tirsdag 12. januar 2016

bli med på innsiden av huset

Slik så huset ut den første vinteren, da vi kun hadde lappet sammen et midlertidig tak.
Da vi kjøpte tunet her oppe i bakkene, var allerede det meste av husets innside revet ut. (Samt hele taket!) Huset skulle den gang gjøres beboelig igjen, men prosessen stoppet opp, og det var i grunn et skall vi overtok. Men det var et skall av gamle materialer, og det så vi verdien i! Men det har tatt både votter og vintrer (bokstavelig talt) før det nå endelig har begynt å skje noe her oppe. Det har vært en prosess for oss også, men nå er vi altså i gang. I den forbindelse tenkte jeg å invitere dere inn for å se hvor galt det er. Det er ikke meningen å sette skrekken i dere, men vær forberedt på sterke bilder i alle fall ;O)


"Dette, kjære lesere, skal bli vårt hjem!"

Vi trår likegodt inn i finstuen. Som i de fleste rom i huset, er det foreløpig naturlige leirgulv og luftige tømmervegger også her. Men! Det jobbes med forberedelsene til å legge gulv nå, og jeg tror det vil gjøre så mye for både motet og inntrykket når man kan spasere rundt i riktig høyde (se dørkarm) fra rom til rom. Da er det jo bare tak og vegger igjen da! hihi

 
Apropo tak og vegger. Det kan mange ganger se skikkelig galt ut, uten at det er det. Stikker man en kniv inn i disse tømmerveggene, møter man motstand. Vi kommer sannsynlig til å beholde tømmeret åpent. Dette huset er flyttet og påbygget i flere ledd, og tømmerveggene er ikke like fine hele veien. Så her inne skal det kun skrapes, pusses, tettes, og så males igjen. Jeg tror dette rommet vil bli skikkelig lunt og koselig.

Legg merke til den grønne fargen som likegodt er malt både i tak og på vegger. Dette er en slik lys grønnfarge som vi har malt med i byhuset, men bak denne fargen skjuler det seg en enda eldre versjon. Den er faktisk lyserosa! Det gjenstår enda å se hvilken farge vi velger. 

Her får dere en titt inn i en av de andre stuene. (Det tegner til å bli tre stuer i huset. Høres flott ut, sant? For jeg trenger jo ikke si at stuene blir små ;O) Nokså røft preg her foreløpig også, og her var rett og slett hele taket revet ut. Dette skal tettes igjen med tiden. Hadde jo vært fint med god høyde under taket, men her trenger vi å utnytte de kvadratmeterne som er. Over denne stuen blir det sannsynlig bad. Men den som lever får se. Det er jammen ikke lett å bestemme seg for hva som skal være hvor, selv med en gitt rominndeling. 

På kjøkkenet har det vært håndhøvlet panel på veggene. Den finnes dessverre ikke lenger, og vi skal derfor sette opp ny. Panelen som står stablet til høyre i dette bildet, skal settes opp igjen i den tredje stuen. Vi måtte ta den ned da vi skulle legge inn et par tømmerstokker i veggen. I hele huset har vi altså ét rom med original panel. Dette hjelper oss til å vite form og bredde når vi skal få tak i ny. Dimensjonen på disse panelene er ikke standard lenger, så her må vi finne andre løsninger. 

Legg merke til baksiden av panelet som står stablet mot veggen her. Tydelige spor av øks. På fremsiden er det håndhøvlet, og det gir et så "bløtt" uttrykk. Jeg husker for mange år siden, da jeg skulle prøve å forklare hva det var jeg syns var så vakkert med gamle hus:

 "De har så bløte kanter" husker jeg at jeg sa.

 I dag vet jeg at det er håndhøvlingen og slitasjen jeg tenkte på. Gamle hus har ingen skarpe kanter. Alt er avrundet og "bløtt", og det er dette jeg liker så allverdens godt! Utfordringen vår blir å gjenskape dette i nye materialer siden huset er så ødelagt. Vi har noen planer, så får vi se og håpe at vi får det uttrykket vi så veldig gjerne ønsker. 


