trygg. Jeg så en slags tavle med tekst forleden, og det sto " Husk at i dag er morgendagen du drømte om i går" Jeg vil la det synke inn, jeg trenger å bli minnet på det, stadig vekk. Det er så lett å løpe foran seg selv, i iveren etter å nå målet. Jeg sa jeg ble glad da jeg leste teksten din. Det er mest fordi jeg forstår du lever hvert øyeblikk mens du opplever det, samtidig som du og din kjære bygger fremtiden sammen. Gode hilsner Tine S.

    SvarSlett
  3. Så koselig tekst!
    Jeg skriver fra en liten hytte på Hvaler, med utedo og ikke innlagt vann. Vasket opp ute i baljer i dag. Koker vann. Alt tar lang tid. Nå er det strikking og krimlesing på hytta. Jeg er medlem av Koftegruppa og elsker alle inntrykkene jeg får. Jeg tenkte på noe i dag. Har Sverige elller Danmark samme koftetradisjon som Norge? I såfall hadde det vært morsomt å sammenligne litt. Så Nordiske kofter kan kanskje bli neste bokprosjekt?..

    SvarSlett