Sunn ungdom i norsk natur!
Ja, det er litt sånn jeg føler meg når jeg surrer rundt i skogkanten oppe på gården. Vet ikke om jeg kan slå i bordet med hverken sunn eller ungdom, men at jeg liker meg i norsk natur, skal i alle fall være helt på det rene. Når vi er på gården, er vi automatisk mer ute. Det kan så klart ha mye med at vi foreløpig bor i en campingvogn når vi er der. Det vil bli annerledes med et hus man kan kose seg i på vindfulle og kalde dager, eller når regnet trommer ned. For innelivet er jo skikkelig kos! Men jeg håper og tror at vi kommer til å være mye mer ute når vi bor der. Her hjemme i byen, hvor vi også trives så godt, blir det hagen vi tusler rundt i. På gården har vi tunet, etterhvert hagen, og uante turmuligheter i umiddelbar nærhet. Det er det jeg liker så godt. At alt er så tilgjengelig. Å traske over jordet og kjenne at det spenner seg i leggmusklene. Ja, for det er nokså bratt dette jordet vårt. Eller ta på seg en liten tursekk med ei god niste i, og legge ut på tur i skogen eller på heia. Rett på utsiden av de fire veggene. Jeg gleder meg til å tusle ned i hagen for å hente inn litt grønnsaker til dagens middag. Eller en liten tur oppe i skråningene bak oss for å plukke inn mose til en dekorasjon eller to. Henge opp klesvasken mellom to bjørketrær. Å dekke utebordet med fin duk og porselen til kaffemat med gode venner. Og senere på kvelden ta med seg en tekopp ned foran låven for å se på solnedgangen. Ja, jeg tror jeg kommer til å være mer ute når vi bor på gården. Og det er ikke fordi jeg hverken er sunn eller sprek. Jeg tror heller det er tvert om. Her hjemme i byen, hvor jeg må kjøre eller planlegge litt mer for å komme meg på tur, så gjør jeg det alt for sjelden. Jeg er rett og slett for lat. Jeg gidder ikke, eller har ikke nok interesse av det. Så kanskje er det nettopp latskapen som driver meg? På gården ligger alt rett utenfor stuedøren (eller i alle fall det som skal bli en stuedør...), og det er så mye jeg har lyst å gjøre.
Der er ikke noget at sige til, at I glæder jer til at flytte på gården. Med al den skønne natur omkring jer. Alle de skønne ture, man kan gå. Det kunne jeg også godt tænke mig.
SvarSlettKjenner meg så igjen. Den latskapen som eg hadde når eg bodde i byggefelt. Nå er alt så tilgjengelig. Og eg slipper å gå på asfalt for å så komme til skogen. Nå er jeg i skogen bare jeg åpner døren. Og jeg er alene med naturen. Det er så fredlig, og gjør godt langt inn i sjelen å bare være her.
SvarSlettForstår godt du gleder deg, det er tross alt noe helt annet når du bare kan gå rett ut og være i fri natur. Selv har jeg jorder rett forran huset, og sjøen forran der igjen. Jeg klarer ikke annet enn å nyte både terrassen og utsikten. Gruer meg til å en gang måtte bytte utsikt, til fordel for større hus og mer lokalisert, for den tid kommer..
SvarSlettSelvfølgelig kommer du til å gå flere turer i skogen da dere flytter til gården. Det er så mye lettere når du kan gå rett ut. men du kommer helt sikkert til å være mere ute også. Det har iallfall skjedd med meg etter at vi flyttet på landet,ved fjorden, i skogen. Nå står døra oppe så fort temperaturen tillater det, og jeg går ut og inn hele tiden. Noen ganger bare for å se på utsikten og trekke inn den deilige, friske lufta. Andre ganger tar jeg en liten runde, ser på blomstene, biene og fuglene. Det er alltid noe å se og å nyte.
SvarSlettPS: Synes ikke du skal kalle deg selv "lat", det høres så negativt ut. Og jeg tror slett ikke du er lat, heller. Kanskje du kan kalle deg "bedagelig anlagt", hvis du synes du må ha en beskrivelse.