mandag 18. juli 2016

en dag i slåtten

"Vi har vært med i slåtten"

I helga fikk jeg virkelig oppfrisket gode barndomsminner. Somrene på Bestemor og Bestefars gård bestod for det meste av kos, sosialt samvær, mat og sol (slik jeg huske det), men hvert år skulle også høyet inn og storfamilien samlet seg til slåtten. Vi barna hoppet i høyet, badet i elva og lekte gjemme i hesjene. Vi tok ikke store ansvaret og dermed husker jeg disse dagene med desto større og bekymringsfri glede. Lukten av det tørre høyet bringer meg tilbake til denne tiden, og i helga fikk jeg rik anledning til å mimre.

Vi tok en oss en kjøretur litt lenger opp i Vest-Telemark, og målet med turen var å besøke Lisa og Daniel Høstberger. De driver økologisk jordbruk og bruker hest i slåtten. Det ble en hel liten studiereise for oss denne dagen, og med oss hjem tok vi med en ikke så rent liten dose med inspirasjon til eget bruk. At godtfolket står med ryggen til er litt tilfeldig, her tar de nemlig en titt på de bratte jordene som etter mange år fortsatt er i bruk. 


Fascinerende å se hvordan mann og hest samarbeider i den bratte lia. 

Og det gikk radig til tider. Det tørre høyet rakes effektivt sammen. 

Nede på sletta stod høyvognene, her jobbet resten av slåttefolket, og her var barna. Blant annet vårt eget. Spesielt da jeg så bildene da vi kom hjem, kjente jeg gleden over å la han få oppleve det samme som jeg selv fikk være med på som barn. For meg har dette vært gode opplevelser som har påvirket mitt liv og min livsstil. Dette med slåtten er så naturlig og fint, godt for miljøet, for dyra, for landskapet, for helsen (!).... Jeg kunne nevnt mer ;O)

Her skapes gode barndomsopplevelser, samtidig hjalp de til med å trampe plass til mer høy. 

*Koften i sort og hvitt heter Elias og oppskrift til denne finner du i Kofteboken (1).

Trøtte og gode slåttefolk og hester som snart skal få hvile.

Får du ikke lyst å prøve? Det gjør jeg... Kanskje jeg i voksen alder må lære meg å bruke hest? Jeg må virkelig si at det frister. Det hadde passet fint med hest på gården vår også. Tiden får vise. Vi har jo en del andre ting på agendaen akkurat nå, men det er lov å drømme. Og drømmer kan realiseres... 

Oppe i grenda der Lisa og Daniel bor, holder flere av bøndene rundt landskapet åpent med dyr. Det kommer kanskje ikke særlig godt frem på bildet, men her er det bratte skråninger. Om du tar en ekstra titt på bildet, kan du kanskje skimte den vesle uteløa som ligger nede i bakken her? I utkantene av gårdene, i li og på hei, hentet de gress (vinterfôr) til dyra. Rundt på mange slike steder finner man fortsatt de gamle tømmerbygningene som ble brukt til å oppbevare høyet. 

Dere vet det jo; jeg føler nesten en ærefrykt for hvordan de holdt på. Og etter denne helga sitter jeg igjen med dette:   

"Vi fikk et lite glimt av fortiden, og både så og erfarte at slikt kan man drive i fremtiden"!

  # landlig # livslyst # interiør # levlandlig # landliglivsstil # nostalgi # tradisjon # gammelt # livsandvikjakobsen # kofter # denstorekoftejakten # kofteboken # kofteboken2 # tradisjon # livsstil # restaurering # tømmerbygning # trehus # blomster # sommereng #bygningsvern #

17 kommentarer:

  1. Hvor fint!
    I mange år har vi holdt ferie ved elven Sjoa i bygden Heidal , som har rigtig mange fredede gamle gårde. Vi har i rigtig mange år boet i et nedlagt landbrug med mange gamle laftede bygninger på tunet. Derfor nyder jeg dine dejlige billeder og drømmer mig tilbage.
    De bedste hilsener fra Danmark

    SvarSlett
    Svar
    1. Så koselig å høre om gårdsferier. Det høres kjempe koselig ut. Selv om vi nå skal bo på et slikt gammelt tun, er en av mine største feriedrømmer akkurat nå, å bo på en seter høyt til fjells. Det passer ikke i sommer, for her bygges det for fullt, men kanskje jeg får oppleve det etterhvert? Jeg har veldig lyst :O)

      Slett
  2. Dette satte gang i mine barndoms minder også.
    Hvert år da jeg var barn (mange år siden) tok vi på 3 ukers ferie til min oldemors søster og mand som hadde en gård i Enebak. (jeg er fra oslo).
    Og her var vi med til høsten på akkurat samme måte som denne du viser.
    Hver dag var jeg med Tante Emma i fjøset og melke og ordne alle de ting som var hennes domene.
    Det var den deiligste ferie i hele min opvekst.
    Desverre så måtte de jo av med gårdsbruket da de ble gamle og ikke kunne mere og de hadde ingen barn som kunne overta.
    jeg har flyttet super mange gange i mit liv..fra land til land og fra byer og nu bor vi på landet i Nordjylland.
    Her bor vi i et nedlagt landbruk men med store flotte marker omkring oss...som dog passes som moderne landbrug.
    Jeg bor sammen med min yngste datter og svoigersøn og alle vores 6 hunde og 9 katte.
    Naboens heste går på marken og det samme gjør en anden nabos langhårede kveg.
    Ja det er deiligt å bo på landet <3

    Klem fra Lisbeth i Danmark

    SvarSlett
    Svar
    1. Moro å høre om dine barndoms somre, Lisbeth. Jeg var også med Bestemor i fjøset på morgenene. De kalte meg bare "fjøsnissen". Jeg hadde på meg den blå og hvite lua til Bestefar og gikk i fjøset før alle de andre var stått opp. Kanskje har dette vært med å forme meg mer enn jeg tror?