Sånn. Da vet dere litt hva vi har å hanskes med. Bak den røffe og sjarmerende fasaden, skjuler det seg altså mange utfordringer og mye arbeid. Kanskje har vi vel godt mot...? Vi får i alle fall håpe det holder helt frem til mål. Nå er vi jo i gang og vi har trua! 

Det vil sannsynlig dukke opp mange
 "sterke bilder" i senere innlegg også. 

Jeg vet at flere av dere har ventet med oss, og er nå klare for å følge prosessen. Håper dere har lyst å henge med videre, selv om innleggene da ikke blir fullt så estetiske som jeg helst vil ha dem. 

32 kommentarer:

  1. Skal bli artig å følge med videre og, lykke til!
    Hilsen Kristin

    SvarSlett
    Svar
    1. Så gøy at du har lyst til det. Det gir oss også mot, at andre finner en verdi i prosjektet vårt. Så takk!

      Slett
  2. Dette ser jo flott ut! Da vi overtok vårt hus var det fullt av ting, etter å ha sortert nøye og tatt vare på det vi ønsket (og det var også en god del), samt gitt bort det vi kunne, gikk to store containere med til sammen 6 tonn på dynga. Og så gikk vi i gang med å rive. Det tok oss trekvart år å komme dit dere er nå :).

    Heldigvis er jeg også av typen som ser potensial. Med deres evner er jeg sikker på at vi har mye spennende innlegg i vente. Hjertelig lykke til med prosessen videre, det er tøft, men åh! så utrolig meningsfullt!

    SvarSlett
    Svar
    1. Dette her er sååå godt for å oss å lese. Det er gjort mange arbeidsslag før oss. Og folk har kommet i mål. Slike som dere! Og da kan jo ikke vi være dårligere ;O) Så tusen takk for oppmuntrende ord, Åse Marit!

      Slett
  3. Dette er meningsfylt og viktig arbeid! Jeg ønsker dere all lykke framover med renoveringa!

    SvarSlett
    Svar
    1. Det er også så godt å lese. At det er meningsfylt. For det er det jo. Vi redder et gammelt tun. En liten bit av Norges historie. Det gir mening det! :O)

      Slett
  4. Vi har også gammelt hus, men her er det plater og teppegulv og strietapeter utenpå alt det gamle. Dere slipper i alle fall å rive først. :-) Det sparer mye arbeid det også. Og vi bor i huset allerede. Jeg ser potensialet med en gang og synes det ser flott ut allerede.
    Hilsen Camilla i Harstad

    SvarSlett
    Svar
    1. Så gøy å høre at du ser potensialet. Vi har troa på at dette skal bli bra og fint til sist. Og jeg håper det ikke skal ta sååå lang tid ;O)

      Slett
  5. Dette klarer dere. Blir spennende å følge med.
    Hilsen Ellen

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for et godt puff, Ellen. Alle "heiarop" tar vi med på veien og det får motet opp. Eller holder motet oppe ;O) Så tusen takk!

      Slett
  6. Woow, dette er ikke alle som kan hanskes med, det er sikkert. Men jeg har sett alt dere har fått utrettet og den egenskapen dere har til å se hvordan ting kan bli så er jeg ikke i tvil at dere når målet :))) Tommel opp for dere to <3

    Gleder meg til å følge med :))

    Klem Bente

    SvarSlett
    Svar
    1. Å, så glad jeg blir når jeg leser slikt som dette, Bente. Tusen takk!

      Slett
  7. DAS wird noch viel ARBEIT sein
    aber wenn es fertig ist
    ein WUNDERSCHÖNES ZUHAUSE,,,,

    wünsche noch einen schönen ABEND
    bis bald die BIRGIT aus TIROL

    SvarSlett
  8. Fantastisk med slik et flott gammelt håndverk. Du har jo med deg rett mann til jobben. Gleder meg til å følge prosessen videre. Lykke til Liv:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, har jeg ikke det? Det er klart en fordel å ha en tømrer med på dette. Og når han samtidig er glad i gamle hus og byggeteknikker, så må vel dette gå bra ;O) Vi håper og tror det!

