Å pusse opp møbler er vel en av mine lidenskaper her på jord. Jeg bare liker så godt å se at gamle ubrukelige ting blir så vakre. Og fullt brukelige!!
One of the things I like a lot here in life, is to innovate old funitures. I like to see old useless things grow beautiful.
En av de første tingene jeg blogget om, da jeg startet bloggen i februar, var denne stolen. Og den har vært litt av et prosjekt skal jeg fortelle dere...
One of the first things I wrote about here on my blog, was this old chair.
Jeg tenkte det skulle bli en enkel sak. Malingen var så tykk og optimistiske meg trodde at dette skulle bli enkelt å dra av i store flak, -bare med hendene.
Men den gang ei! (For å bruke en klisjè.)
I thought it would be an easy project, but no way!
For her måtte det skrapes! Hele 16 lag med maling var det på denne stolen. Og jeg tuller ikke!
Alt fra bonderød helt innerst til hvit helt ytterst. Blå og grønn i mange versjoner i mellom der.
It was so much paint. The chair had been painted 16 times! I`m not kidding.
Måtte bruke "varmepistol" for å til slutt få den helt ren. Og så malte jeg den igjen... hihi. Vi mennesker er jo rare og da... Hvit ble "fargen" jeg valgte.
At last I got it clean and then I painted it again... (Laughing...) Peolpe do strange things...
Og så pusset jeg ned på de rette stedene. Jeg syns det er viktig, hvis man skal pusse noe vekk, at det blir på de plassene der et møbel naturlig ville bli slitt. Det er heller absolutt ikke alltid jeg pusser noe vekk, for møbler som stadig er i bruk, blir jo fort slitt av seg selv.
(Og det er jo enda kuulere! ;O)
And then I rub some of the painting of again. So the funiture shall look old and used. And it`s important to do it on the right places, I think. The places where a chair will bee worn naturally.
Under denne prosessen har jeg lært at dette rett og slett er en budalsstol. Kanskje gammelt nytt for dere, men jeg visste ikke at Budalen er en liten fjellbygd i Sør-Trøndelag.
I found out under this process that this chair are called "budalsstol". And it has been made for many years in a small village in south-Trøndelag in Norway.
Og at der har de i flere hundre år, laget denne pinnestolen på gårdene rundt i bygda.
Det er også blitt produsert slike stoler industrielt der.
Og så vidt jeg har forstått, er det fortsatt noen som lager budalsstoler på denne tradisjonelle måten der oppe. Og etterspørselen av de populære stolene er stor.
Og nå står det en hjemme hos meg også!! Jeg er heldig!
Now one of these traditional chairs are standing here in my bedroom! I`m one lucky girl! ;O)
(Jeg fikk mange spørsmål om fargekoden på vaskeservanten min i forrige innlegg og på Nib. Jeg skal finne den og legge den ut her på bloggen min i neste innlegg!!)