      Nå var det ikke meningen at jeg skulle skrive mer om meg, men ved det du skrev, dukket det opp flere minner igjen. Sånn er det vet du :O)

      Koselig å høre at du fortsatt bor landlig, og får med deg noe av denne gode barndommen inn i voksen alder. :O)

      Slett
  3. Beautiful pictures and landscapes... :) Greetings from Poland!

    SvarSlett
    Svar
    1. Thank you! And I do agree that the landscape are so beautiful!

      Slett
  4. Så fina sommarbilder du delar med dig.
    Som från en tid länge sen, nostalgi.
    ~M~

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, var det ikke det? Det var det jeg også syns. Jeg ble satt mange år tilbake, og det føles så jordnært og godt.

      Slett
  5. I don't understand your language, but the picture are so nice and lovely! It's so beautiful! We say in german "entschleunigen"...I had cut my small meadow also but without the horses :-).

    SvarSlett
    Svar
    1. I´m glad you can find inspiration and joy in my blog even though you don´t understand the language. It´s not that good, but you can use the google translater. Better than nothing? :O)

      Slett
  6. For et herlig innlegg. Det bragte fram minner hos meg også. Eneste forskjellen var at her var det veldig bratt. Mine slåtteminner er fra Hedemarken, der er det som du vet, ganske flatt. men ellers stemte alt det andre.Jeg har vært med både på å slå, hesje og ta inn høyet. Jeg husker også at det bare var fint vær, og det kom nok rett og slett av at høyet måtte være tørt når de tok det inn. Kom det regn den dagen man hadde planlagt "å kjøre høy", måtte det utsettes.Jeg husker en gang det kom noen veldig mørke skyer på kvelden, da vi var nesten ferdige. Ja, vi ungene var jo på låven og tråkket/hoppet i høyet, så for oss var det bare moro. Men for gardsfolket var det ramme alvor, de ble vel rett og slett det vi kaller for stresset, i dag. Men de rakk å bli nesten ferdige, og var på vei til låven med det siste lasset da det brakte løs. Et forferdelig vær. Lasset var tungt, låvebrua var bratt og etterhvert ble den glatt av regnet. Da slet hesten med å komme opp. Det gjorde et uutslettelig inntrykk.
    Takk for at du tok meg tilbake til barndommens rike, Liv. Klem fra Berit.

    SvarSlett
    Svar
    1. Så fint å høre om dette, Berit. Jeg husker jo også bare godværet, latteren, kosen, leken... Men for de voksne var det alvor som du skriver. Helt sant. Og derfor blir jeg helt ydmyk av å tenke på hvordan det var for bonden i den tiden. Men det er jammen ikke bare bare for bonden i dag heller. Han er også avhengig av godt vær i slåtten. Forskjellen er at de har mer hjelpemidler. Dette stresset er dessverre kanskje en del av det fortsatt. Spennende å tenke på dette :O)

      Slett
  7. Så heldige dere er som fikk være med Lisa og Daniel som er tålmodige nok til å drive slåtten på gammeldags vis. Vi slo med tohjulstraktor, vendte graset med rive og kjørte inn høyet med hest vi også da vi var ferske småbrukere i Morgedal for ørten år siden. Men så gikk det som det vanligvis går - traktor, høyvender og runballepresse kom etter hvert.
    Blir spennende å følge dere på veg inn i gårdsdrømmen. Om det ikke blir firbeinte dyr, så kan det vel hende at et par bikuber kan komme etter hvert . . .?

    SvarSlett
    Svar
    1. Denne dagen ble til inspirasjon og ettertanke for oss, rett og slett. Det er jo som du sier; De er "tålmodige" nok til å gjøre det. Det er jo en grunn til at utviklingen har gått den veien det har gått, men samtidig er det så mye fint, naturlig, miljøvennlig og helse i dette. I alle fall var det flott for oss å komme dit og få et glimt tilbake i tid.

      Vi har også tenkt på bikuber :O) Spennende. Det ligger nok litt lenger frem evt, men det er spennende og kanskje nødvendig om man vil ha en god frukthage. Veldig spennende!

      Slett
  8. Hei!

    Vi gudbrandsdøler på ferie i Vest-Telemark for øyeblikket. Jeg har fulgt bloggen din en stund, og vi går selv med en gårdsdrøm i magen. Hittil på turen har vi vært i Notodden, på Dalen, gått Lårdalstigen og tatt MS Victoria fra Lårdal, og i stad kjørte vi til Rjukan. Synes det er utrolig flott i Vest-Telemark, og lurer på om jeg kan få spørre hvor dere holder til? Vi kommer ikke på besøk altså, men jeg har lurt på det tidligere, og nå som vi har litt mer oversikt over hvor ting ligger kunne det vært moro å visst sånn cirka hvor (små)bruket deres befinner seg i dette flotte landskapet.

    Abonnerer forøvrig på Lev Landlig og må legge til at jeg liker innleggene dine der svært godt.

    Med vennlig hilsen Vilde

    SvarSlett