      Slett
  9. Ja dere har mye arbeid foran dere, men dere er heldige med snekkerkyndig i familien og at dere bor i nærheten. Er det noen som får det til, så er det dere. I prosjektet vårt, Huset på Kleiva, må vi leie hjelp da vi hverken har evner eller bor i nærheten (ennå ;)) Det er et nydelig tun dere har kjøpt og det kommer nok til å bli et smykke når det er ferdig så dedikerte dere er

    Takk for titten inn i prosjektet

    Lykke til videre

    SvarSlett
    Svar
    1. Vi håper så, vi håper så :O) Tunet er i alle fall vakkert syns vi, og vi håper som sagt at huset også skal bli det vi ser for oss at det kan bli.

      Slett
  10. Dere er tøffe! Lykke til! :-)

    SvarSlett
  11. Ufattelig spennende prosjekt, gleder meg til å følge med på utviklingen

    SvarSlett
    Svar
    1. Så moro at du vil det, Brit. Som jeg skrev i en kommentar lenger opp her; det er så fint for oss at andre syns det er moro å følge med på vårt prosjekt. Det gir oss liksom ekstra tro på dette. Så takk!

      Slett
  12. Dette blir spennande å fylgje. Vi har arbeidd jamnt og trutt i 2,5 år og no kan vi flytte skikkeleg inn i vårt hus i løpet av januar. Ikkje så ulikt prosjekt som de er i startgropa av. Ynskjer lukke til :-)

    SvarSlett
  13. Hei. Herlighet så fantastisk det er å lese om unge mennesker som har et mål om å ta vare på kulturen og gamle verdier.
    Jeg lurer på en ting, skal dere virkelig gjøre alt selv? Er vel meningen å ha hjelp?

    SvarSlett
    Svar
    1. Du må være en skjønn "oldemor" ;O)
      (Vet jo ikke om det er slik i virkeligheten. Hihi.)

      Vi skal gjøre veldig mye selv, siden mannen min er tømrer. Men vi leier inn folk til å gjøre det elektriske, rør osv.. Slike ting som vi ikke kan. Så kan det hende at vi i perioder tar inn en snekker også, om det trengs å være flere til å utføre en jobb, eller vi vil ha fortgang på dette, eller vi trenger motivasjonen det er å jobbe med flere samtidig. Men det vil tiden vise! Foreløpig tar vi fatt i dette selv.

      Slett
  14. Å, dette blir spennende! Jeg gleder meg virkelig... har gjort noe lignende selv med et gammalt hus i USA, foreldrene mine og. Tror det ligger litt i familien! Det er noe helt spesiell dere driver med, og nei da... bildene har en helt spesiell estetik, kanskje ikke så "pen" på en vanlig måte, men vakker likevel! Tuuusen takk for at dere dele prosessen med oss. Dette blir gøy å følge med!

    SvarSlett
    Svar
    1. Oi, i USA? Det er jo litt reisevei. Hvis du ikke bor i der selv da. Spennende!
      Gleder meg at du vil følge vårt prosjekt!

      Slett
  15. Skulle gjerne hatt deres pågangsmot, for gamle hus er så vakre! Men kjenner meg selv så godt at jeg vet det ville være et lite egnet prosjekt for meg ;) Blir gøy å følge prosessen her inne :)
    Klem fra Ingrid

    SvarSlett
  16. Så flott at gamle småbruk får nye eiere og bygdene i Vest-Telemark nye innbyggere!Ser at mye spennende, men krevende arbeid gjenstår. Når gulvene er på plass,vil det føles som om mye er gjort. Spennende å følge dere fremover!
    Hilsen ei utflytta vesttele som vet at ting tar tid.Bor selv i et 110 år gammelt og ikke helt ferdigrestaurert sveitserhus på Kolbotn i Akershus, Arnhild

    SvarSlett